Meteora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rousanouklosteret
Klosteret Agiou Stephanou er bebodd av nonner.
Varlaámklosteret

Meteora (gresk: Μετέωρα, «hengende i luften»)[1] er et av de største og det aller viktigste kompleksene til de gresk-ortodokse klostre i Hellas, nest etter klosteret på Athos. [2] De seks klostrene lokalisert i nordvestlige enden av sletten i Thessalia i Hellas i nærheten av elven Pineios og fjellet Pindos og den nærmeste byen er Kalambaka. Klostrene er bygget på høye naturlige klipper av sandstein. Jordskjelv har med tiden skapt loddrette sprekker i de opp til 400 meter høye klippene. [3] Klostrene ble en del av UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv i 1988 under kriteriene I, II, IV, V og VII.[4][5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Theopetra-grottene 5 km sør for Meteora hadde bosetning på 4000-tallet f.Kr.[6] De eldste kjente menneskeskapte strukturer er funnet innenfor en forhistorisk grotte i sentrale Hellas, i henhold til det greske kulturdepartement. Strukturen er en steinmur som blokkerte totredjedeler av ankomsten til Theopetra-grotten ved Kalambaka i nordenden av sletten på Thessalia. Den ble reist for rundt 23 000 år siden, antagelig som beskyttelse mot kalde vinder. Denne tiden tilsvarer den kaldeste perioden i den siste istiden.[6] Den har vært arkeologisk undersøkt siden 1987 og grotten er velkjent blant paleontologer da den ble benyttet og var bebodd uavbrutt fra paleolittisk tid (eldste steinalder) og framfor, det vil si for 50 000 til 5000 år siden.[7]

800-tallet flyttet en gruppe meget dedikerte asketiske eremittmunker opp til oldtidens tårn. De var de første menneskene som bosatte Metéora. De levde i hulrom og sprekker i fjelltårnet, en del nådde 550 meter over sletten. Den største høyden, kombinert med brattheten til klippeveggene, holdt alle unntatt de mest dedikerte besøkende unna. Innledningsvis førte eremittene et liv i ensomhet, kom kun sammen på søndagene og særskilte religiøse dager og ba sammen i et kapell som ble bygd ved foten av et berg kjent som Dhoupiani. Så tidlig som på 1000-tallet er det antatt at eremittmunker levde i hulene og sprekkene i berget. [2]

Den nøyaktige datoen for etableringen av klostrene er ikke kjent.[3] Ved slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet hadde et uutviklet kloster kalt Skete av Stagoi formet seg, sentrert rundt den fortsatt eksisterende kirken til Theotokos («Guds mor»).[2] Ved slutten av 1100-tallet hadde et asketisk samfunnet flokket seg til Meteora. Da de tyrkiske muslimene økte angrepene på det bysantinske riket på 1300-tallet ble klostrene på halvøya Athos beleiret av tyrkerne. Da munkene hadde hørt om fjellskogen i sentrale Hellas, forlot Athanasius Koinovitis sammen med to andre munker Ivironklosteret på Athos i 1344 for å finne et nytt hjem. De fant de utilgjengelige bergtårnet Meteora som ville tjene som et ideelt tilfluktssted og beskyttelse mot muslimske angrep. De bosatte seg på toppen av et berg kalt Stylos («søyle»).[3] I tiden fra 1356 til 1372 grunnla han det store Meteoronklosteret på den brede berghyllen. Den var perfekt for munker i urolige tider og de hadde fullstendig kontroll over ankomsten til klosteret. Den eneste ankomsten var å klatre en lang stige som munkene kunne trekke opp om de følte seg truet.

Ved slutten av 1300-tallet ble det bysantinske rikets 800 år lange styre over nordlige styre over nordlige Hellas økende truet av tyrkiske angripere som aktet å legge den fruktbare sletten i Thessalia under seg. Munker som trakk seg vekk fra den tyrkiske okkupasjonen søkte blant annet til den utilgjengelige fjellsøylen Meteora og mer enn tyve klostre ble bygget fra 1300-tallet.[2]

I 1517 bygget Nektarios og Theophanes klosteret Varlaám som eide, ble det hevdet, fingeren til den hellige Johannes og skulderbladet til den hellige Andreas.

Ankomst til klostrene var opprinnelig og helt bevisst gjort vanskelig. Det krevde enten lange stiger bundet sammen eller store nett som heiste opp både varer som folk. Det krevde håndfast tro da tauene ble erstattet, ble det sagt, kun «når Herren lot dem bryte».[8] I ordene til UNESCO: «Nettet som de uforferdete pilegrimene ble heist opp vertikalt langs den 373 meter høye klippen hvor Varlaámklosteret dominerte dalen, symboliserer skjørheten til en tradisjonelt levevis som er truet av utryddelse.»[9][10] På 1920-tallet ble det derimot gjort endringer og trappetrinn ble hogget inn i fjellet, noe som gjorde det mulig å komme opp via en bro nedenfra. [3]

Av de opprinnelig 24 klostrene gjenstår det i dag seks:[3]

  • Store Meteoronklosteret (or Transfigurasjonens kloster)
  • Varlaámklosteret
  • Sankt Stephanos-klosteret (kvinnekloster)
  • Den hellige treenighetens kloster
  • Sankt Nikolas Anapafsas Monastery
  • Rousanouklosteret (kvinnekloster)

Fire består av munker og to av nonner. Hver av klostrene har færre enn 10 beboere. De er i dag også turistattraksjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andre tolkninger er «ventende i luften» eller «i himmelen over», etymologisk beslektet med ordet metoritt; jf. «meteor (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ a b c d Sofianos, D.Z. (1991): «Metéora» i: Holy Monastery of Great Meteoro.
  3. ^ a b c d e «Meteora», Orthodoxwiki
  4. ^ The Criteria for Selection, UNESCO
  5. ^ Meteora, UNESCO
  6. ^ a b Facorellis, Y.; Kyparissi-Apostolika, N. & Maniatis, Y. (2001): «The cave of Theopetra, Kalambaka: radiocarbon evidence for 50,000 years of human presence» i: Radiocarbon 43 (2B), s. 1029-1048
  7. ^ Lorenzi, Rossella (5. april 2010): Oldest Man-Made Structure Found in Greek Cave, DiscoveryNews, arkivert via Archive.org
  8. ^ Jeffries, Barney: [http://travelwithachallenge.com/Greece-Meteora.htm Meteora: Greece's spiritual pinnacles, «suspended in the air»!
  9. ^ Further into Greece…, inkluder også store bilder av stedet
  10. ^ Meteora World Heritage Site, inkluderer også kart

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]