Sveriges herrelandslag i ishockey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sverige
Sverige
Forbund Svenska Ishockeyförbundet
Overordnet forbund Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF)
Kallenavn Tre Kronor
Stiftet 1920
Flest kamper Jörgen Jönsson (285)
Flest poeng Sven Tumba (186)
Hjemmebane Globen
Lagfarger          
Landslagets hjemme- og bortedrakter som brukes under ishockey-VM.
Støtteapparat
Sportslig leder Sverige Tommy Boustedt
Landslagstrener Sverige Pär Mårts
Assistenttrener Sverige Rikard Grönborg
Sverige Stefan Ladhe
Sverige Peter Popovic
IIHFs verdensranking
Seneste plassering 1 Straight Line Steady.svg
Beste plassering 1 (2006; siden 2013)
Dårligste plassering 4 (2012)
Olympic rings with white rims.svg Olympiske leker
Deltakelser 21 (første i 1920)
Resultat
Gold medal.svg Gull: 2(1994, 2006)
Silver medal.svg Sølv: 3(1928, 1964, 2014)
Bronze medal.svg Bronse: 4(1952, 1980, 1984, 1988)
Canada Cup
Deltakelser (første i 1976)
Resultat
3. plass (1984)
World Cup of Hockey
Deltakelser (første i 1996)
Resultat
Semifinaletap (1996)
Verdensmesterskap
Deltakelser 62 (første i 1939)
Resultat

Gold medal blank.svg Gull: 9(1953, 1957, 1962, 1987, 1991, 1992, 1998, 2006, 2013)
Silver medal blank.svg Sølv: 19(1928, 1947, 1951, 1963, 1964, 1967, 1969, 1970, 1973, 1977, 1981, 1986, 1990, 1993, 1995, 1997, 2003, 2004, 2011)
Bronze medal blank.svg Bronse: 16(1952, 1954, 1958, 1965, 1971, 1972, 1974

1975, 1976, 1979, 1994, 1999, 2001, 2002, 2009 og 2010)

Sveriges herrelandslag i ishockey (populært kaldt Tre Kronor) er det nasjonale ishockeylaget til Sverige, og representerer landet i internasjonale ishockeyturneringer. Landslaget blir administrert av Svenska Ishockeyförbundet, som ble opprettet i 1922. Sverige har vært medlem av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) siden 1912.

Laget er et av de mest suksessfulle og meritterte ishockeylandslagene i historien, og har vunnet mange medaljer ved både ishockey-VM og vinter-OL, og er de regjerende verdensmesterne. Blant høydepunktene er OL-gullmedaljene ved vinter-OL 1994 i Lillehammer og vinter-OL 2006 i Torino. I 2006 ble de det første, og hittil eneste, laget som har vunnet ishockey-VM og vinter-OL samme år, ved da de vant 3-2 over Finland i finalen ved vinter-OL 2006 og slo Tsjekkia 4-0 i finalen ved ishockey-VM 2006. Laget anses som en av «Big Seven» eller «syv store», sammen med Canada, Russland, Tsjekkia, USA, Finland og Slovakia.

Sverige toppet IIHFs verdensranking i 2006 og 2007, og er siden seiren ved VM 2013 igjen på toppen av verdensrankingen.

Historie[rediger | rediger kilde]

1920–1949: Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Ishockey ble introdusert i Sverige i første halvdel av 1920, og Sveriges første landslag i ishockey deltok i Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Ishockey var demonstasjonsøvelse i i 1920, siden vinter-OL begynte først i 1924. Sverige sendte et lag bestående av et par spillere som hadde spilt ishockey i Tyskland på 1910-tallet mens resten var bandyspillere. Laglederen var den amerikanske forretningsmannen Raoul Le Mat. De måtte trene med bandy- og fotballutstyr da det hverken var ishockeykøller eller annet utstyr i Sverige. Den første offisielle landskampen ble spilt mot Belgia den 23. april 1920 under sommer-OL, og endte med en svensk 8−0-seier. Sverige endte på en fjerdeplass i turneringen, som ble vunnet av Canada foran USA og Tsjekkoslovakia.

I 1921 vant Sverige ishockey-EM for første gang da de beseiret Tsjekkoslovakia 7-4 på Stockholms Stadion. De vant deretter EM-sølv i 1922, EM-gull igjen i 1923 og EM-sølv igjen 1924. I 1928 vant Sverige sin første OL-medalje i ishockey da de vant sølv i St. Moritz i Sveits. Sverige gjorde historie ved VM 1931 i Krynica i Polen da de som det første lag i historien klarte å stjele poeng fra Canada i et mesterskap da de klarte å spille uavgjort mot dem (0−0). Året etter vant de atter EM-gull. Det svenske landslaget ville dog ikke markere seg særlig i de etterfølgende VM-turneringene i resten av årtiet.

Under ishockey-VM 1938 i Praha ble det svenske ishockeylandslaget kalt «Tre Kronor» da de for første gang brukte symbolet på landslagsdraktene under turneringens innledende kamp mot Canada den 12. februar 1938. Kallenavn har fulgt laget siden da.

1949–1963: Gjennombrudd[rediger | rediger kilde]

1949 var gjenombruddsåret for ishockey i Sverige da Stockholm var vertsby for ishockey-VM. Sverige, som hadde slått Canada to ganger kort tid før VM, innledet turneringen på imporende vis ved å slå Finland, Tsjekkoslovakia og Østerrike, spille uavjort 2-2 mot Canada og slå Sveits. Men tap mot USA og Tsjekkoslovakia i sluttrunden betød at Sverige endte på en fjerdeplass.

Noen år senere lyktes det Sverige vinne tre VM-gull, dog med fravær USA, Canada og Tsjekkoslovakia i 1953, USA og Canada i 1957 samt Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia i 1962. Ved VM 1953 i Schweiz var USA og Kanada ikke velkomne i turneringen etter et skandalslagsmål, mens Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert etter at de reiste hjem midt i turneringen grunnet president Klement Gottwalds død. Ved VM 1957 i Moskva vant Sverige ved å spille uavgjort 4–4 mot Sovjetunionen. Ved VM i Colorado, USA klarte Sverige for første gang å slå Canada i en VM-kamp med seierssifrene 5–3. Sverige fortsatte turneringen på strålende vis og vant til sist VM-gullet.

1963–1987: Sovjetisk dominans[rediger | rediger kilde]

I 1963 skulle Sverige arrangere VM, og var nære på på vinne gull på hjemmebane men tapte på målstreken. Intil den siste dagen av turneringen ledet et ubeseiret svensk lag, som tidigere blant annet hadde beseiret Sovjetunionen med 2–1. Men den siste dagen tapte Sverige 2–3 til Tsjekkoslovakia, og med bedre målforskjell kunne Sovjetunionen dermed med en 4–2 over Canada sikre sitt tredje VM-gull.

For Sovjetunionen var denne VM-seieren starten på en periode av fullstendig sovjetisk dominans, og var den første av ni verdensmesterskapstitler på rad, fra 1963 til 1971. Fra slutten av 1960-tallet til slutten av 1980-tallet var det kun Tsjekkoslovakia som kunne yte regelmessig motstand mot Sovjetunionen og kjempe om gullet i VM og OL. Situasjonen ble i løpet av 1970- og 1980-tallet ytterligere forverret av at flere og flere spillere forlot Sverige til fordel for spill i National Hockey League (NHL), hvilket betød at Sverige ikke lengre kunne hevde seg i den ytterste verdenseliten. I 1981 gikk Sverige på sitt største VM-tap da de tapte 1-13 Sovjetunionen.

Til tross for dette så klarte Sverige å vinne flere sølv- og bronsemedaljer ved VM og OL (oftest bak Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia) samt en andreplass i Canada Cup 1984.

1987–1998: Tilbake blant den ytterste verdenseliten[rediger | rediger kilde]

I 1987 klarte Sverige på høyst sensasjonelt vis å vinne VM i Wien. Sverige hadde, sammen med Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Canada, kvalifisert seg til den avgjørende medaljerunden, og etter at både Sverige spilt uavgjort mot Tsjekkoslovakia (3-3) skulle de den 3. mai spille mot Sovjetunionen (som hadde spilt uavgjort 0-0 mot Canada). Med kun et og et halvt minutt igjen av kampen ledet Sovjetunionen 2-1 over Sverige og var på vei mot å vinne gull atter en gang, og mot den beryktede sovjetiske KLM-rekka hadde svenskene svart med rekken bestående av Bengt-Åke Gustafsson, Håkan Loob og Tomas Sandström samt backparret bestående av Tommy Albelin og Anders Eldebrink.[1]

Gustafsson fikk pucken fra Eldebrink og skøytet fra hans egen sone inn i midtsonen hvor han skøt pucken til Albelin som sendte den videre til Loob, som sto foran det sovjetiske målet. Da han ble tacklet av Kasatonov gjorde Loob en bakhåndspasning som overrasket hele sovjetiske forsvaret. Med hele det sovjetiske forsvaret posisjonert omkring Loob kunne Sandström skyte pucken inn i et nesten tomt mål. Svenskene hadde utspilt det sovjetiske forsvaret og utliknet til 2-2 med 1 minutt og 21 sekunder igjen av kampen. Med en svenske 9-0-seier over Canada og en sovjetiske 2-1-seier over Tsjekkoslovakia betød det at Sverige hadde vunnet sitt første VM-gull på 25 år var tilbake i den ytterste verdenseliten.[1] Etter gullet fikk landslaget tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje. Juryen uttalte at sieren var «en bragd av högsta karat».

I kjølvannet av Østblokkens kollaps vant Sverige også VM-gull i 1991 i Finland og 1992 i Tsjekkoslovakia. I 1991 var Sverige i medaljerunden sammen med Sovjetunionen, USA og Canada. Vinneren av den siste avgjørende kampen mellom Sverige og Sovjetunionen ville bli verdensmester; ble det uavgjort ville Canada stikke av med gullmedaljene. Med kun minutter igjen av kampen scorte 20-årige Mats Sundin det avgjørende 2-1-målet som sikret Sverige sin andre VM-seier på 5 år.[2] I 1992 vant Sverige gullet etter å ha beseiret Finland 5-2 i den første reelle finalekampen etter at et elimineringsformat hadde erstattet den gamle medaljerunden (som var en round robin).

Deres neste store suksess kom under vinter-OL 1994 i Lillehammer. Finalekampen ble spilt mellom Canada, som ville vinne sitt første OL-gull siden 1952, og Sverige, som aldri tidligere hadde vunnet OL-gull. Etter 60 minutter var stillingen 2-2, og etter en 10 minutters overtidsperiode som endte målløs skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse. Begge lag scorte to ganger på de første fire av fem forsøkene, hvilket betød at den siste som scorte for sitt lag avgjorde finalen og sikret OL-gullet. Peter Forsberg ville score det historiske avgjørende målet i straffeslagskonkurransen da han lurt målvakt Corey Hirsch ved å skøjte til den ene siden av målet mens han med én arm på køllen la pucken i den andre siden av målet. Sverige hadde dermed vunnet sitt første OL-gull i historien.[3]

I VM 1995 på hjemmebane var Sverige atter en gang favoritter til å vinne finalen mot Finland, og hadde til og med skrevet kampsangen «Den glider in» framført av dansebandssangaren Nick Borgen. Finalen skulle vise seg å være en stor skuffelse da de tapte 1-4 til Finland, som sikret sitt første VM-gull noensinne. I VM 1998 i Sveits fikk Sverige imidlertid sin revansj da de slo Finland i finalen (best av 2) og sikret sitt syvende VM-gull.

1998–2005: Nedtur og skuffelser[rediger | rediger kilde]

Sverige mot Latvia under ishockey-VM 2005.

2006–dags dato[rediger | rediger kilde]

Sverige begynte igjen i 2006 å spille bedre i internasjonale turneringer. Ved vinter-OL i Torino havnet Sverige igjen på tronen da de vant OL-gull for andre gang etter å ha slått Finland 3−2 i finalen. Det avgjørende målet ble scoret av Niklas Lidström ni sekunder i tredje periode med slagskudd i krysset. Den svenske suksessen fortsatte da Sverige ved ishockey-VM i 2006 i Latvia da de vant VM-gull etter en 4-0-seier over regjerende verdensmester Tsjekkia. Sverige ble dermed også det første hockeylandslaget i historien til å vinne både OL-gull og VM-gull i samme sesong.

Derimot ville de ende på en skuffende fjerdeplass i både 2007 og 2008, med tap mot henholdsvis i bronsefinalene. Ved VM i 2009 brøt Sverige forbannelsen og vant bronsemedalje etter å ha slått USA 4−2 i bronsefinalen. Året etter var de nære ved å nå finalen da de ledet 2−1 over Tsjekkia i semifinalen, men en utlikning av Karel Rachůnek med 7,5 sekunder igjen av regulær spilletid sendte kampen ut i overtid og straffeslag, hvor Jan Marek scorte det avgjørende vinnermålet. Sverige vant dermed igjen bronsefinalen for andre gang på rad, denne gang over Tyskland. VM-turneringen i 2011 ville bli en skuffelse for Sverige av flere grunner. Først tapte de på sensasjonelt vis 4−5 etter straffeslag mot Norge. De reiste seg etter sjokktapet og nådde finalen, hvor de kollapset og tapte 15 mot Finland. Ved VM i 2012 havnet de på en sjetteplass etter at de røk ut i kvartfinalen mot Tsjekkia (hvor M. Michálek scorte det avgjørende 4−3-målet med 29 sekunder igjen av regulær spilletid).

I 2013 vant Sverige endelig gullmedalje igjen etter 7 år. Det svenske laget innledde turneringen dårlig etter å ha slitt offensivt og bare scoret seks mål på sine tre første kamper. Laget fikk dog et kollektivt oppsving når Sedin-brødrene (Henrik og Daniel) sluttet seg til troppen etter at Vancouver Canucks hadde blitt slått ut av Stanley Cup-sluttspillet. I finalen beseiret de Sveits (som på overraskende vis hadde gått ubeseiret gjennom turneringen fram til finalen) 5–1. Sverige vant dermed sin niende VM-gullmedalje og ble dermed det første laget til å vinne ishockey-VM på hjemmebane siden Sovjetunionen i 1986.

Resultater i mesterskap[rediger | rediger kilde]

Medaljeoversikt
Center
Sveriges herrelandslag feirer gullet etter seieren over Sveits i finalen ved ishockey-VM 2013 på hjemmebane.
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull 1994 Lillehammer Tropp
Gull 2006 Torino Tropp
Sølv 1928 St. Moritz Tropp
Sølv 1964 Innsbruck Tropp
Sølv 2014 Sotsji Tropp
Bronse 1952 Oslo Tropp
Bronse 1980 Lake Placid Tropp
Bronse 1984 Sarajevo Tropp
Bronse 1988 Calgary Tropp
Ishockey Verdensmesterskap
Gull 1953 Sveits Tropp
Gull 1957 Sovjetunionen Tropp
Gull 1962 USA Tropp
Gull 1987 Østerrike Tropp
Gull 1991 Finland Tropp
Gull 1992 Tsjekkoslovakia Tropp
Gull 1998 Sveits Tropp
Gull 2006 Latvia Tropp
Gull 2013 Sverige og Finland Tropp
Sølv 1947 Tsjekkoslovakia Tropp
Sølv 1951 Frankrike Tropp
Sølv 1963 Sverige Tropp
Sølv 1967 Østerrike Tropp
Sølv 1969 Sverige Tropp
Sølv 1970 Sverige Tropp
Sølv 1973 Sovjetunionen Tropp
Sølv 1977 Østerrike Tropp
Sølv 1981 Sverige Tropp
Sølv 1986 Sovjetunionen Tropp
Sølv 1990 Sveits Tropp
Sølv 1993 Tyskland Tropp
Sølv 1995 Sverige Tropp
Sølv 1997 Finland Tropp
Sølv 2003 Finland Tropp
Sølv 2004 Tsjekkia Tropp
Sølv 2011 Slovakia Tropp
Bronse 1954 Sverige Tropp
Bronse 1958 Norge Tropp
Bronse 1965 Finland Tropp
Bronse 1971 Sveits Tropp
Bronse 1972 Tsjekkoslovakia Tropp
Bronse 1974 Finland Tropp
Bronse 1975 Tyskland Tropp
Bronse 1976 Polen Tropp
Bronse 1979 Sovjetunionen Tropp
Bronse 1994 Italia Tropp
Bronse 1999 Norge Tropp
Bronse 2001 Tyskland Tropp
Bronse 2002 Sverige Tropp
Bronse 2009 Sveits Tropp
Bronse 2010 Tyskland Tropp
Etter ishockey-VM 2013 ligger Finland på andreplass på IIHFs verdensranking.

Olympiske leker[rediger | rediger kilde]

Canada Cup[rediger | rediger kilde]

World Cup i ishockey[rediger | rediger kilde]

Europamesterskap[rediger | rediger kilde]

Ishockey-EM ble arrangert i perioden 1910–1932. Fra 1933 til 1991 ble det utdelt EM-medaljer til de tre beste europeiske landslag under Ishockey-VM og Vinter-OL (kun frem til 1976). I europamesterskapet telte kampene mellom de europeiske lagene i den innledende gruppespillet.

Verdensmesterskap[rediger | rediger kilde]

Drakter[rediger | rediger kilde]

VM 2006–2009 OL 2010 til dags dato Vinter-OL 2014
Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt fra ishockey-VM 2006 til ishockey-VM 2009. Landslagets hjemme- og bortedrakter som brukes under ishockey-VM og ble brukt under vinter-OL 2010. Landslagets hjemme- og bortedrakter som ble brukt under vinter-OL 2014.

Trenerstab[rediger | rediger kilde]

Nåværende stab[rediger | rediger kilde]

Posisjon Navn Fødselsdato
General manager Sverige Tommy Boustedt 5. mai 1959
Lagleder Sverige Putte Köhler 20. april 1957
Landslagstrener Sverige Pär Mårts 30. april 1953
Assisterende trener Sverige Peter Popovic 10. februar 1968
Assisterende trener Sverige Stefan Ladhe 14. juni 1969
Assisterende trener Sverige Rikard Grönborg 8. juni 1968
Lege Sverige Björn Waldebäck 13. januar 1969
Kilde: www.swehockey.se

Landslagstrenere[rediger | rediger kilde]

Navn År
USA Raoul Le Mat 1920
Sverige Ruben Rundqvist
Sverige Erik Gustafsson
1924
Sverige Viking Harbom
Sverige Sten Mellgren
1928
Sverige Viking Harbom 1931
Sverige Carl Abrahamsson
Sverige Viking Harbom
1935
Canada Vic Lindquist 1936
Sverige Carl Abrahamsson 1937
Sverige Viking Harbom 1938
Sverige Sten Ahner 1947
Sverige Sven Bergqvist 1948–1949
Canada Frank Trottier 1950
Sverige Folke «Masen» Jansson
Sverige Herman Carlsson
1951–1952
Sverige Folke «Masen» Jansson 1953
Sverige Folke «Masen» Jansson
Sverige Herman Carlsson
1954
Sverige Herman Carlsson 1955
Sverige Folke «Masen» Jansson 1956–1957
Canada Ed Reigle 1958–1960
Canada Arne Strömberg 1960–1971
Canada Billy Harris 1971–1972
Sverige Kjell Svensson 1973–1974
Sverige Ronald Pettersson 1975
Sverige Hans Lindberg 1976–1978
Sverige Tommy Sandlin 1979–1980
Sverige Bengt Ohlson 1981
Sverige Anders Parmström 1982–1984
Sverige Leif Boork 1985
Sverige Curt Lindström 1986
Sverige Tommy Sandlin 1987–1990
Sverige Conny Evensson 1991–1992
Sverige Curt Lundmark 1993–1995
Sverige Kent Forsberg 1996–1998
Sverige Sune Bergman
Sverige Stephan Lundh
1999
Sverige Stephan Lundh
Sverige Hardy Nilsson
2000
Sverige Hardy Nilsson 2001–2005
Sverige Bengt-Åke Gustafsson 2005–2010
Sverige Pär Mårts 2011–

Laget[rediger | rediger kilde]

Spillerstall under vinter-OL 2014[rediger | rediger kilde]

Angrepsspillere
Nr. Navn Pos Fødselsdato KP M A P STR +/– Klubb Liga
11 Daniel Alfredsson HV 11. desember 1972 (41 år) 0 0 0 0 0 0 USA Detroit Red Wings NHL
14 Patrik Berglund S 2. juni 1988 (25 år) 0 0 0 0 0 0 USA St. Louis Blues NHL
16 Marcus Krüger S/VV 27. mai 1990 (23 år) 0 0 0 0 0 0 USA Chicago Blackhawks NHL
18 Jakob Silfverberg V 13. oktober 1990 (23 år) 0 0 0 0 0 0 USA Anaheim Ducks NHL
19 Nicklas Bäckström S 23. november 1987 (26 år) 0 0 0 0 0 0 USA Washington Capitals NHL
20 Alexander Steen VV 1. mars 1984 (32 år) 0 0 0 0 0 0 USA St. Louis Blues NHL
21 Loui Eriksson V 17. juli 1985 (28 år) 0 0 0 0 0 0 USA Boston Bruins NHL
22 Daniel Sedin VV 26. september 1980 (33 år) 0 0 0 0 0 0 Canada Vancouver Canucks NHL
33 Henrik SedinA S 26. september 1980 (33 år) 0 0 0 0 0 0 Canada Vancouver Canucks NHL
40 Henrik ZetterbergK S/VV 9. oktober 1980 (33 år) 0 0 0 0 0 0 USA Detroit Red Wings NHL
42 Jimmie Ericsson V 22. februar 1980 (33 år) 0 0 0 0 0 0 Sverige Skellefteå AIK SHL
62 Carl Hagelin VV 23. august 1988 (32 år) 0 0 0 0 0 0 USA New York Rangers NHL
92 Gabriel Landeskog V 23. november 1992 (21 år) 0 0 0 0 0 0 USA Colorado Avalanche NHL
93 Johan Franzén VV 23. desember 1979 (34 år) 0 0 0 0 0 0 USA Detroit Red Wings NHL
Forsvarsspillere
Nr. Navn Fødselsdato KP M A P STR +/– Klubb Liga
3 Oliver Ekman-Larsson 17. juli 1991 (22 år) 0 0 0 0 0 0 USA Phoenix Coyotes NHL
4 Niklas Hjalmarsson 6. juni 1987 (26 år) 0 0 0 0 0 0 USA Chicago Blackhawks NHL
7 Henrik Tallinder 10. januar 1979 (35 år) 0 0 0 0 0 0 USA Buffalo Sabres NHL
23 Alexander Edler 21. april 1986 (27 år) 0 0 0 0 0 0 Canada Vancouver Canucks NHL
27 Johnny Oduya 1. oktober 1981 (32 år) 0 0 0 0 0 0 USA Chicago Blackhawks NHL
52 Jonathan Ericsson 2. mars 1984 (29 år) 0 0 0 0 0 0 USA Detroit Red Wings NHL
55 Niklas KronwallA 12. januar 1981 (33 år) 0 0 0 0 0 0 USA Detroit Red Wings NHL
65 Erik Karlsson 31. mai 1990 (23 år) 0 0 0 0 0 0 Canada Ottawa Senators NHL
Målvakter
Nr. Navn Fødselsdato KP S T MIN SPM MM SO R% GMM Klubb Liga
1 Jhonas Enroth 25. juni 1988 (25 år) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 USA Buffalo Sabres NHL
30 Henrik Lundqvist 2. mars 1982 (31 år) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 USA New York Rangers NHL
50 Jonas Gustavsson 24. oktober 1984 (29 år) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 USA Detroit Red Wings NHL



Landslagskapteiner[rediger | rediger kilde]

Navn År
Einar Lindqvist 1920 (OL)
Birger Holmqvist 1924 (OL)
Carl Abrahamsson 1928 (OL)
Herman Carlsson 1936 (OL)
Åke Andersson 1947–1954
Eric Johansson 1952 (OL)
Holger Nurmela
Lasse Björn
1956 (OL)
Lars Björn 1957
Hans Svedberg 1958
Lars Björn 1959–1961
Ronald Pettersson 1962–1963
Sven «Tumba» Johansson 1964–1966
Roland Stoltz 1967
Carl Öberg 1968
Ulf Sterner 1969–1970
Bert-Ola Nordlander 1972 (OL)
Tord Lundström 1972
Arne Karlsson 1973
Tord Lundström 1975
Stig Salming 1976
Lars-Erik Sjöberg 1976 (CC)
Mats Åhlberg 1977–1978
Mats Waltin 1979–1981
Anders Hedberg 1981 (CC)
Göran Lindblom 1982
Thomas Eriksson 1983
Håkan Eriksson 1984 (OL)
Thomas Grädin 1984 (CC)
Per-Erik Eklund 1985
Anders Eldebrink 1986
Bengt-Åke Gustafsson 1987
Thomas Rundqvist 1988–1991
Tommy Sjödin 1992
Thomas Rundqvist 1993
Charles Berglund 1994–1995
Jonas Bergqvist 1996
Mats Sundin 1996 (WCH)
Stefan Nilsson 1997
Calle Johansson 1998 (OL)
Nichlas Falk 1998
Mats Sundin 1999
Jörgen Jönsson 2000–2005
Mats Sundin 2002 (OL), 2006 (OL), 2004 (WCH)
Kenny Jonsson 2006–2009
Nicklas Lidström 2010 (OL)
Rickard Wallin 2010
Magnus Johansson 2011
Daniel Alfredsson 2012
Staffan Kronwall 2013
Henrik Zetterberg 2014 (OL)

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

Spillere i fet er fortsatt aktive på landslaget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Tomas Johansson 
Svenska Dagbladets gullmedalje
Sammen med Marie-Helene Östlund

Neste mottaker:
 Tomas Gustafson