Reggio Emilia
| Reggio Emilia | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
|
|
|||||
  |
|||||
| 44°42′0″N 10°38′0″ØKoordinater: 44°42′0″N 10°38′0″Ø | |||||
| Land |  Italia |
||||
| Region |  Emilia-Romagna |
||||
| Provins | Reggio Emilia | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | reggiani | ||||
| Tilstøtende kommuner | Albinea, Bagnolo in Piano, Bibbiano, Cadelbosco di Sopra, Campegine, Casalgrande, Cavriago, Correggio, Montecchio Emilia, Quattro Castella, Rubiera, San Martino in Rio, Sant'Ilario d'Enza, Scandiano | ||||
| Areal | 231 km² | ||||
| Befolkning | 159 809 (2006) | ||||
| Bef.tetthet | 692 innb./km² | ||||
| Høyde | 58 moh | ||||
| Postnummer | 42100 | ||||
| Telefonprefiks | 0522 | ||||
| ISTAT-nummer | 035033 | ||||
|
|
|||||
Reggio Emilia er en by i provinsen Reggio Emilia i regionen Emilia-Romagna i det nordlige Italia med 141 383 innbyggere. Byen ligger på sletten nord for Apenninene. Elven Crostolo renner gjennom byen.
Reggio Emilias barnehagefilosofi [rediger]
Byen er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi, som den har utviklet i løpet av de siste 35 årene.
De fleste barnehagene i Italia og Reggio Emilia ble etter 2. verdenskrig drevet i privat regi, de fleste av den katolske kirken. I Reggio Emilia begynte kommunen å overta barnehagedriften i 1963. Etter hvert så en at barnehagene var en viktig del av barns utdanning og begynte systematisk med å legge grunnlaget for dagens Reggio-filosofi. Grunnleggeren var barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi, barnehageleder i Reggio fra slutten av 60-tallet og fram til 90-tallet.
Den grunnleggende filosofien er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine, og kompetente, nysgjerrige voksne. Barnet har alle muligheter for utvikling boende i seg. Pedagogens rolle er å legge til rette for mest mulig utvikling, la barnet få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene.
Det er viktig å holde barnets spørsmål, hypoteser og teorier levende, samtidig som man studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i verden på. Et verktøy i denne sammenheng er pedagogisk dokumentasjon. Dokumentasjon bidrar til å synliggjøre arbeidet til barna og den pedagogiske praksisen.
 |
Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt – om og om igjen – og vi gjør oss synlige for oss selv |  |
| – Hillevi Lenz Taguchi | ||
I barnehagene i Reggio Emilia jobber barna med ulike prosjekter. Dette er en arbeidsmåte der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet.
|
Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man | |
| – Loris Malaguzzi | ||
Arbeidet i Reggio Emilia er ikke noe en kan kopiere og ta over, men man kan inspireres av grunntanken og filosofien, og utvikle den i sin egen sammenheng og ut fra egne forutsetninger.
Inspirasjon fra Reggio Emilia har vært viktig for svært mange som arbeider med barn, pedagogikk og kunstfag i Norden gjennom snart 30 år.
 |
Commons: Municipio di Reggio Emilia – bilder, video eller lyd |
Denne Italiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 20. sep 2009 kl. 22:02 (CEST)
