Håndskrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For å lese om gamle, håndskrevne manuskripter, se det
Et brev skrevet i England i 1894 i samtidens skrivestil. En standardisert variant av tradisjonell, engelsk håndskrift finnes i fonten «English roundhand».
To fonter eller trykkskrifter som skal etterlikne håndskrevne bokstaver. Setningen «The quick brown fox jumps over the lazy dog» et et pangram som inneholder alle bokstavene i det engelske alfabetet. Den brukes derfor ofte i typografi-tester, tilsvarende lorem ipsum.
Tegning av navnetrekket og seglet til dronning Elisabeth 1 av England som regjerte fra 1558 til 1603.

Håndskrift er skrift som er skrevet (eller tegnet) for hånd og ikke satt med trykkbokstaver. Håndskriften følger ulike innlærte stiler, men varierer stort fra person til person.

Skivestiler[rediger | rediger kilde]

Ordet Offizierswache («vaktrom for offiserer») skrevet i Sütterlinstil, en tysk, gotisk skriveskrift som var skolenorm i Tyskland mellom 1935 og 1941. Legg merke til den n-liknende e-en, u-liknende r-en, b-liknende s-en og f-liknende h-en.

Hvordan håndskrift skal utformes, læres oftest i skriveundervisninga på skoler eller av privatlærere. Det er forskjellige stiler og tradisjoner for håndskrift. Det er vanlig å legge vekt på å kunne skrive raskt og tydelig, for eksempel i form av sammenhengende løkkeskrift, eller vakkert, i form av skjønnskrift og kalligrafi. Stilene varierer stort, fra «uleselig» gotisk håndskrift til moderne formskrift og håndskrevne «trykkbokstaver». I tillegg vil den enkeltes personlige håndlag og skriveferdigheter i stor prege hvordan skriften blir seende ut. Det samme gjelder bruken av skriveredskap, om bokstavene er skrevet med for eksempel tjukk tusjpensel, spiss fjærpenn eller tørt kritt.

Flere skriftsnitt og fonter som brukes i trykksaker og på internettet, skal etterlikne ulike typer «levende» skriveskrifter. Slike skrifttyper brukes blant annet i tegneserier som erstatning for tradisjonell, langsommere håndteksting.

Navnetrekk[rediger | rediger kilde]

Håndskrift vil alltid bære preg av personen som fører pennen eller penselen. Håndskrevne navnetrekk, autografer og signaturer har ofte en særlig personlig utforming. Originalsignaturer brukes derfor som en juridisk gyldig representasjon eller et personlig symbol for en person, det vil si et juridisk bindende bevis på at et bestemt individ har bekreftet et skriftlig dokument.

Det er ellers en vanlig hobby å samle på originale autografer fra berømte personer. Slike samlere kan kalles autografjegere.

Manuskript[rediger | rediger kilde]

Håndskrift kalles på latin manuscipt. Både ordene håndskrift og manuskript brukes som betegensle på håndskreven bøker og dokumenter, for eksempel gamle bokavskrifter som var vanlig før boktrykking ble tatt i bruk på 1400-tallet. I moderne tid betyr manuskript, ofte forkortet til manus, også en originaltekst før den settes og trykkes, eller tekst med handlingsbeskrivelser og dialoger som grunnlag for en film eller skuespill.

Håndskriftanalyse[rediger | rediger kilde]

Gjennom håndskriftsanalyse kan skrifteksperter studere en persons håndskrift i detalj. Metoden kan brukes til å bestemme hvem som har skrevet en håndskreven tekst, særlig for å fastslå om et dokument er ekte eller ikke når en mistenker forfalskninger, eller om en mistenkt forbyters håndskrift stemmer overens med en tekst, for eksempel et trusselbrev, som har ukjent opphavsperson.

Håndskriftanalyse kan også brukes til å analysere personligheten til den som har skrevet teksten. Metoden kalles da ofte grafologi og er omstridt.

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Handwriting – bilder, video eller lyd