Jordens tidsaldre
Denne artikkelen gir en oversikt over jordens tidsalder. Tiden siden jordens dannelse for ca. 4,6 milliarder år siden deles av geologer inn i forskjellige tidsavsnitt. De lengste av disse heter eoner, som i sin tur deles i æraer, disse igjen i perioder, epoker og aldre.
Den grenen av geologien som forsker på jordens tidsavsnitt, heter stratigrafi. Inndelingen tar utgangspunkt i ulike forhold, som ledefossiler, bergarter, lagdeling m.m. Likevel er enhver inndeling i diskrete tidsavsnitt til en viss grad bygget på vilkårlige overenskomster, i og med at alle overganger i naturen er flytende.
Derfor vil man også finne ulike tidsangivelser for slutt- og starttidspunktene for de enkelte tidsavsnittene. Tidspunktene som er lagt til grunn i den følgende figuren og i andre artikler i Wikipedia, er de som Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi har vedtatt i 2004. De fleste av disse har feilmarginer på to til fire millioner år.
Jordens tidsavsnitt [rediger]
Eonene er arkeikum, som varte fra jordens dannelse til 2,5 milliarder år før nåtid, proterozoikum (2500–542 millioner år siden) og fanerozoikum (542 millioner år siden til i dag). Arkeikum og proterozoikum slås ofte sammen under betegnelsen prekambrium.
Æraene som fanerozoikum inndeles i, er jordens oldtid (paleozoikum, 542–251 millioner år siden), jordens mellomalder (mesozoikum, 251–66 millioner år siden) og jordens nytid (kenozoikum, 66 millioner år siden til i dag).
Periodene i jordens oldtid er kambrium, ordovicium, silur, devon, karbon og perm. Periodene i jordens mellomalder er trias, jura og kritt. Periodene i jordens nytid er paleogen og neogen.
Epokene i paleogen er paleocen, eocen og oligocen. Epokene i neogen er miocen, pliocen, pleistocen og holocen.
Geologisk tidsskala [rediger]
Utdypende artikkel: Geologisk tidsskala
