Mesterligaen i fotball for kvinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «UEFA Women's Cup»)
Mesterligaen for kvinner
UEFA Women's Champions League
Tidligere navnUEFA Women's Cup
IdrettFotball
Stiftet2001 (2009 I sitt nåværende format)
Region(er)Europa (UEFA)
Antall lag32 eller 40 (gruppespillet)
59 (totalt)
Regjerende mesterSpanias flagg FC Barcelona Femení (2023)
Flest titlerFrankrikes flagg Lyon (8 titler)
Offisiell nettsidewww.uefa.com/womenschampionsleague
Fotball Mesterligaen i fotball for kvinner 2023/24

UEFA Women's Champions League, også kjent som Mesterligaen for kvinner, er en årlig europeisk fotballturnering avholdt av UEFA. Turneringen begynner på sensommeren og avsluttes i mai påfølgende år.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Turneringen het fra starten i 2001/02 UEFA Women's Cup og ble avgjort med to finalekamper, en på hvert lags hjemmebane. Hver nasjonal mester kunne meldes på, og fjorårets mester fikk en ekstra. Åtte lag kvalifiserte seg fra gruppespill på ett lags hjemmebane, og spilte deretter kvartfinaler og semifinaler som dobbeltkamp.

Fra og med 2009/10 ble turneringen endret og heter UEFA Women's Champions League. Sølvvinnere i de åtte best seedede land ble med og finalen skal spilles på nøytral grunn.[1] Etter gruppespillet begynner sluttspillet med 32 lag. Lagene fra ligaene med høyest UEFA-rangering ble direkte kvalifisert til sluttspillet. Antall lag i gruppespillet og hvor mange som kvalifiserer seg kan variere fra år til år avhengig av hvor mange lag som er påmeldt/kvalifisert til turneringen. Det skal være fire lag i hver gruppe og gruppevinneren skal gå videre til sluttspillet. Færrest mulig andreplasser skal gå videre til sluttspillet.

Tabellen under viser hvordan fordelingen skjer.

Antall lag
påmeldt
Lag direkte
til sluttspill
Lag i
gruppespill
Antall grupper 2.plasser
som går videre
54 22 32 8 2
55 23 32 8 1
56 24 32 8 0
57 21 36 9 2
58 22 36 9 1
59 23 36 9 0
60 20 40 10 2
61 21 40 10 1

Fra 2011/12 ble de beste toerne fra de åtte beste landene seedet direkte inn i sluttspillet. Fra 2016/17 utvidet man til de 12 beste toerne, med klubbkoeffisient som avgjørende for hvilke lag som ble seedet rett inn i sluttspillet. Tyskland, Sverige, England, Frankrike, Danmark og Italia hadde serietoere med i hele denne perioden; Russland (konstant fra 2011 til 2020), Island, Norge, Østerrike, Tsjekkia, Spania, Skottland, Sveits, Kasakhstan og Nederland har også deltatt med toere.

Fra 2021/22 ble turneringen endret til å være mer i samsvar med turneringen for menn, med et gruppespill på høsten og separat kvalifisering for seriemestre (engelsk Champions Path) og serietoere og eller -treere (League Path). Gruppespillet skal ha 16 lag, hvorav fire er direkte kvalifisert, sju kommer fra Champions Path og fem kommer fra League Path. Antallet kamper og seedete lag vil variere ut fra hvor mange forbund som melder på lag. De to beste lagene i hver gruppe kvalifiserer seg for kvartfinale, og det er deretter utslagssluttspill mellom åtte lag.

Finaler[rediger | rediger kilde]

Sesong Vinner Resultat Finalemotstander Spillested Tilskuere
2022/23 Spanias flagg Barcelona 3–2 Tysklands flagg Wolfsburg Nederlands flagg Philips Stadion, Eindhoven 33 147
2021/22 Frankrikes flagg Lyon 3–1 Spanias flagg Barcelona Italias flagg Allianz Stadium, Torino 32 257
2020/21 Spanias flagg Barcelona 4–0 Englands flagg Chelsea Sveriges flagg Gamla Ullevi, Göteborg 0[Note 1]
2019/20 Frankrikes flagg Lyon 3–1 Tysklands flagg Wolfsburg Spanias flagg Estadio Anoeta, San Sebastián 0[Note 2]
2018/19 Frankrikes flagg Lyon 4–1 Spanias flagg Barcelona Ungarns flagg Groupama Arena, Budapest 19 487
2017/18 Frankrikes flagg Lyon 4–1 e.e.o. Tysklands flagg Wolfsburg Ukrainas flagg Valeriy Lobanovskyi Stadion, Kiev 14 237
2016/17 Frankrikes flagg Lyon 0–0
7–6 på straffespark
Frankrikes flagg Paris SG Wales’ flagg Cardiff City Stadium, Cardiff 22 433
2015/16 Frankrikes flagg Lyon 1–1
4–3 på straffespark
Tysklands flagg Wolfsburg Italias flagg Mapei Stadium – Città del Tricolore, Reggio Emilia 15 117
2014/15 Tysklands flagg Frankfurt 2–1 Frankrikes flagg Paris SG Tysklands flagg Friedrich Ludwig Jahn Sportpark, Berlin 15 117
2013/14 Tysklands flagg Wolfsburg 4–3 Sveriges flagg Tyresö Portugals flagg Estádio do Restelo, Lisboa 11 217
2012/13 Tysklands flagg Wolfsburg 1–0 Frankrikes flagg Lyon Englands flagg Stamford Bridge, London 19 278
2011/12 Frankrikes flagg Lyon 2–0 Tysklands flagg Frankfurt Tysklands flagg Olympiastadion (München), München 50 212
2010/11 Frankrikes flagg Lyon 2–0 Tysklands flagg Potsdam Englands flagg Craven Cottage, England 14 303
2009/10 Tysklands flagg Potsdam 0–0
7-6 på straffespark
Frankrikes flagg Lyon Spanias flagg Coliseum Alfonso Pérez, Getafe 10 372
2008/09 Tysklands flagg Duisburg 6-0 Russlands flagg Zvezda 05 Tysklands flagg MSV-Arena, Duisburg 28 112
1-1 Russlands flagg Central Stadium, Kazan 700
2007/08 Tysklands flagg Frankfurt 1–1 Sveriges flagg Umeå Sveriges flagg Gammliavallen, Umeå 4 128
3–2 Tysklands flagg Commerzbank-Arena, Frankfurt 27 640
2006/07 Englands flagg Arsenal 1–0 Sveriges flagg Umeå Sveriges flagg Gammliavallen, Umeå 6 265
0–0 Englands flagg Meadow Park, Borehamwood 3 467
2005/06 Tysklands flagg Frankfurt 4–0 Tysklands flagg Potsdam Tysklands flagg Karl-Liebknecht-Stadion, Potsdam 4 431
3–2 Tysklands flagg Stadion am Bornheimer Hang, Frankfurt 13 200
2004/05 Tysklands flagg Potsdam 2–0 Sveriges flagg Djurgården/Älvsjö Sveriges flagg Olympiastadion, Stockholm 1 382
3-1 Tysklands flagg Karl-Liebknecht-Stadion, Potsdam 8 677
2003/04 Sveriges flagg Umeå 3–0 Tysklands flagg Frankfurt Sveriges flagg Råsunda, Solna, Stockholm 5 409
5-0 Tysklands flagg Stadion am Bornheimer Hang, Frankfurt 9 500
2002/03 Sveriges flagg Umeå 4–1, Danmarks flagg Hjørring Sveriges flagg Gammliavallen, Umeå 7 648
3-0 Danmarks flagg Hjørring Stadion, Hjørring 2 119
2001/02 Tysklands flagg Frankfurt 2–0 Sveriges flagg Umeå Tysklands flagg Commerzbank-Arena, Frankf. 12 106

Norske spillere i finalen[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 4. juni 2023

Tilleggsinformasjon: † = spilleren kom inn som innbytter

Årstall Navn Lag
2023 Ingrid Syrstad Engen Barcelona
2023 Caroline Graham Hansen Barcelona
2022 Ada Hegerberg Lyon
2022 Caroline Graham Hansen Barcelona
2021 Caroline Graham Hansen Barcelona
2021 Guro Reiten Chelsea
2020 Ingrid Syrstad Engen Wolfsburg
2019 Ada Hegerberg Lyon
2018 Caroline Graham Hansen Wolfsburg
2018 Ada Hegerberg Lyon
2017 Ada Hegerberg Lyon
2016 Ada Hegerberg Lyon
2010 Ingvild Stensland Lyon
2010 Isabell Herlovsen Lyon
2007 Lise Klaveness Umeå

Norsk deltagelse[rediger | rediger kilde]

Listen viser hvilke norske lag som deltok, hvor langt i turneringen de kom og hvilket lag de spilte mot i siste kamp.

År Norsk lag Runde Motstander
2022/23 Brann Andre kval.runde Rosengård
Rosenborg Andre kval.runde Real Madrid
2021/22 Vålerenga Andre kval.runde BK Häcken
Rosenborg Første kval.runde Gruppespill (2.-plass bak Levante)
2020/21 Vålerenga Sekstendedelsfinale Brøndby
LSK Kvinner Åttendedelsfinale Wolfsburg
2019/20 LSK Kvinner Kval. gruppespill Gruppespill (2.-plass bak Anderlecht)
2018/19 LSK Kvinner Kvartfinale Barcelona
Avaldsnes Sekstendedelsfinale Lyon
2017/18 LSK Kvinner Åttendedelsfinale Manchester City
2017/18 Avaldsnes Sekstendedelsfinale Barcelona
2016/17 LSK Kvinner Sekstendedelsfinale Paris SG
2016/17 Avaldsnes Sekstendedelsfinale Lyon
2015/16 LSK Kvinner Åttendedelsfinale Frankfurt
2014/15 Stabæk Sekstendedelsfinale Wolfsburg
2013/14 LSK Kvinner Sekstendedelsfinale Malmö
2012/13 Stabæk Åttendedelsfinale FCF Juvisy
2011/12 Stabæk Sekstendedelsfinale Malmö
2010/11 Røa Åttendedelsfinale Zvezda 2005 Perm
2009/10 Strømmen Kvalifisering Everton
2009/10 Røa Kvartfinale Potsdam
2008/09 Røa Andre kval. runde Gruppespill
2007/08 Kolbotn Andre kval. runde Gruppespill
2006/07 Kolbotn Semifinale Umeå
2005/06 Røa Kvalifisering Valur
2004/05 Trondheims-Ørn Semifinale Potsdam
2003/04 Kolbotn Kvartfinale Malmö
2002/03 Trondheims-Ørn Kvartfinale Hjørring
2001/02 Trondheims-Ørn Kvartfinale HJK Helsinki

Toppskårere[rediger | rediger kilde]

Toppskårer etter sesong[rediger | rediger kilde]

Toppskårertittelen blir utdelt til spilleren som skårer mest mål i hele turnering, inkludert kvalifiseringsrunder. Islandske Margrét Lára Viðarsdóttir har vunnet tittelen tre ganger.[2] Norske Ada Hegerberg ble den første kvinnelige spilleren til å score 15 mål på én sesong.[3]

Sesong Spiller (Klubb) Mål
2022–23 Ewa Pajor (Wolfsburg) 9
2021–22 Alexia Putellas (Barcelona) 11
2020–21 Jenni Hermoso (Barcelona)
Fran Kirby (Chelsea)
6
2019–20 Vivianne Miedema (Arsenal)
Emueje Ogbiagbevha (Minsk)
Berglind Björg Þorvaldsdóttir (Breiðablik)
10
2018–19 Pernille Harder (VfL Wolfsburg) 8
2017–18 Ada Hegerberg (Olympique Lyonnais) 15
2016–17 Zsanett Jakabfi (VfL Wolfsburg)
Vivianne Miedema (FC Bayern München)
8
2015–16 Ada Hegerberg (Olympique Lyonnais) 13
2014–15 Célia Šašić (1. FFC Frankfurt) 14
2013–14 Milena Nikolić (ŽFK Spartak) 11
2012–13 Laura Rus (Apollon Limassol) 11
2011–12 Camille Abily (Olympique Lyonnais)
Eugénie Le Sommer (Olympique Lyonnais)
9
2010–11 Inka Grings (FCR 2001 Duisburg) 13
2009–10 Vanessa Bürki (FC Bayern München) 11
2008–09 Margrét Lára Viðarsdóttir (Valur) 14
2007–08 Vira Dyatel (Zhilstroy-1 Kharkiv)
Patrizia Panico (ASD CF Bardolino Verona)
Margrét Lára Viðarsdóttir (Valur)
9
2006–07 Julie Fleeting (Arsenal LFC) 9
2005–06 Margrét Lára Viðarsdóttir (Valur) 11
2004–05 Conny Pohlers (1. FFC Turbine Potsdam) 14
2003–04 Maria Gstöttner (SV Neulengbach) 11
2002–03 Hanna Ljungberg (Umeå IK) 10
2001–02 Gabriela Enache (FC Codru Anenii Noi) 12

Toppskårere gjennom tidene[rediger | rediger kilde]

Oppdatert etter sesongen 2021/22.[4] Spillere i uthevet skrift er aktive per 2022.

Nr. Spiller Mål Klubber
1 Flagget til Norge Ada Hegerberg 59 Stabæk, 1. FFC Turbine Potsdam, Olympique Lyon
2 Flagget til Tyskland Anja Mittag 51 1. FFC Turbine Potsdam, FC Rosengård, Paris Saint-Germain, Wolfsburg, FC Rosengård
3 Flagget til Tyskland Conny Pohlers 48 1. FFC Turbine Potsdam, 1. FFC Frankfurt, Wolfsburg
4 Flagget til Frankrike Eugénie Le Sommer 47 Olympique Lyon
5 Flagget til Brasil Marta 46 Umeå IK, Tyresö FF, FC Rosengård
6 Flagget til Frankrike Camille Abily 43 Montpellier, Olympique Lyon
7 Flagget til Sverige Lotta Schelin 42 Olympique Lyon, FC Rosengård
8 Flagget til Østerrike Nina Burger 40 SV Neulengbach
8 Flagget til Skottland Kim Little 40 Hibernian, Arsenal
10 Flagget til Sverige Hanna Ljungberg 39 Umeå IK

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Women's Champions League launches in 2009 fra UEFA den 11. desember 2008.
  2. ^ «Rus tops scorers' table». UEFA. 23. mai 2013. Besøkt 26. mai 2013. 
  3. ^ Aas, Odd Inge (24. mai 2018). «Ada Hegerberg slo rekord i Champions League-finalen». Aftenposten. Besøkt 24. mai 2018. 
  4. ^ UEFA.com (21. mai 2022). «Hegerberg reigns as all-time top scorer». UEFA.com (engelsk). Besøkt 22. mai 2022. 

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ingen tilskuere tillatt grunnet Koronaviruspandemien
  2. ^ Ingen tilskuere tillatt grunnet Koronaviruspandemien

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]