Tidsreise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tidsreiser, det å dra tilbake i tid for å justere fortiden, er en idé som har blitt brukt av mange science fiction-forfattere.

Tidsreisemaskiner/-mekanismer[rediger | rediger kilde]

Robert Heinleins variant ligner på en firesidet pyramide og kan innstilles til både varianter i tid, rom og forfatterskapte universer (The Number of the Beast). Poul Anderson gir inntrykk av et møbiusband med en kontrollmekanisme utviklet mere enn 15 000 år fram i tid og bragt tilbake for å forsvare en utviklingslinje mot uvettig manipulering ved å konsentrere seg om sentrale historiske hendelsesforløp, der utfallet måtte bli slik historien fortalte.

Tidsreise og relativistisk tankegang[rediger | rediger kilde]

Albert Einstein kom med teorien om at lysets hastighet var den eneste konstanten i universet. Farten til lyset vil være lik uansett hvilket treghetssystem vi observerer den fra. Dette betyr at noe annet må endre seg. Tiden endrer seg for at vi skal kunne observere lysfarten slik vi gjør. Dette medfører at en person som beveger seg veldig fort i forhold til et treghetssystem vil ha en helt annen tidsregning. Tiden for personen som beveger seg vil gå mye senere. Dette gjelder også biologiske prosesser i kroppen.

Kommunikasjon og tidsreiser[rediger | rediger kilde]

En konsekvens av relativitetsteorien og at lyshastigheten ansees konstant, er at en reise med hastighet som nærmer seg lysets, vil gi økende forsinkelser i kommunikasjon mellom fartøy og base. Signal/støyforhold vil også bidra til at en ganske fort vil miste kontakt. Science fiction løser dette med at identiske tvillinger med latente telepatiske evner blir brukt som forbindelsesledd. Tankeoverføring synes å være spontan og uten forsinkelse.

Tidsreiseparadokset[rediger | rediger kilde]

«Hva skjer, dersom jeg drar tilbake og eliminerer en av mine forfedre/formødre?» Dette er det mest kjente paradokset innenfor tidsreiser og gir mange spørsmål til hvorvidt det teoretisk er mulig å reise tilbake i tiden. Du reiser tilbake i tid for å ta livet av din biologiske far, som enda ikke har møtt din biologiske mor. I det du skyter ham, kan han aldri ha møtt moren din, og derfor har du teoretisk sett aldri eksistert. Problemet her er at hvis du aldri har eksistert, så kan du heller aldri ta livet hans, som gjør at han fortsatt lever. En ny teori derimot forklarer hva som kan hindre dette paradokset i å inntreffe. Teorien går ut på at du ikke kan endre fortiden. Hvis du reiser tilbake i tid med hensikt å ta livet av faren din, sier teorien at du aldri vil få muligheten til å ta livet hans, i hvertfall ikke hvis du vet at han er i live i dag. Teorien, som er bygget på teoriene om kvantemekanikk, sier at hvis du vet at faren din sitter hjemme hos deg og leser en bok i fremtiden, har du ikke sjansen til å drepe ham. Derimot, hvis du ikke kjenner faren din i fremtiden, og sjansen bare er 90% for at han er i live, så er det mulig du kan drepe ham i fortiden. Forskerne forklarer det slik: Når du kommer til fortiden, med den spesifikke hensikt å drepe din far, vil du komme akkurat når han har forlatt huset og du vil ikke ha noen mulighet til å finne ham. Eller så vil du rett og slett ombestemme deg. Denne teorien er mye diskutert, og mange forskere er skeptisk til forklaringene.