Galle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Galle produseres i leveren, og det lages ca. 1 l galle pr døgn. Galle er en brun, gul eller grønnlig lett slimet tyktflytende væske som består av vann og en liten del gallesalter. Gallesaltene består av gallesyre som blir dannet i leveren av kolesterol bundet til en aminosyre. Gallen inneholder også lipider og avfallsstoffer. Et av disse stoffene er bilirubin som dannes ved nedbrytning av hemoglobin, de røde blodcellenes oksygenbindende molekyl. Dette stoffet brytes ned i tarmen, og det er det rødbrune nedbrytningsproduktet sterkobilin som gir avføringen brun farge.

Leveren inneholder mengde ensymsystemer som bryter ned mange kjemiske stoffer som kan være bestanddeler i maten, nedbrytningsprodukter av kroppens egne bestanddeler, giftstoffer og medikamenter. Mye av dette skilles ut med gallen for at kroppen kvitter seg med det i avføringen. Gallen har en pH på 7,6-8,6.

Gallens funksjon er å dele de store fettdråpene som kommer ut i tarmen i mindre dråper. Dette er fordi enzymene som bryter ned fettet er vannløselige og kan bare reagere på overflaten av fettdråpene. De trenger derfor et stort overflateareal for å få brutt ned mest mulig.

Leveren produserer galle kontinuerlig. Når det kommer fett ut i tarmen blir hormonet cholecystokinin frigjort. Dette hormonet stimulerer snøremuskelen rundt åpningen fra gallegangen og ut til tolvfingertarmen til å åpne seg slik at galle tømmes ut. Ellers er denne åpningene snørt igjen og galle fra leveren går over i galleblæra. I galleblæra blir gallen konsentrert 5-10 ganger.

Etter at gallen blir skilt ut i tarmen, blir 98% av gallesaltene absorbert igjen og går tilbake til leveren hvor de blir en del av ny galle. Dette skjer flere ganger i løpet av et måltid.

Sykdommer[rediger | rediger kilde]

Hvis gallen blir for konsentrert kan tungtløselige mineraler og salter felles ut og danne steiner. Typen gallestein kan deles inn i 3 grupper:

  1. Kolesterolstein – bløte, ofte store steiner som oftest finnes enkeltvis.
  2. Pigmentstein – små, harde steiner av bilirubin og kalsium. Finnes ofte i et stort antall.
  3. Blandingsstein – består av både kolesterol, bilirubin , kalsium, jern og protein. 90% av alle gallesteiner er av denne typen.

Årsaken til gallestein er ikke helt kjent, men man har funnet noen faktorer som spiller inn. Kolesterol finnes i nesten alle gallesteiner, og siden galle i utgangspunktet er nesten mettet med kolesterol er det små endringer som skal til før det dannes krystaller. Dannelsen av pigmentsteiner kan komme ved infeksjon i galleveiene.

Gallesteinssykdommer, cholelithiasis kan opptre på flere måter. Man kan ha stein i både galleblæren og gallegangen, og det kan bli betennelse i galleblæren og gangen.

Over halvparten av befolkningen har små gallesteiner i galleblæren uten at de merker noe til det. Det finnes sjelden hos barn og unge, men hyppigheten øker med alderen og opptrer oftere hos kvinner enn menn, og oftere hos overvektige. Ofte er gallesteinene så små at de blir skylt ut i tarmen sammen med gallen. Blir steinen så stor at den kan sette seg fast i utløpet av galleblærene eller i gallegangen, kan det føre til gallesteinsanfall. Dette gir kraftige smerter på høyre side øverst i magen, og det kan stråle ut mot ryggen og opp mot høyre skulder. Siden det skilles ut mer galle etter et måltid er det typisk at smertene kommer da, særlig hvis kosten har vært fet og kraftig. Et gallesteisanfall kommer plutselig, gir kraftge, takvise smerter og blir fort bra ved behandling.

Betennelse i galleblæren gir et mer jevnt verk oppunder ribbeina på høyre side. Det kan også være ømt når man trykker på siden av magen og det kan være vondt når man puster dypt. Det er også vanlig med feber. Årsaken til galleblærebetennelse er som regel at en gallestein har kilt seg fast i utgangen av blæra, men det kan oppstå betennelse selv om det ikke er noen stein.

Blir gallepassasjen stoppet på grunn av en stein eller ødem ved betennelse kan det lett gi gulsott (icterus). Det blir en opphopning av galle i kroppen, og det er særlig fargestoffet bilirubin som gir en gulfarge til hud og slimhinner. Pasientene får også lys, kittfarget avføring og mørk urin. Opptaket av fett og fettløselige vitaminer (A, D, K) bli også dårlig.


Diagnose[rediger | rediger kilde]

  • Anamnese – smerter i magen, gulsott, mørk urin og lys avføring
  • Ultralyd – kan påvise gallestein med stor sikkerhet
  • Røntgen – røntgen med kontrastvæske i galleveiene vil vise eventuelle steiner
  • Blodprøver – f. eks forhøyet verdi av serumbilirubin

Andre galleveislidelser[rediger | rediger kilde]

  • Kreft i galleblæren – relativt sjelden, sees ofte sammen med gallestein
  • Kreft i gallegangene – sjeldent
  • Misdannelser – manglende galleblære, dobbelt galleblære, innsnevring og tiltetning av gallegangen hos nyfødte (alvorlig årsak til gulsott hos nyfødte), utposning på gallegangene
  • Hemobili – galleveismerter, gulsott, blødninger gjennom gallegangene pga leverskade eller levertumor.

Behandling[rediger | rediger kilde]