Ishockey under Vinter-OL 2014 – Menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ishockey
under de 22. olympiske vinterleker
IshockeyOlympiske vinterleker
Ishockey
Arenaer Bolsjoj ispalass
Sjajba Arena
Dato 12.23. februar 2014
Deltakere 300 spillere fra 12 nasjoner
Medaljevinnere
Gullmedalje 
Sølvmedalje 
Bronsemedalje 
Vancouver 2010 Pyeongchang 2018
Ishockey under
Vinter-OL 2014
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn   Kvinner
Tropper
Menn   Kvinner
Kvalifisering
Menn   Kvinner
« 2010   2018 »

Ishockey for menn var en turnering under vinter-OL 2014 som ble gjennomført i Sotsji, Russland, fra 12.-23. februar 2014. Det var femte gang siden vinter-OL 1998 at National Hockey League lot sine spillere få delta i OL-turneringen. Kampene ble bli spilt i to arenaer – Bolsjoj ispalass og Sjajba Arena.

Tolv nasjoner deltok i turneringen; ni av dem var direkte kvalifisert grunnet deres plassering på IIHFs verdensranking, mens de siste tre kvalifiserte seg gjennom kvalifiseringsturneringer. Lag fra tolv nasjoner ble seedet i tre grupper for gruppespillet. Turneringen bestod således av 28 kamper: 18 i gruppespillet; fire kvalifiseringskamper, fire kvartfinaler, to semifinaler, bronsefinalen og finalen.

Canada var regjerende olympiske mestre, og forsvarte gullmedaljen etter å ha slått Sverige 3−0 i finalen. Sverige tok dermed sølv, mens Finland igjen tok bronse etter å slått USA 5−0 i bronsefinalen. Finlands lagkaptein Teemu Selänne − som deltok i sin rekordtangerende sjette OL-turnering og i en alder av 43 år og 234 dager ble både den eldste spilleren i historien til å vinne OL-medalje og score et mål i OL − ble valgt til turneringens MVP.

Medaljevinnere[rediger | rediger kilde]

Olympiske ringer Ishockey under Vinter-OL 2014, menn Ishockey
Gull Sølv Bronse
Canada Canada (CAN)
Jamie Benn
Patrice Bergeron
Jay Bouwmeester
Jeff Carter
Sidney Crosby
Drew Doughty
Matt Duchene
Ryan Getzlaf
Dan Hamhuis
Duncan Keith
Chris Kunitz
Roberto Luongo
Patrick Marleau
Rick Nash
Corey Perry
Alex Pietrangelo
Carey Price
Patrick Sharp
Mike Smith
Martin St. Louis
P. K. Subban
John Tavares
Jonathan Toews
Marc-Édouard Vlasic
Shea Weber
Sverige Sverige (SWE)
Daniel Alfredsson
Patrik Berglund
Alexander Edler
Oliver Ekman Larsson
Jhonas Enroth
Jimmie Ericsson
Jonathan Ericsson
Loui Eriksson
Jonas Gustavsson
Carl Hagelin
Niklas Hjalmarsson
Marcus Johansson
Erik Karlsson
Niklas Kronwall
Marcus Krüger
Gabriel Landeskog
Henrik Lundqvist
Gustav Nyquist
Johnny Oduya
Daniel Sedin
Jakob Silfverberg
Alexander Steen
Henrik Tallinder
Henrik Zetterberg

Finland Finland (FIN)
Juhamatti Aaltonen
Aleksander Barkov
Mikael Granlund
Juuso Hietanen
Jarkko Immonen
Jussi Jokinen
Olli Jokinen
Leo Komarov
Sami Lepistö
Petri Kontiola
Lauri Korpikoski
Lasse Kukkonen
Jori Lehterä
Kari Lehtonen
Olli Määttä
Antti Niemi
Antti Pihlström
Tuukka Rask
Tuomo Ruutu
Sakari Salminen
Sami Salo
Teemu Selänne
Kimmo Timonen
Ossi Väänänen
Sami Vatanen

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Russland RusslandSotsji
Bolsjoj ispalass
(Большой Ледовый дворец)
Åpnet: 2012
Kapasitet: 12 000
Sjajba Arena
(Ледо́вая аре́на Шайба)
Åpnet: 2013
Kapasitet: 7 000
RUSMARKA-1763.jpg RUSMARKA-1765.jpg

Turneringen skal avvikles i to arenaer i Sotsji. Hovedarenaen blir Bolsjoj ispalass («Store Ispalass») som ble åpnet i 2012. Arenaen har en tilskuerkapasitet på 12 000 tilskuere og ligner et Fabergéegg, et kjent russisk kultursymbol.

Den andre arenaen er Sjajba Arena som ble åpnet i 2013. Den ligger 300 meter fra Bolsjoj ispalass med en tilskuerkapasitet på rundt 7 000 tilskuere. Navnet «Sjajba» stammer fra det russiske ordet for en hockeypuck.

Format[rediger | rediger kilde]

Formatet er det samme som i 2010.[1][2][3] I gruppespillet vil 12 lag fordelt på 3 grupper (med 4 lag i hver) spille tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid vil laget ta 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer vil laget ta 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer ta 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid gir null poeng.

Etter at gruppespillet er avsluttet vil alle lag bli rangert fra 1D til 12D. Rangeringen blir avgjort etter følgende kriterier:

  • Høyere gruppeplassering
  • Flest poeng
  • Bedre målforskjell
  • Flest scorte mål
  • Bedre plassering på 2013 IIHF verdensranking

De fire beste lagene i gruppespillet (det beste laget i hver gruppe (1D-3D) samt det beste laget på andreplass med det beste resultat) går til kvartfinalene, mens de resterende åtte lagene skal spille kvalifiseringskamper for å kvalifisere seg til kvartfinale (kalt «gruppe E»). Kvalifiseringskampene vil være:

  • 5D mot 12D (vinner blir E1)
  • 6D mot 11D (vinner blir E2)
  • 7D mot 10D (vinner blir E3)
  • 8D mot 9D (vinner blir E4)

Taperne av disse kvalifiseringskampene blir rangert fra 9. til 12. plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet. Vinnerne vil spille kvartfinale:

  • 1D mot E4 (vinner blir F1)
  • 2D mot E3 (vinner blir F2)
  • 3D mot E2 (vinner blir F3)
  • 4D mot E1 (vinner blir F4)

De fire seirende lagene spiller semifinale, hvor de fire tapende lagene blir rangert fra 5. til 8. plass. Hjemmelaget i semifinalen blir det høyest rangerte laget etter gruppespillet:

  • F1 mot F4
  • F2 mot F3

De to seirende lagene skal spille i finalen, mens de to tapende lagene skal spille bronsefinale. Hjemmelaget i både bronsefinalen og semifinalen blir det høyest rangerte laget etter gruppespillet.

Tie-break[rediger | rediger kilde]

Hvis to lag har like mange poeng så er det innbyrdes oppgjør som er avgjørende. Hvis flere enn 2 lag har like mange poeng avgjøres det ut fra en intern tabell, hvor kun poengene fra deres innbyrdes kamper teller. Følgende kriterer avgjør hvilket av lagene som er best rangert:[1]

  1. Flest poeng.
  2. Beste målforskjell.
  3. Flest antall mål.
  4. Beste resultat mot det nærmeste best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål).
  5. Beste resultat mot det nest best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål).
  6. Plassering på IIHFs verdensranking innen mesterskapet.

Overtid og straffeslag[rediger | rediger kilde]

Overtidsperioden spilles med fire mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). I grunnspillet varer overtidsperioden 5 minutter, i kvart-, semi- og bronsefinale varer den 10 minutter og i finalen 20 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).[1]

Avtale mellom NHL, IIHF og IOK[rediger | rediger kilde]

Det var lenge usikkert om NHL ville gi tillatelse til at spillerne kunne delta i OL, da NHL-eierne ønsket mere innflytelse og bedre betingelser for å gi slipp på sine beste spillere midt i NHLs regulære sesong. Blant andre de russiske NHL-sjernene Aleksandr Ovetsjkin og Jevgenij Malkin uttalte at hvis partene ikke ville komme til enighet, så ville han forlate NHL for å kunne spille på landslaget i OL på hjemmebane.[4][5]

Den 19. juli 2013 kom NHL og deres spillerforening, National Hockey League Players' Association (NHLPA), til enighet med det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) og Den internasjonale olympiske komité (IOK) om en avtale som innebar at NHL vil holde en pause fra 9. februar til 26. februar 2014, så ligaens spillere kan representere deres respektive landslag i den olympiske turneringen (12. til 23. februar 2014). Dette er femte gang på rad datert tilbake til 1998 at NHL-spillere har deltatt i OL. Mer enn 120 NHL-spillere forventes å konkurrere for sine respektive nasjoner. Som en del av den nye avtalen sender NHL syv hoveddommere og seks linjedommere til turneringen.[6][7]

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

De ni beste nasjonene ifølge IIHFs verdensranking etter ishockey-VM 2012 er direkte kvalifisert til turneringen. Dessuten skal et antall ytterligere nasjoner spille kvalifiseringsturneringer om de siste tre plassene. Kvalifiseringsturneringene er organisert således at 12 lag møtes i 3 forskjellige turneringer med 4 lag i hver, hvorav vinneren av hver turnering kvalifiserer seg til OL.

10 fra Europa Finland
Finland
Latvia
Latvia
Norge
Norge
Russland
Russland
(Vertsnasjon)
Slovakia
Slovakia
Slovenia
Slovenia
Sveits
Sveits
Sverige
Sverige
Tsjekkia
Tsjekkia
Østerrike
Østerrike
2 fra Nord-Amerika Canada
Canada
(Tittelforsvarer)
USA
USA

Seeding[rediger | rediger kilde]

Gruppe A Gruppe B Gruppe C
Russland Russland (1) Finland Finland (2) Tsjekkia Tsjekkia (3)
Slovakia Slovakia (6) Canada Canada (5) Sverige Sverige (4)
USA USA (7) Norge Norge (8) Sveits Sveits (9)
Slovenia Slovenia (18) Østerrike Østerrike (15) Latvia Latvia (11)

Tropper[rediger | rediger kilde]

De deltakende nasjonenes ishockeyforbund skulle innsende en innledende spillertropp bestående av maksimum 22 løpere og 3 målvakter innen den innen den 7. januar 2014 klokken 18:00 (UTC+1) / 12:00 (UTC-4).[8][9] De endelige og offisielle spillertroppene vil bli registrert i et møte hos OLs turneringsdirektorat en dag før starten av de respektive øvelsene, hvilket i ishockeyturneringen for herrers sammenheng er den 11. februar 2014, hvilket gir muligheten for å erstatte spillere i tilfelle av eventuelle skader i perioden opp til OL.[8]

Gruppespill[rediger | rediger kilde]

Gruppe A[rediger | rediger kilde]

Gruppespillskamp mellom USA og Russland 15. februar 2014

.

Gruppe A v · r KS S OTS OTT T M+ M− MF Poeng
USA USA 3 2 1 0 0 15 4 +11 8
Russland Russland 3 1 1 1 0 8 5 +3 6
Slovenia Slovenia 3 1 0 0 2 6 11 −5 3
Slovakia Slovakia 3 0 0 1 2 2 11 −9 0
     Nasjonen går direkte til kvartfinale
     Nasjonen skal spille kvalifiseringskamp

All tider er lokal tid (UTC+4).

13. februar 2014 v · r
16:30
Russland Russland 5 – 2
(2–0, 1–2, 2–0)
Slovenia Slovenia Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 11 653
13. februar 2014 v · r
16:30
Slovakia Slovakia 1 − 7
(0–1, 1–6, 0–0)
USA USA Sjajba Arena, Sotsji
Tilskuere: 4 119

15. februar 2014 v · r
12:00
Slovakia Slovakia 1 – 3
(0–0, 0–0, 1–3)
Slovenia Slovenia Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 7 438
15. februar 2014 v · r
16:30
USA USA 3 – 2 GWS
(0–0, 1–1, 1–1, 0–0)
(4/8–3/8)
Russland Russland Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 11 678

16. februar 2014 v · r
16:30
Russland Russland 1 – 0 GWS
(0–0, 0–0, 0–0, 0–0)
(2/2–0/2)
Slovakia Slovakia Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 11 097
16. februar 2014 v · r
16:30
Slovenia Slovenia 1 – 5
(0–2, 0–2, 1–1)
USA USA Sjajba Arena, Sotsji
Tilskuere: 4 892

Gruppe B[rediger | rediger kilde]

Gruppe B v · r KS S OTS OTT T M+ M− MF Poeng
Canada Canada 3 2 1 0 0 11 2 +9 8
Finland Finland 3 2 0 1 0 15 7 +8 7
Østerrike Østerrike 3 1 0 0 2 7 15 −8 3
Norge Norge 3 0 0 0 3 3 12 −9 0
     Nasjonen går direkte til kvartfinale
     Nasjonen skal spille kvalifiseringskamp

All tider er lokal tid (UTC+4).

13. februar 2014 v · r
12:00
Finland Finland 8 − 4
(4−2, 2−0, 2−2)
Østerrike Østerrike Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 5 664
13. februar 2014 v · r
21:00
Canada Canada 3 − 1
(0–0, 2–0, 1–1)
Norge Norge Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 10 261

14. februar 2014 v · r
21:00
Canada Canada 6 – 0
(2–0, 4–0, 0–0)
Østerrike Østerrike Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 8 969
14. februar 2014 v · r
21:00
Norge Norge 1 − 6
(0–3, 0–2, 1–1)
Finland Finland Sjajba Arena, Sotsji
Tilskuere: 3 018

16. februar 2014 v · r
12:00
Østerrike Østerrike 3 – 1
(2–0, 0–1, 1–0)
Norge Norge Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 6 882
16. februar 2014 v · r
21:00
Finland Finland 1 − 2 OT
(0–1, 1–0, 0–0, 0–1)
Canada Canada Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 11 263

Gruppe C[rediger | rediger kilde]

Gruppe C v · r KS S OTS OTT T M+ M− MF Poeng
Sverige Sverige 3 3 0 0 0 10 5 +5 9
Sveits Sveits 3 2 0 0 1 2 1 +1 6
Tsjekkia Tsjekkia 3 1 0 0 2 6 7 −1 3
Latvia Latvia 3 0 0 0 3 5 10 −5 0
     Nasjonen går direkte til kvartfinale
     Nasjonen skal spille kvalifiseringskamp


All tider er lokal tid (UTC+4).

12. februar 2014 v · r
21:00
Tsjekkia Tsjekkia 2 − 4
(0−2, 2−2, 0−0)
Sverige Sverige Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 11 417
12. februar 2014 v · r
21:00
Latvia Latvia 0 – 1
(0–0, 0–0, 0–1)
Sveits Sveits Sjajba Arena, Sotsji
Tilskuere: 5 116

14. februar 2014 v · r
12:00
Tsjekkia Tsjekkia 4 − 2
(2−1, 2−1, 0−0)
Latvia Latvia Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 5 831
14. februar 2014 v · r
16:30
Sverige Sverige 1 − 0
(0−0, 0−0, 1−0)
Sveits Sveits Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 7 968

15. februar 2014 v · r
21:00
Sveits Sveits 1 − 0
(1−0, 0−0, 0−0)
Tsjekkia Tsjekkia Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 10 253
15. februar 2014 v · r
21:00
Sverige Sverige 5 − 3
(1−1, 3−1, 1−1)
Latvia Latvia Sjajba Arena, Sotsji
Tilskuere: 3 709

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Rangering etter gruppespill[rediger | rediger kilde]

Rangering Nasjon Gruppe PG KS P M+ MF IIHF Ranking
1D Sverige Sverige C 1 3 9 +5 10 1
2D USA USA A 1 3 8 +11 15 6
3D Canada Canada B 1 3 8 +9 11 5
4D Finland Finland B 2 3 7 +8 15 2
5D Russland Russland A 2 3 6 +3 8 3
6D Sveits Sveits C 2 3 6 +1 2 7
7D Tsjekkia Tsjekkia C 3 3 3 –1 6 4
8D Slovenia Slovenia A 3 3 3 –5 6 17
9D Østerrike Østerrike B 3 3 3 −8 7 15
10D Slovakia Slovakia A 4 3 1 −9 2 8
11D Latvia Latvia C 4 3 0 −5 5 11
12D Norge Norge B 4 3 0 −9 3 9
     Nasjonen går videre til Kvartfinaler
     Nasjon må spille i Kvalifisering

Trekning[rediger | rediger kilde]

  Kvalifisering til kvartfinale Kvartfinaler Semifinaler Finale
                                     
        
  1D  Sverige Sverige 5  
    E4  Slovenia Slovenia 0  
8D  Slovenia Slovenia 4
9D  Østerrike Østerrike 0  
  F1  Sverige Sverige 2  
  F4  Finland Finland 1  
        
        
  4D  Finland Finland 3
    E1  Russland Russland 1  
5D  Russland Russland 4
12D  Norge Norge 0  
  VSF1  Sverige Sverige 0
  VSF2  Canada Canada 3
        
        
  3D  Canada Canada 2 Bronsefinale
    E2  Latvia Latvia 1  
6D  Sveits Sveits 1 TSF1  Finland Finland 5
11D  Latvia Latvia 3   TSF2  USA USA 0
  F3  Canada Canada 1
  F2  USA USA 0  
        
        
  2D  USA USA 5
    E3  Tsjekkia Tsjekkia 2  
7D  Tsjekkia Tsjekkia 5
10D  Slovakia Slovakia 3  

Kvalifisering til kvartfinale[rediger | rediger kilde]

De fire beste lagene (1D-4D) går direkte til kvartfinalene, mens de resterende åtte lagene (5D-12D) skal spille kvalifiseringskamper.

De fire vinnerene av kvalifiseringskampene går til kvartfinalerunden, mens taperene blir rangert fra 9. til 12. plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet.

Alle tider er lokal tid (UTC+4)

18. februar 2014
12:00 v · r
Slovenia Slovenia 4 – 0
(2–0, 1–0, 1–0)
Østerrike Østerrike Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 6 821
18. februar 2014
16:30 v · r
Russland Russland 4 – 0
(0–0, 2–0, 2–0)
Norge Norge Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 11 423
18. februar 2014
21:00 v · r
Sveits Sveits 1 – 3
(0–2, 1–0, 0–1)
Latvia Latvia Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 7 912
18. februar 2014
21:00 v · r
Tsjekkia Tsjekkia 5 – 3
(3–0, 1–1, 1–2)
Slovakia Slovakia Sjajba Arena, Sotsji
Tilskuere: 3 628

Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

Etter kvartfinalene vil vinnerlagene omrangeres mellom F1 og F4. Vinneren av 1D mot E4 blir omrangert til F1, vinneren av 2D mot E3 blir omrangert til F2, vinneren av 3D mot E2 blir omrangert til F3, og vinneren av 4D mot E1 blir omrangert til F4. Taperene av kvartfinalene får en sluttplassering mellom 5. og 8. plass basert på deres statistikker i gruppespillet.

Alle tider er lokal tid (UTC+4)

19. februar 2014
12:00 v · r
Sverige Sverige 5 – 0
(1–0, 0–0, 4–0)
Slovenia Slovenia Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 7 325
19. februar 2014
16:30 v · r
Finland Finland 3 – 1
(2–1, 1–0, 0–0)
Russland Russland Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 11 654
19. februar 2014
21:00 v · r
Canada Canada 2 – 1
(1–1, 0–0, 1–0)
Latvia Latvia Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 9 825
19. februar 2014
21:00 v · r
USA USA 5 – 2
(3–1, 1–0, 1–1)
Tsjekkia Tsjekkia Sjajba Arena, Sotsji
Tilskuere: 4 606

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

Alle tider er lokal tid (UTC+4).

21. februar 2014
16:00 v · r
Sverige Sverige 2 – 1
(0–0, 2–1, 0–0)
Finland Finland Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 9 476
21. februar 2014
21:00 v · r
USA USA 0 – 1
(0–0, 0–1, 0–0)
Canada Canada Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 11 172

Bronsefinale[rediger | rediger kilde]

Tiden er lokal (UTC+4).

22. februar 2014
19:00 v · r
USA USA 0 – 5
(0–0, 0–2, 0–3)
Finland Finland Bronsemedalje Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 9 052

Finale[rediger | rediger kilde]

Tiden er lokal tid (UTC+4).

23. februar 2014
16:00 v · r
Sølvmedalje Sverige Sverige 0 – 3
(0–1, 0–1, 0–1)
Canada Canada Gullmedalje Bolsjoj ispalass, Sotsji
Tilskuere: 11 076
Det canadiske laget feirer seieren over Sverige i finalen.

Finalen var en omkamp av finalen under Vinter-OL 1994 i Lillehammer. Canada kjempet om å forsvare OL-tittelen fra 2010, mens Sverige kjempet om å vinne sitt tredje OL-gull og første siden 2006.

Canada satte inn kampens første mål da Jonathan Toews, etter en pasning fra Jeff Carter, styrte enkelt inn til 1-0 etter 13 minutter av første periode. Sveriges målvakt Henrik Lundqvist holdt svenskene inne i kampen, og det lå en scoring i luften. Med rundt fire minutter igjen av andre peridoe stjal Canadas kaptein Sidney Crosby − som stod uten mål foran den siste kampen − pucken fra svenskene og stormet alene mot mål og satte inn 2−0-scoringen. Elleve minuttet før slutt punkterte Crosbys klubb- og rekkekammerat Chris Kunitz (også han målløs før finalen) kampen ved å øke ledelsen til 3-0 da han utnyttet en tabbe av Daniel Sedin og klinket pucken i nettaket bak Lundqvist. Kampen endte med en 3−0 shutout til Canada og deres målvakt Carey Price.

Canada ble dermed første nasjon til å vinne OL-gull to ganger på rad siden Sovjetunionen gjorde det i 1984 og 1988. Det var samtidig Canadas første OL-gull i ishockey på europeisk jord siden vinter-OL 1952 i Oslo. Canadas general manager, Steve Yzerman, omtalte Canadas prestasjon i Sotsji som «den fineste defensive innsatsen noensinne for et kanadisk lag».[10]

Sluttresultater[rediger | rediger kilde]

 


Gullmedaljevinner i ishockey
under de 22. olympiske vinterleker
Olympic rings with white rims.svg
Canada
Canada
9. tittel

Turneringens sluttresultater ifølge IIHF:[11]

Gullmedalje Canada Canada
Sølvmedalje Sverige Sverige
Bronsemedalje Finland Finland
4 USA USA
5 Russland Russland
6 Tsjekkia Tsjekkia
7 Slovenia Slovenia
8 Latvia Latvia
9 Sveits Sveits
10 Østerrike Østerrike
11 Slovakia Slovakia
12 Norge Norge

Prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Direktoratets prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Følgende spillere ble tildelt direktoratets pris for turneringens beste målvakt, forsvarsspiller og angrepsspiller av det internasjonale ishockeyforbundet:[12][13]

Pris Utøver Nasjon
Turneringens MVP Teemu Selänne Finland Finland
Beste målvakt Carey Price Canada Canada
Beste forsvarsspiller Erik Karlsson Sverige Sverige
Beste angrepsspiller Phil Kessel USA USA

All-star lag[rediger | rediger kilde]

Turneringens all-star lag ble stemt frem av internasjonal media ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:[13]

Posisjon Utøver Nasjon
All-Star lag
Målvakt Henrik Lundqvist Sverige Sverige
Forsvarsspiller Erik Karlsson Sverige Sverige
Forsvarsspiller Drew Doughty Canada Canada
Angrepsspiller Teemu Selänne Finland Finland
Angrepsspiller Phil Kessel USA USA
Angrepsspiller Mikael Granlund Finland Finland

Statistikker[rediger | rediger kilde]

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

De ti beste spillerne rangert etter antall poeng og deretter sortert etter antall mål.[14]

Rangering Utøver KS M A Poeng PIM +/-
1 USA Phil Kessel (USA) 6 5 3 8 4 +6
2 Sverige Erik Karlsson (SWE) 5 4 4 8 0 +5
3 Finland Mikael Granlund (FIN) 6 3 4 7 4 +3
4 USA James van Riemsdyk (USA) 6 1 6 7 2 +7
5 Østerrike Michael Grabner (AUT) 4 5 1 6 0 −2
6 Canada Drew Doughty (CAN) 6 4 2 6 0 +4
7 Finland Teemu Selänne (FIN) 6 4 2 6 4 +3
8 Russland Aleksandr Radulov (RUS) 5 3 3 6 4 +4
9 Canada Shea Weber (CAN) 6 3 3 6 0 +5
10 Russland Pavel Datsjuk (RUS) 5 2 4 6 0 +3

Spillere med hat-tricks[rediger | rediger kilde]

Beste målvakter[rediger | rediger kilde]

De fem beste målvaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.[15]

Rangering Utøver KS S T MIN SPM MM R R% GMM SO
1 Canada Carey Price (CAN) 5 5 0 302:32 106 3 103 97,17 0,59 2
2 Sveits Jonas Hiller (SUI) 3 2 1 179:09 68 2 66 97,06 0,67 2
3 Russland Sergej Bobrovskij (RUS) 3 1 2 157:12 63 3 60 95,24 1,15 1
4 Østerrike Mathias Lange (AUT) 3 1 2 139:38 84 4 80 95,24 1,72 0
5 Latvia Edgars Masaļskis (LAT) 3 1 2 179:52 111 6 105 94,59 2,00 0

Målvakter med shutouts (ingen mål mot)[rediger | rediger kilde]

Dommere[rediger | rediger kilde]

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene i ishockeyturneringen under vinter-OL 2014:[16]

Dommere
Navn Nasjon Liga
Lars Brüggemann Tyskland Tyskland DEL
Dave Jackson Canada Canada NHL
Antonín Jeřábek Tsjekkia Tsjekkia Tsjekkias Extraliga
Mike Leggo Canada Canada NHL
Brad Meier USA USA NHL
Konstantin Olenin Russland Russland KHL
Tim Peel Canada Canada NHL
Daniel Piechaczek Tyskland Tyskland DEL
Kevin Pollock Canada Canada NHL
Jyri Rönn Finland Finland SM-liiga
Vladimír Šindler Tsjekkia Tsjekkia Tsjekkias Extraliga
Kelly Sutherland Canada Canada NHL
Marcus Vinnerborg Sverige Sverige SHL
Ian Walsh USA USA NHL
Linjedommere
Navn Nasjon Liga
Derek Amell Canada Canada NHL
Lonnie Cameron Canada Canada NHL
Chris Carlson Canada Canada CHL
Ivan Dedjulja Hviterussland Hviterussland KHL
Greg Devorski Canada Canada NHL
Tommy George USA USA ECHL
Brad Kovachik Canada Canada NHL
Andy McElman USA USA NHL
André Schrader Tyskland Tyskland DEL
Sakari Suominen Finland Finland SM-liiga
Miroslav Valach Slovakia Slovakia Slovakias Extraliga
Mark Wheler Canada Canada NHL
Jesse Wilmot Canada Canada NHL
Christopher Woodworth USA USA AHL

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Tournament Format» (engelsk). IIHF. Besøkt 14. februar 2014. 
  2. ^ «2014 Olympic Winter Games» (engelsk). IIHF. 20. mai 2012. Besøkt 22. mai 2012. 
  3. ^ «Big ice in Sochi 2014» (engelsk). IIHF. 10. mars 2012. Besøkt 20. mai 2012. 
  4. ^ «Alex Ovechkin To Quit NHL For 2014 Olympics?» (engelsk). TotalProSports.com. 29. juli 2009. Besøkt 19. juli 2013. 
  5. ^ «Alexander Ovechkin and Evgeni Malkin Will Be at Olympics in 2014» (engelsk). Bleacher Report. 21. november 2009. Besøkt 19. juli 2013. 
  6. ^ «Agreement reached for player participation in Sochi» (engelsk). NHL.com. 19. juli 2013. Besøkt 19. juli 2013. 
  7. ^ «IIHF-NHL reach agreement» (engelsk). IIHF. 15. juli 2013. Besøkt 19. juli 2013. 
  8. ^ a b Halford, Mike (19. juli 2013). «Olympic roster deadline set for Dec. 31» (engelsk). ProHockeyTalk at NBC Sports. Besøkt 7. januar 2014. 
  9. ^ «IIHF pushes back final roster deadline for 2014 Sochi Olympics to Jan. 7» (engelsk). NHL.com. 27. november 2013. Besøkt 7. januar 2014. 
  10. ^ «Canada shuts out Sweden to defend gold medal». ESPN. Besøkt 24. februar 2014. 
  11. ^ «Tournament Progress» (engelsk). IIHF. Besøkt 19. februar 2014. 
  12. ^ «Best Players Selected by the Directorate» (engelsk). IIHF.com. 23. februar 2014. Besøkt 23. februar 2014. 
  13. ^ a b «Selanne MVP» (engelsk). IIHF.com. 23. februar 2014. Besøkt 23. februar 2014. 
  14. ^ «Scoring Leaders» (engelsk). International Ice Hockey Federation. Besøkt 23. februar 2014. 
  15. ^ «Goaltenders» (engelsk). International Ice Hockey Federation. Besøkt 23. februar 2014. 
  16. ^ «Sochi officials named» (engelsk). IIHF.com. 12. desember 2013. Besøkt 11. januar 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]