Fødselsnummer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et fødselsnummer er et ellevesifret registreringsnummer som tildeles av den norske stat til alle landets innbyggere. Nummeret skiller enkeltpersoner fra hverandre, men kan ikke brukes til å autentisere at en person er den han påstår han er. Fødselsnummer ble innført i 1964 og administreres av Skatteetaten. Alle som er bosatt i Norge og innført i folkeregisteret har enten et fødselsnummer eller et D-nummer.

Ifølge personopplysningsloven kan fødselsnummer kun brukes når det er saklig behov og når det er umulig å oppnå tilfredsstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder, som for eksempel navn, adresse, fødselsdato, medlems- eller kundenummer.

En vanlig feil er å blande fødselsnummer med personnummer, personnummer er navnet på de 5 siste sifrene i det 11 sifrede tallet fødselsnummer.

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Fødselsnummer

Et fødselsnummer består av 11 sifre fordelt på to hoveddeler: fødselsdato (seks sifre) og personnummer (fem sifre).

  • De seks første sifrene angir normalt fødselsdato: dag, måned og år. Det finnes eksempler på personer som har fødselsdato på et annet tidspunkt enn hva som fremkommer av de seks første sifrene av fødselsnummeret (som fremstår som en umulig fødselsdato), se D-nummer og H-nummer nedenfor.
    • Siffer 1 og 2 er dag i måned (01–31).
    • Siffer 3 og 4 er måned i året (01–12).
    • Siffer 5 og 6 er de to siste sifrene i årstallet (00–99).
  • De fem siste sifrene kalles personnummer.
    • De tre første sifrene i personnummeret kalles individsifre. Tidligere ble denne inndelingen brukt:
      • 000–499 omfatter personer født i 1900 eller senere.
      • 500–749 omfatter personer født i 1899 eller tidligere.
      • 750–999 omfatter en del særtilfeller, f.eks. for fremmed arbeidskraft, adopsjon o.l.
      • Det tredje individsifferet angir kjønn: kvinner har partall, menn har oddetall.
      • Etter år 2000 har det vært gjort et antall endringer angående fastsettelse av individsifre, og pr. oktober 2013 benyttes denne inndelingen[1][2]:
        • 000–499 omfatter personer født i perioden 1900–1999.
        • 500–749 omfatter personer født i perioden 1854–1899.
        • 500–999 omfatter personer født i perioden 2000–2039.
        • 900–999 omfatter personer født i perioden 1940–1999.
    • De to siste sifrene i personnummeret kalles kontrollsifre og er beregnet ut fra de foregående sifrene.

For individsifre kan altså nummerserien 900–999 benyttes både for personer født i perioden 1940–1999 og for personer født i perioden 2000–2039. Dette er gjort fordi prognoser for innvandring antyder at nummerserien 000–499 ikke vil være tilstrekkelig selv om år 1999 er passert. Personer som er født i 2000 eller senere kan på sin side tildeles ledige numre i serien 500–749 siden det neppe vil bli noen tilvekst i befolkningen av personer født i perioden 1855–1899. I den nye inndelingen ligger også at fødselsnummersystemet må omlegges senest år 2039, mot tidligere senest år 2054. Dette kan bli fremskyndet ytterligere, da det diskuteres en felles oppbygning av identitetsnummer for landene i EU og EØS, hvor man blant annet forventer at det kan bli innført åttesifret fødselsdato for å unngå problemer med århundreskiftet.

Hvert av kontrollsifrene er en sjekksum beregnet ut fra de foregående sifrene. Hvert av sifrene foran multipliseres med hvert sitt tall, og resultatene legges sammen og deles på 11. Kontrollsifferet er da 11 minus resten av den siste divisjonen, med ett unntak: dersom resten er 0 og man ender opp med 11 − 0 er kontrollsifferet 0, og ikke 11. Hvis de 9 første sifrene av et fødselsnummer er d1 d2 m1 m2 å1 å2 i1 i2 i3, er første kontrollsiffer:

k1 = 11 - ((3 × d1 + 7 × d2 + 6 × m1 + 1 × m2 + 8 × å1 + 9 × å2 + 4 × i1 + 5 × i2 + 2 × i3) mod 11),

der mod er modulusfunksjonen. Tilsvarende er det andre kontrollsifferet:

k2 = 11 - ((5 × d1 + 4 × d2 + 3 × m1 + 2 × m2 + 7 × å1 + 6 × å2 + 5 × i1 + 4 × i2 + 3 × i3 + 2 × k1) mod 11).

For noen tallkombinasjoner kan formlene for kontrollsifrene gi 10 som resultat for k1 og k2. Da kontrollsifrene er definert med kun ett siffer, blir slike personnummer forkastet.

Vekttallene i systemet for kontrollsiffer er valgt slik at en i størst mulig grad skal fange opp de fleste former for skrivefeil og ombyttinger av tallene i personnummeret.

D-nummer[rediger | rediger kilde]

Et D-nummer er ellevesifret, som ordinære fødselsnummer, og består av en modifisert sekssifret fødselsdato og et femsifret personnummer. Fødselsdatoen modifiseres ved at det legges til 4 på det første sifferet: en person født 1. januar 1980 får dermed fødselsdato 410180, mens en som er født 31. januar 1980 får 710180. De to kontrollsifrene er også på D-nummer riktige og de beregnes etter at 4 er lagt til i første siffer. Kontrollsifrene beregnes etter modulus 11. Siste siffer i individnummeret indikerer personens kjønn - ulike siffer for menn og like siffer for kvinner.

Når en innvandret person skal få tildelt fødselsnummer, gis det ofte først et midlertidig D-nummer. D-en kommer av at systemet opprinnelig var knyttet til utenlandske og utenlandsboende sjøfolk på norske skip: Direktoratet for sjømenn. For utlendinger som har lovlig opphold i Norge brukes dette i forbindelse med skatt og offentlige tjenester. Mange utlendinger, særlig fra Sverige og Danmark, arbeider en periode i Norge og trenger et nummer.

Det femsifrede personnummeret gis ikke i serier, men tildeles fortløpende. For barn som er født i Norge, tildeles regulært fødselsnummer så raskt som mulig. For utlendinger tildeles det normalt etter seks måneder dersom man søker om det.

Bruken av D-nummer medfører i dag en rekke ulemper, og påfører også folkeregisteret et til tider komplisert merarbeid. Det foreligger derfor forslag om å avvikle systemet, eller i det minste å avgrense det i betydelig utstrekning. I Sverige brukes samordningsnummer i slike situasjoner, og i Danmark Erstatningspersonnummer.

Per 2010 var det 1,1 millioner registrerte D-nummer i Norge.[3]

H-nummer[rediger | rediger kilde]

Et H-nummer er ellevesifret, som ordinære fødselsnummer, og består av en modifisert sekssifret fødselsdato og et femsifret personnummer. Fødselsdatoen modifiseres ved at det legges til 4 på det tredje sifferet: en person født 1. januar 1980 får dermed fødselsdato 014180, mens en som er født 31. januar 1980 får 314180.

Et H-nummer er et hjelpenummer, en virksomhetsintern, unik identifikasjon av en person som ikke har fødselsnummer eller D-nummer eller hvor dette er ukjent. Slike numre brukes blant annet innen helsevesenet i elektroniske pasientjournaler.

FH-nummer[rediger | rediger kilde]

Helsevesenet har behov for unikt å identifisere pasienter som ikke har et kjent fødselsnummer eller D-nummer. Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom virksomheter medfører at standarden for virksomhetsinterne H-nummer ikke er tjenlig. Nasjonal IKT som er spesialisthelsetjenesten sitt samarbeidsorgan for IKT har derfor bedt Norsk Helsenett SF om å utvikle og forvalte et nytt konsept for hjelpenummer til bruk for hele helsevesenet og deres samarbeidspartnere.

KITH har utarbeidet forslag til en oppdatert standard for felles hjelpenummer (FH-nummer) til bruk på tvers av virksomheter. Denne var ute på høring i november 2009 og ble publisert som standard 18.januar 2010. Algoritmen er ellevesifret med to kontrollsiffer, som i ordinære fødselsnummer, men med første siffer 8 eller 9. De resterende sifrene (posisjon to til ni) skal være et tilfeldig valgt nummer. Nummeret skal ikke være informasjonsbærende og vil derfor i motsetning til fødselsnummeret ikke vise fødselsdato, kjønn eller i hvilken rekkefølge nummeret er tildelt. Denne algoritmen vil gi ca. 160 millioner tilgjengelige nummer.

Eksempler på pasienter som vil bli tildelt FH-nummer er nyfødte, turister og andre med midlertidig opphold samt til pasienter som ikke kan gjøre rede for seg fordi de er bevisstløse eller på grunn av språkproblem. FH-nummer skal kun benyttes frem til fødselsnummer eller D-nummer er kjent.

Andre land[rediger | rediger kilde]

Mange andre land har også tilsvarende nummer. Sverige har Personnummer, Danmark har CPR-nummer, Finland har Personbeteckning, Storbritannia har National Insurance number, USA har Social Security number, Island har Kennitala, Italia har Codice fiscale, og så videre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «§ 2-2. Fødselsnummer», Lovdata.no
  2. ^ «Identifikatorer for personer», kith.no
  3. ^ Rita Karlsen (27. april 2010). «1,1 millioner D-numre godkjent i Norge». Human Rights Service. Besøkt 14. september 2012. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ernst S. Selmer: «Personnummerering i Norge: Litt anvendt tallteori og psykologi», Nordisk matematisk tidsskrift 12, 36–44, Oslo 1964.
  • Nystadnes, Torbjørn: Identifikatorer for personer. Syntaks for fødselsnummer, hjelpenummer mv. Versjon 1.0 18. januar 2010. KITH-standard 1001/2010, (Erstatter KITH-rapport 11/98).
  • Fødselsnummeret, oppbygging – kontrollsiffer – løsning etter år 2000. Brosjyre fra Skattedirektoratet.
  • Skattedirektoratet, Sentralkontoret for folkeregistrering.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]