Radiostyrt ur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Radio­styrt armbånds­ur med sol­celler og opplad­bart batteri; stål­lenke, urkasse i stål og kunst­stoff; vekt: ca. 100 g. LCD-skjermen viser det japanske tegnet for ukedagen onsdag og dagen 25. En euro­peisk ver­sjon kostet rundt NOK 2000 i 2009 (Casio WVA-430).
Junghans MEGA 1 (1990).

Et radiostyrt ur må ikke forveksles med et atomur. Egentlig er det et ur som stiller seg inn etter tidssignaler[1] som sendes ut fra én eller flere radio­stasjoner som igjen er til­knyttet atomur. Tids­signalene mottas gjerne én eller flere ganger hver natt. Resten av tiden styres uret av et enkelt kvarts-urverk (typiske feil: ±1 sekund ved minst ett godt radio­mottak i døgnet, ±15 sekunder pr. måned uten radio­mottak). Så lenge uret mottar radio­signaler, har man et ur som man ikke trenger å bekymre seg for skal gå feil, men ikke noe 100 % nøyaktig atomur. Et radiostyrt ur vil ikke trenge å stilles når det først er stilt riktig (unntatt når man skifter tidssone), og det vil automatisk stille seg om når det skiftes til eller fra sommertid. Slike ur finnes i flere størrelser, også som armbåndsur. Enkelte av disse drives av solceller og et oppladbart batteri (et fullt opp­ladet batteri kan typisk holde et ur i drift i inntil fem måneder uten ytterligere tilførsel av lys). Casio, Citizen og Junghans er blant dem som produserer slike ur. Det behøver ikke koste mer enn et litt avansert vanlig ur.

I julekatalogen sin for 1983 lanserte Heathkit[2] en av de første radio­styrte klokkene for vanlige forbrukere, bord­klokken «GC‑1000 Most Accurate Clock»[3] (virket i hele Nord‑Amerika, Mellom‑Amerika og den nord­ligste delen av Syd‑Amerika samt på Hawaii, Grønland og den vestre delen av Island).
I 1990 kom Junghans med verdens første radiostyrte armbåndsur, MEGA (analogt) og MEGA 1 (digitalt), (virket bare i Europa).

I Europa lytter radiostyrte ur på minst én av de to radio­stasjonene:

I Norge bør signalene kunne mottas i hvert fall så langt nord som i Bodø. De kan også mottas i ReykjavíkIsland.

Tilsvarende radiostasjoner finnes også i andre land, bl.a. USA (WWVB, 60 kHz, 70 kW (nær Fort Collins, Colorado)), Japan (JJY, 40 kHz, 50 kW (i nordøst: på toppen av Otakadoya-yama nær Miyakoji-mura/Fukushima) og 60 kHz, 50 kW (i sydvest: på toppen av Hagane-yama, nær grensen mellom prefekturene Saga og Fukuoka)) og Kina (BPC, 68,5 kHz, 90 kW (Shangqiu i provinsen Henan)). [8]

Enkelte ur kan motta tidssignaler fra alle de seks radiostasjonene som er nevnt over.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Time signal (eng.)
  2. ^ Heathkit (eng.)
  3. ^ Heathkit GC-1000 Most Accurate Clock (eng.) (hovedsakelig fotografier og spesifikasjoner)
  4. ^ Anthorn transmitting station (eng.)
  5. ^ MSF (eng.)
  6. ^ Mainflingen longwave transmitter (eng.)
  7. ^ DCF77 (eng.)
  8. ^ Radio clock (eng.)