Diskusjon:Tid

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen Tid er del av underprosjektet Astronomi, som søker å øke antall artikler relatert til astronomi og å utbedre kvaliteten på nye og eksisterende artikler så mye som mulig. Om du ønsker å bidra kan du for eksempel redigere denne artikkelen, foreslå endringer eller besøke prosjektsiden hvor du kan slutte deg til prosjektet og se en liste over oppgaver som bør gjøres. Har du spørsmål kan disse stilles på diskusjonssiden til prosjektet.
C-nivå Denne artikkelen har av prosjektet blitt vurdert til å være på nivå start på kvalitetsskalaen.(Merk at prosjektets standarder kan avvike noe fra øvrige slike vurderinger på Wikipedia.)
Topp Denne artikkelen er av prosjektet vurdert til å være av topp prioritet innen sitt emne.

Mer informasjon om artikkelen

  1. C-nivå Denne artikkelen er på start-nivå. Det vil si det er en artikkel under utvikling, som er langt fra komplett og som mangler pålitelige referanser. Hvis du vet noe om dette emnet kan du hjelpe Wikipedia med å utvide den eller foreslå endringer.
  2.  Denne artikkelen er av topp prioritet, det vil si artikkelen må være med i alle utgaver av Wikipedia.
  3.  Sidevisningsstatistikk for denne artikkelen:

Hinsides tid og rom[rediger kilde]

"Likevel vet vi at verden er den samme også etter menneskenes død, men verden eksisterer da bare som et mørkt og tomt rom" Slutter solen å lyse når det ikke finnes mennesker? Hvordan var verden før mennesket? Hvis tid er en målenhet på bevegelse så vil muligens begrepet bli borte uten menneskelig bevissthet, men alle fenomen vi baserer begrepet på vil fortsette nøyaktig som før. Dvs, atomer fortsetter å ha svingninger, planeter fortsetter å gå i bane, solen fortsetter å lyse og det lyset bruker like lang 'tid' på å nå jorden. Noe annet kan vel bare fungere hvis vi forutsetter bevissthet som premiss for tings eksistens, og at den menneskelige bevissthet er unik.

Se også[rediger kilde]

Hører virkelig disse tre til under "Se også"?

  • Tid i ingeniørsvitenskap og praktisk fysikk
  • Tid i filosofi og teoretisk fysikk
  • Hvordan man sier tid på engelsk

De to første burde vel være en del av denne artikkelen, og hva skal den siste bety? --forteller 15. apr 2007 kl. 21:53 (CEST)

Enig. Dette har ikke noe her å gjøre. Jeg har fjernet dem. Arnekle 20. mai 2007 kl. 19:41 (CEST)[svar]

Sitater[rediger kilde]

Er det ikke litt for mange sitater? Og ingen av dem peker til noen kilder.. --forteller 15. apr 2007 kl. 21:53 (CEST)

Jeg er helt enig. Sitater uten kilde har liten verdi, spesielt når de er fulle av språkfeil, som det siste. Clutterbuck

Opprydding[rediger kilde]

Artikkelen er ganske ok, men trenger opprydding og utbygging , særlig seksjonen Tid#Tidsmåling, der også sekunddefinisjonen bør oversettes til norsk. Wolfmann 3. aug 2007 kl. 13:45 (CEST)

Siste innleggers bidrag[rediger kilde]

Jeg legger innlegget her. Virker vel argumentativt uten at det får støtte i referanser. Bjørn som tegner 7. jan 2011 kl. 23:02 (CET)

Ved 0% energi vil tiden stå stille (0) og ved 100% energi vil tidsbeveglsen være 100%.

0% energi = det absolute null punkt, 0oK, -273,15oC, da vil det være så kaldt at beveglses enrgien til et objekt vil opphør og objektet vi stå stille. Dermed vil tidsbeveglsen også opphøre, men kun i forhold til objektet. Vi vil kun ha den potensielle enrgie. Dette vil ikke påvirke tidsbeveglsen til objektet, fordi objektet er ikke påvirket av noen form for energi (kraft) . 100% energi = 300000 km/s (lysetshastighet) regnes som den høyest hastigheten mulig og oppnå. Selv om varme ikke har noe begrenset måleskala fra 0oC og oppover vil et objekt til slutt bli så varmt at det beveger seg i 300000km/s (atom nivå) og det vil da ikke kunne akslerere mer (bli varmere). Derfor er dette 100% energi. Det er bevist at jo fortere et objekt beveger seg, jo tregere blir tidsbeveglsen (hastigheten som tiden påvirker objektet på i forhold til et normalt stillestående objekt) i forhold til en observatør som er stillestående. Derfor vil tidsbeveglsen være lik 100% for det bevegende objektet ved 300000km/s. Det vil si at ved lysetshastighet vil en tidsenhet for det bevegende objektet innholde en ubegrenset(uendelig) mengde med tid i forhold til et normalt stillestående objekt.

Tidensvesen og energiensvesen er tilsynelatende to svært like.

Tidsbeveglse vil frem stå som en linejær graf. Fordi at ”hastigheten” til tiden er faktisk proposjonal til energien et hvilket som helst objekt krever for og bevege seg i 300000km/s. Tidsbeveglsen blir høyerer jo treger et objekt beveger seg. Men i det øyblikk et objekt slutter og bevege seg vil også tid slutte og dermed opphøre. Vis et objekt reiser i en konstat fart på 300000km/s vil tidsbeveglsen være normal i forhold til objektet. Men objektets tidsbeveglse vil virke stille stående i forhold til objekter som ikke reiser i 300000km/s. Fordi en tidsenhet vil innholde en ubegrenset menge med tid i forhold til et normalt stillestående objekt. Og dette fører til ilklusjonen om at tiden stopper for et objekt som reiser med lysetshastighet. Men ved deakselrlasjon vil tidsbeveglsen ”ta igjen” objektet og den tiden som objektet har ”mistet” i forhold til normalt stillestående objekter vil bli returnert. Derfor vil altså et objekt som er så nærme som mulig det absolute nullpunkt ha den høyeste tidshastigheten. Men i det øyblikket beveglsesenergien opphører vil altså tidsbeveglsen også opphøre.

Begrensninger: Ingen av disse tilstandene er mulig den dag i dag. Ved 0oK vil vil det si at det ikke finnes mer energi, i hele universet. Vis vi da legger sammen 1. og 2. termodynamiske lov vil det til si at omgivelsene til dette objektet vær lik 0oK og dens omgivelser vil ha samme kriterier og da ville hele universet være fryst ned og tidsbeveglsen ville soppet helt og det vil være slutten på tiden. Ved det absolute null punkt ville volumet til massen i universet vært lik 0 og universet ville kollapset. Ved lysetshastighet vil et objekt ha evig mass, dette forekommer av at masse i beveglse og energi er det samme. Fordi vis lysetshastighet er absolut vil objektet kunne absorbere en ubegrenset menge energi uten og øke hastighet. Dette vil føre til at det vil være en ubegrenset mengde med energi som er i boende i massen. Jo større hastighet et objekt har jo mindre volum vil objektes masse ha pga kreftene som påvirker objektet, et objekt vil i lystetshastighet ha 0 volum.

1. Tidslov : Tid og energi er proposjonale. 2. Tidslov : En tidsenhet vil innholde en varierende mengde med tid. (Tidsbeveglsen vil være konstant for det enkelte objekt og vil kun froandres for observatøren uten for objektes referanse rammen.)

For et stillestående objekt vil den høyeste tidsbeveglsen være tilsvarende lik 300000km/s. Dette vil ikke gjelde for objektet som beveger seg. Så man vil ikke stoppe tiden for det bevegende objektet, men for det stillestående objektet vil det se ut som tiden har stoppet fordi en tidsenhet vil innholde en uendelig mengde tid, i likehet med at masse vil innholde uendelig energi. Så en tidsenhet i 300000km/s vil tilsvare en uendelig mengde med tid for et stillestående objekt.

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2017 kl. 17:58 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. sep. 2017 kl. 12:20 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. jul. 2018 kl. 20:20 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. mar. 2021 kl. 02:24 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. jun. 2021 kl. 10:38 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. jan. 2022 kl. 10:37 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Tid&oldid=22158942»