Bor (redskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snekker med håndholdt borvinde, Tennessee i 1942
Bor for forskjellige materialer: A - Metallbor, B - Trebor C - Betongbor D - Sentrumsbor for tre, E - Universalbor for metall og betong F - Blikkbor G - Universalbor for metall, tre og plast Typer boraksel: 1, 2 - Sylindrisk aksel, 3 - SDS-pluss aksel 4, 5 - Utvendig 6-kantet 6 - Sylindrisk aksel med tre faser 7 - 1/4 tomme sekskantskaft (for bitsholder)

Bor er et redskap for å lage runde hull i trevirke, metall, plast, betong, stein og andre faste materialer. Ordet bor kommer fra norrønt borr, men skrives med én r, både på bokmål og nynorsk.

[1][2]Materialet i boreverktøyene er tilpasset materialet som skal bearbeides. For metall er det mest vanlig å bruke et koboltlegert hurtigstål (HSS-E) eller for rustfritt stål et bor med titanbelegg. Utformingen av boret er også forskjellig for et trebor, metallbor og et murbor.

Boring i tre[rediger | rediger kilde]

Trebor som brukes i en manuell borvinde eller boremaskin er vanligvis utformet som en skrue som ender i to horisontale og to vertikale kniver. De vertikale skjærer langs kanten av hullet, mens de horisontale skjærer løs det som skal fjernes. Nedenfor disse stikker det frem en liten, konisk skrue som ender i en spiss. Den sørger for presis plassering av hullets midtpunkt, og at boret blir trukket innover i treverket. Flisene blir transportert ut av hullet av skruen.

Boret er opprinnelig konstruert for at en håndverker skulle klare å bore med håndkraft. men er også i bruk i maskiner til trearbeid. Bordiameteren ble i Norge tidligere oppgitt i tommer, i likhet med hva som var gjengs for trelast og spiker. Målesystemet er nå omlagt til metriske enheter. Kjeftene på gamle borvinder var laget slik at de grep rundt enden av borskaftet, der tverrsnittet var firkantet. Gamle bor kan derfor ikke brukes i det samme utstyret som nyere bor med rundt skaft. På lave omdreininger er faren for varmgang minimal, også ved bruk av boremaskin.

Boring i metall[rediger | rediger kilde]

Det finnes forskjellige typer bor som er tilpasset ulike metaller. Bor for harde materialer egner seg ikke alltid for boring i myke materialer og omvendt.[3]

Skal man bore det hull med stor diameter er det smart å forbore med et mindre bor eller bruke et kjernebor.

Borer man i et hardt metall er det smart å bruke skjærvæske, pasta eller skum. Dette kjøler ned selve boret slik at man ikke overoppheter det, noe som videre bidrar til at spissen holder seg skarp lenger.[3]

Boring i betong[rediger | rediger kilde]

Ved boring i betong eller stein trenger man verktøy som er beregnet for dette som en slagbormaskin eller en borhammer. Slagbormaskinen fungerer godt når du skal bore i murstein eller lettere betong, mens borhammeren er et bedre valg når du skal bore i hardere betong og stein. Det finnes forskjellige typer bor som er tilpasset ulike materialene.[4]

Det smart å bruke skjærvæske, pasta eller skum. Dette kjøler ned selve boret slik at man ikke overoppheter det, noe som videre bidrar til at spissen holder seg skarp lenger. Vann kan også benyttes.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vanlige skrivefeil: b – Korrekturavdelingen.no «bore, ikke borre (i betydningen ’lage eller utvide et hull et hull’: bore en brønn, bore hodet ned i puten osv.)»
  2. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 5. mai 2020. «bor m., n1 (norrønt borr) redskap til å bore hull med kjernebor, spiralbor» 
  3. ^ a b Würth. «Boring i metall: Dette må du vite». www.wuerth.no (norsk). Besøkt 30. januar 2024. 
  4. ^ a b «Bore i betong – slik lykkes du med betongboringen din». https://www.staypro.no. Besøkt 30. januar 2024.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]