Hjemmeundervisning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hjemmeundervisning er grunnskoleopplæring foreldrene til barnet selv tar ansvaret for. Den skjer altså utenfor skolen. Hjemmeundervisningen skal være tilsvarende den som blir gitt i skolen. I Norge skal kommunen føre tilsyn med hjemmeundervisningen. I Europa er Strobritannia det mest liberale og Tyskland det mest restriktive landet.

I alle land ser vi to hovedgrupper: 1) konservativ, ofte kristen middelklasse, som mye gir skoleundervisning i hjemmet og 2) Unschoolere som legger vekt på barnesentrert og lite voksenstyrt opplæring (natural learning).

Det er over 1 million hjemmeunderviste elever i USA, 10-50000 i Strobritannia, ca 5000 i Frankrike, 500-1000 i Tyskland. ca 400 i Norge og 1-200 i Sverige. Antallet er voksende. Internasjonalt brukes betegnelsen «home education» mest i Europa og «homeschooling» i USA og resten av verden

Unschoolere er ofte skeptiske til betegnelsene homeschooling/home education og bruker heller betegnelsene «informal learning» og «self-regulated learning» for å understreke at opplæringen ikke skjer på skole, men heller ikke er lukket inne i hjemmet.

For å begynne med hjemmeundervisning i Norge sender foreldrene et brev til kommunen/skolen og melder om at de skal starte opp. Det er så kommunens ansvar å føre tilsyn. Det er lovlig å samarbeide om hjemmeundervisning i Norge, men dette må ikke være en skole. Det er skrevet en doktoravhandling om hjemmeundevisning i Norge^[1].

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Norsk hjemmeundervisningsforbund
• Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning - OTH
• HUN Informasjon om hjemmeundervisning

CHRISTIAN BECKS HJEMMESIDE: http://folk.uio.no/cbeck/