Lev Vygotskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lev Semjonovitsj Vygotskij (russisk Лев Семёнович Выготский; født 5. novemberjul./ 17. november 1896greg. i Orsja i Det russiske rike - nå del av Hviterussland, død 11. juni 1934 i Moskva) var psykolog. Han har hatt stor betydning for utviklingspsykologi og pedagogikk.

Vygotskij var en av de første psykologene som vektla mennesket som kulturvesen. Vygotskij var opptatt av den nærmeste utviklingssonen (den proksimale utviklingssone) og la grunnlaget for et sosiokulturelt læringssyn. Det er en balansegang mellom hva barnet lærer selv og hva det lærer ved assistanse.

Lev Vygotskij kategoriseres som en sosialkonstruktivist. Han var opptatt av at læringen skjer i et sosialt samspill, en interaksjon mellom individer.

Vygotskij sa at menneskets levekår påvirker dets tenkemåte, og at det er felles egenskaper i omgivelsene som gir mennesker måter å tenke og forstå hverandre på. Redskaper, både teknologiske og mentale, hjelper mennesket fremover og til å forbedre levekårene. Fellesskapet handler om at vi ved å stå sammen kan nå lenger enn ved å stå alene, og forteller at de kollektive prosessene er viktige. Behaviorister vil hevde at utvikling består av styrking av S-R-bånd, mens kognitive teorier ser utvikling som et resultat av ubalanse og gjenopprettelse av balansen. Vygotskij på sin side, mente at flere ulike utviklingsprinsipper må ligge til grunn, og at ulike prinsipper gjør seg gjeldende med ulik styrke i løpet av livet. All intellektuell utvikling og all tenkning har hos Vygotskij utgangspunkt i sosial aktivitet. Det sosiale kommer først, så det individuelle. Det individuelle er et resultat av sosialt samspill.

Verker[rediger | rediger kilde]

Antologi[rediger | rediger kilde]

  • Psykologi och dialektik, En antologi, utvalg ved Lars-Christ Hydén, Stockholm: P.A. Nordstedt & Söner, 1981 ISBN 91-1-804121-3