Nidarholm kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°27′5,9760″N 10°23′0,43080″Ø

Munkholmen øy utenfor Trondheim, som tidligere het Nidarholm

Nidarholm kloster var et Benediktinerkloster som lå på øya Munkholmen i Trondheimsfjorden, i innseilingen til Trondheim.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klosteret ble grunnlagt enten i 1028 av Knut den mektige (engelske kilder), eller ifølge islandske kilder rundt 1100 av Sigurd Ullstreng, en lendermann av Magnus Berrføtt. Det var viet til den hellige Benedikt av Nursia og Sankt Laurentsius. Klosterets kirke ble omtalt som Laurentiuskirken.

Klosterets oppgang startet med arv etter Sigurd Ullstreng som overlot sin gård samt hovedgården Viggja i Skaun kommune til klosteret. Gjennom arv ble klosteret etterhvert mektig og rikt, også handel med England er dokumentert. Det hadde en egen mølle på Ila og eget rederi. Klosteret led under alvorlige branner i 1210, 1317 og 1531 kort tid før reformasjonen.

Klosteret hadde en periode forbindelse med Clunyanere, men det ser ut som denne forbindelsen bestod av innføring av lokale reformer basert på praksis i Cluny, snarere enn medlemskap i Clunyordenen og underordning til Cluny som sådan. Den engelske munken og historikeren Matthew Paris ble spurt i 1248, mens han bar bud til kong Håkon Håkonsson, om å overvåke en reform av Nidarholm.

Nidarholm var den siste katolske skanse i Norge under reformasjonen, Nidaros' siste erkebiskop Olav Engelbrektsson, flyktet til øya. Han ble beleiret i 1537 på Nidarholm av Jens Splids flåtestyrker, og ble til slutt tvunget til å overgi seg. Engelbrektson holdt dermed sin siste katolske messe på norsk jord på Munkholmen.

Bygningene[rediger | rediger kilde]

Etter 1537 ble bygningene forlatt og forsømt. Øya ble brukt til beite og slåttemark for lensherrene på Kongsgården i Trondheim fram til øya ble befestet på 1600-tallet. Klostet ble sannsynligvis brukt som steinbrudd for festningen. På denne tiden fikk øya også navnet Munkholmen. Det er i dag ingen rester av klosteret over jorden, men utgravinger i 1970 og 1989 gav en god forestilling av hvordan klosteranlegget så ut. Et gulv med steinheller ble tolket som tilhørende kapittelsalen og rester av kirkens østlige deler (kor) er funnet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]