Ishockey-VM 2013 (elitedivisjonen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ishockey-VM 2013
SverigeFinland
Sverige og Finland er vertsnasjoner for ishockey-VM i 2013.
Turneringsdetaljer
Vertsnasjon(er) Sverige Sverige
Finland Finland
Dato(er) 3.–19. mai 2013
Antall lag 16 
Stadion(er) (i 2 vertsbyer)
Vertsby(er) Stockholm
Helsingfors
Endelige plasseringer
Mester Gold medal blank.svg Sverige Sverige (9. tittel)
Andreplass Silver medal blank.svg Sveits Sveits
Tredjeplass Bronze medal blank.svg USA USA
Fjerdeplass Finland Finland
Turneringsstatistikk
Antall kamper 64
Antall mål 332  (5.19 i snitt)
Tilskuere 427 818  (6 685 i snitt)
Toppscorer(e) Finland Petri Kontiola (16 poeng)
MVP Sveits Roman Josi (forsvarsspiller)
← Finland og Sverige 2012        Hviterussland 2014 →

VM i ishockey for elitedivisjonen ble 2013 arrangert i Stockholm i Sverige og Helsingfors i Finland i perioden 3. og 19. mai 2013. Opprinnelig skulle turneringen utelukkende arrangeres i Sverige (i Stockholm og Malmö), men senere ble det besluttet at den gruppen som Finland spilte i, samt to kvartfinalekamper, skulle spilles i Finland.

Turneringen var historisk av flere grunner. Sverige vant sin niende gullmedalje etter å ha beseiret Sveits 5–1 i finalen, og ble dermed det første laget til å vinne ishockey-VM på hjemmebane siden Sovjetunionen i 1986. Sveits var turneringens store overraskelse da de gikk ubeseiret gjennom turneringen (med 8 seire i regulær tid og en seier etter straffeslag) og spilte seg til finalen for første gang i historien. Sveits vant medalje for første gang på 60 år (siste gang var en bronsemedalje i 1953) og tangerte sin beste plassering (sølvmedalje i 1935). USA tok medalje for første gang siden 2004, da de vant bronsefinalen 3–2 over Finland.

Finlands Petri Kontiola ble toppscorer med 16 poeng, og Sveits' Roman Josi ble valgt som turneringens MVP.

Referat[rediger | rediger kilde]

Grunnspillet[rediger | rediger kilde]

Kvartfinalene[rediger | rediger kilde]

Semifinalene[rediger | rediger kilde]

En faceoff i sveitsisk sone under finalen.

Bronsefinalen[rediger | rediger kilde]

Finalen[rediger | rediger kilde]

En faceoff i sveitsisk sone under finalen mellom Sverige og Sveits.

Finalen ble spilt mellom vertsnasjonen Sverige og Sveits. Sverige spilte sin femte finale i det 21. århundre (siste gang var i 2011) og tiende finale historisk sett, mens Sveits spilte sin første finale noensinne. Sverige vant kampen 5-1 og vant dermed sitt niende mesterskap. Sveits vant sin første medalje på 60 år og tangerte dermed deres beste plassering (sølvmedalje i 1935). Sverige brøt dermed «hjemmeisforbannelsen» og ble det første laget til å vinne ishockey-VM på hjemmebane siden Sovjetunionen i 1986.

Valg av vertsnasjon[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig søkte fem land om å være vertskap for ishockey-VM i 2013: Hviterussland, Latvia, Sverige, Tsjekkia og Ungarn. Innen den endelige avstemningen om tildelingen av mesterskapet trakk Latvia imidlertid sitt kandidatur, slik at det bare gjensto fire land. Sverige vant avstemningen den 21. september 2007 under IIHFs halvårskongress i Vancouver med 70 av tilsammen 96 stemmer på sin søknad hvor det var planlagt at kampene skulle spilles med en gruppe i Stockholm og en i Malmö. Det ble den tiende gangen at Sverige skal arrangere ishockey-VM.[1]

Stemmeresultater
Land Stemmer
Sverige Sverige   70
Hviterussland Hviterussland 15
Ungarn Ungarn 8
Tsjekkia Tsjekkia 3

Finland hadde blitt tildelt vertskapet for ishockey-VM i 2012, mens Sverige hadde blitt tildelt ishockey-VM i 2013. Etterfølgende VM-turneringer i Sverige og Finland har skjedd to ganger tidligere: først i 1981 (Sverige) og 1982 (Finland) og igjen i 2002 (Sverige) og 2003 (Finland).

Den 8. mai 2009 offentliggjorde IIHF at Finland og Sverige hadde blitt enige om å dele vertskapet for VM-turneringerne i både 2012 og 2013, med finalen i Finland i 2012 og i Sverige i 2013.[2]

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Sverige Sverige - Stockholm
Vertsbyene under ishockey VM 2012 i Finland og Sverige.
Stockholm Globe Arena.jpg Ericsson Globe
Åpnet: 1989
Kapasitet: 13 850
Finland Finland - Helsingfors
Hartwall areena, Helsinki.JPG Hartwall Areena
Åpnet: 1997
Kapasitet: 13 506

Som i 2012 vil man benytte Globen i Stockholm (tillatt kapasitet på 13 850) og Hartwall Areena i Helsingfors (tillat kapasitet på 13 506). Kapasiteten har blitt satt til dette nivået på grunn av moderne helse- og sikkerhetskriterier. Opprinnelig skulle Malmö Arena brukes, men det svenske ishockeyforbundet valgte å vrake Malmö som vertsby etter at de besluttet seg for å arrangere VM sammen med Finland.[3]

Tammerfors var også en kandidat som den finske vertsbyen men forsinkelser på konstruksjonen av Tampereen Keskusareena besluttet man seg for Helsingfors som vertsby.[4]

Den nye Tele2 Arena (med en kapasitet på 30 000 tilskuere) i Stockholm skulle etter planen benyttes, men grunnet forsinkelser vil arenaen først åpnes i juli 2013, to måneder etter mesterskapet.[5]

Format[rediger | rediger kilde]

Formatet vil stort sett forbli uendret i forhold til ishockey-VM 2012, som også ble arrangert i Sverige og Finland.[6][7][8]

I grunnspillet vil 16 lag fordelt på 2 grupper (med 8 lag i hver) spille syv grunnspillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Med seier i regulær spilletid vil laget ta 3 poeng, med seier på overtid eller etter straffer vil laget ta 2 poeng og med nederlag på enten overtid eller straffer ta 1 poeng. Nederlag i regulær spilletid gir null poeng.

Hvis to lag har like mange poeng så er det innbyrdes oppgjør som er avgjørende. Hvis flere enn 2 lag har like mange poeng avgjøres det ut fra en intern tabell, hvor kun poengene fra deres innbyrdes kamper teller. Følgende kriterer avgjør hvilket av lagene som er best rangert:

  1. Flest poeng.
  2. Beste målforskjell.
  3. Flest antall mål.
  4. Beste resultat mot det nærmeste best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål).
  5. Beste resultat mot det nest best rangerte laget utenfor tabellen (1. antall poeng, 2. målforskjell, 3. flest antall mål).
  6. Plassering på IIHFs verdensranking innen mesterskapet.

De fire beste lagene i hver gruppe avanserer til kvartfinale. Endringen fra 2012 er relatert til nedrykk. Ettersom at Hviterussland er vertsnasjon for ishockey-VM i 2014, så unngår landet nedrykk. Dermed så vil de to resultatmessig dårligste lagene uavhengig av gruppe rykke ned til divisjon IA for 2014, istedet for at det dårligste laget i hver gruppe rykker. Lagene som kommer på 5. til 7. plass har spilt ferdig i årets turnering.

Overtidsperioden spilles med fire mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). I grunnspillet varer overtidsperioden 5 minutter, i kvart-, semi- og bronsefinale varer den 10 minutter og i finalen 20 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).

Kvalifiserte land til elitedivisjonen[rediger | rediger kilde]

14 fra Europa Danmark
Danmark
Finland
Finland
(Vertsnasjon)
Hviterussland
Hviterussland
Frankrike
Frankrike
Latvia
Latvia
Norway
Norge
Russland
Russland
Slovakia
Slovakia
Slovenia
Slovenia
(Rykket opp fra Divisjon IA)
Sveits
Sveits
Sverige
Sverige
(Vertsnasjon)
Tsjekkia
Tsjekkia
Tyskland
Tyskland
Østerrike
Østerrike
(Rykket opp fra Divisjon IA)
2 fra Nord-Amerika Canada
Canada
USA
USA

Seeding[rediger | rediger kilde]

Seedingen er basert på IIHFs verdensranking fra 2012 som ender ved avslutningen av ishockey-VM 2012.[9] Lagene i den innledende runden ble gruppert i forhold til deres plassering på verdensrankingen (markert i parentes):

Gruppe S (Stockholm) Gruppe H (Helsingfors)
Tsjekkia Tsjekkia (3) Russland Russland (1)
Sverige Sverige (4) Finland Finland (2)
Canada Canada (5) Slovakia Slovakia (6)
Norge Norge (8) USA USA (7)
Sveits Sveits (9) Tyskland Tyskland (10)
Danmark Danmark (12) Latvia Latvia (11)
Hviterussland Hviterussland (13) Frankrike Frankrike (14)
Slovenia Slovenia (16) Østerrike Østerrike (15)

De fire beste lagene i hver gruppe går videre til kvartfinale. Lagene som blir fem, seks og syv i det innledende gruppespillet reiser hjem, mens lagene som kommer på 8. plass i hver gruppe rykker ned til 1. divisjon.

Tropper[rediger | rediger kilde]

Troppene ved ishockey-VM 2013 består alle av minst 15 angreps- og forsvarsspillere og to målvakter og maksimalt 22 angreps- og forsvarsspillere og 3 målvakter.

Grunnspillet[rediger | rediger kilde]

Kampprogrammet har blitt offentliggjort av IIHF på turneringens offisielle side.[10]

Gruppe S[rediger | rediger kilde]

Nasjon KS S OTS OTT T M+ M- MF Poeng
Sveits Sveits 7 6 1 0 0 29 10 +19 20
Canada Canada 7 5 1 1 0 25 10 +15 18
Sverige Sverige 7 5 0 0 2 17 11 +6 15
Tsjekkia Tsjekkia 7 3 1 0 3 19 12 +7 11
Norge Norge 7 3 0 0 4 12 26 −14 9
Danmark Danmark 7 1 1 1 4 13 20 −7 6
Hviterussland Hviterussland 7 1 0 0 6 10 21 −11 3
Slovenia Slovenia 7 0 0 2 5 12 27 −15 2

    = Kvalifisert for kvartfinale         = Nedrykk til Divisjon IA for 2013.

Alle tider er lokale (UTC+2).
3. mai 2013
16:15
Tsjekkia Tsjekkia 2 – 0
(1–0, 0–0, 1–0)
Hviterussland Hviterussland Globen, Stockholm
Tilskuere: 5 127
3. mai 2013
20:15
Sverige Sverige 2 – 3
(0–0, 1–2, 1–1)
Sveits Sveits Globen, Stockholm
Tilskuere: 12 500

4. mai 2013
12:15
Norge Norge 3 – 1
(2–1, 0–0, 1–0)
Slovenia Slovenia Globen, Stockholm
Tilskuere: 3 832
4. mai 2013
16:15
Canada Canada 3 – 1
(0–1, 2–0, 1–0)
Danmark Danmark Globen, Stockholm
Tilskuere: 5 577
4. mai 2013
20:15
Tsjekkia Tsjekkia 1 – 2
(0–1, 1–1, 0–0)
Sverige Sverige Globen, Stockholm
Tilskuere: 12 500

5. mai 2013
12:15
Hviterussland Hviterussland 4 – 3
(1–1, 1–0, 2–2)
Slovenia Slovenia Globen, Stockholm
Tilskuere: 1 411
5. mai 2013
16:15
Sveits Sveits 3 – 2 GWS
(1–1, 1–0, 2–2)
(OT: 0–0)
(SO: 2/8–1/8)
Canada Canada Globen, Stockholm
Tilskuere: 6 107
5. mai 2013
20:15
Norge Norge 3 – 2
(1–0, 1–0, 1–2)
Danmark Danmark Globen, Stockholm
Tilskuere: 3 754

6. mai 2013
16:15
Sveits Sveits 5 – 2
(1–0, 1–2, 3–0)
Tsjekkia Tsjekkia Globen, Stockholm
Tilskuere: 3 537
6. mai 2013
20:15
Sverige Sverige 2 – 1
(0–1, 1–0, 1–0)
Hviterussland Hviterussland Globen, Stockholm
Tilskuere: 10 437

7. mai 2013
16:15
Slovenia Slovenia 2 – 3OT
(1–0, 1–1, 0–1)
(OT 0–1)
Danmark Danmark Globen, Stockholm
Tilskuere: 1 051
7. mai 2013
20:15
Canada Canada 7 – 1
(4-0, 1-1, 2-0)
Norge Norge Globen, Stockholm
Tilskuere: 3 678

8. mai 2013
16:15
Slovenia Slovenia 1 – 7
(1–3, 0–3, 0–1)
Sveits Sveits Globen, Stockholm
Tilskuere: 2 132
8. mai 2013
20:15
Norge Norge 1 – 5
(0–2, 1–0, 0–3)
Sverige Sverige Globen, Stockholm
Tilskuere: 12 293

9. mai 2013
16:15
Tsjekkia Tsjekkia 2 – 1 GWS
(0–0, 0–0, 1–1)
(OT: 0–0)
(SO: 1/3–0/3))
Danmark Danmark Globen, Stockholm
Tilskuere: 3 359
9. mai 2013
20:15
Sverige Sverige 0 - 3
(0-1, 0-2, 0-0)
Canada Canada Globen, Stockholm
Tilskuere: 12 500

10. mai 2013
16:15
Slovenia Slovenia 2 - 4
(2-2, 0-0, 0-2)
Tsjekkia Tsjekkia Globen, Stockholm
Tilskuere: 1949
10. mai 2013
20:15
Hviterussland Hviterussland 1 – 4
(0–2, 0–1, 1–1)
Canada Canada Globen, Stockholm

11. mai 2013
12:15
Sveits Sveits 4 – 1
(1–0, 1–1, 2–0)
Danmark Danmark Globen, Stockholm
11. mai 2013
16:15
Sverige Sverige 2 – 0
(0–0, 1–0, 1–0)
Slovenia Slovenia Globen, Stockholm
11. mai 2013
20:15
Norge Norge 3 – 1
(1–0, 1–0, 1–1)
Hviterussland Hviterussland Globen, Stockholm

12. mai 2013
16:15
Canada Canada 2 – 1
(1–1, 0–0, 1–0)
Tsjekkia Tsjekkia Globen, Stockholm
12. mai 2013
20:15
Norge Norge 1 - 3
(0-2, 0-1, 1-0)
Sveits Sveits Globen, Stockholm
Tilskuere: 3226

13. mai 2013
16:15
Danmark Danmark 3 – 2
(2–0, 1–2, 1–0)
Hviterussland Hviterussland Globen, Stockholm
13. mai 2013
20:15
Canada Canada 4 – 3
(0–2, 2–1, 1–0, 1-0)
Slovenia Slovenia Globen, Stockholm

14. mai 2013
12:15
Hviterussland Hviterussland 1 - 4
Sveits Sveits Globen, Stockholm
14. mai 2013
16:15
Tsjekkia Tsjekkia 7 - 0
Norge Norge Globen, Stockholm
14. mai 2013
20:15
Danmark Danmark 2 - 4
Sverige Sverige Globen, Stockholm

Gruppe H[rediger | rediger kilde]

Nasjon KS S OTS OTT T M+ M- MF Poeng
Finland Finland 7 4 2 0 1 23 14 +19 16
Russland Russland 7 5 0 0 2 29 14 +15 15
USA USA 7 5 0 0 2 24 16 +8 15
Slovakia Slovakia 7 3 0 1 3 18 17 1 10
Tyskland Tyskland 7 2 1 1 3 13 16 –3 9
Latvia Latvia 7 2 0 1 4 14 25 –11 7
Frankrike Frankrike 7 2 0 1 4 13 21 −8 7
Østerrike Østerrike 7 1 1 0 5 18 29 –11 5

    = Kvalifisert for kvartfinale         = Nedrykk til Divisjon IA for 2013.

Alle tider er lokale (UTC+3).
3. mai 2013
16:15
Frankrike Frankrike 2 – 6
(0–1, 0–2, 2–3)
Slovakia Slovakia Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 6 966
3. mai 2013
20:15
Finland Finland 4 – 3 ESD
(1–0, 1–1, 1–2)
(OT: 1–0)
Tyskland Tyskland Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 12 115

4. mai 2013
12:15
USA USA 5 – 3
(1–2, 4–1, 0–0)
Østerrike Østerrike Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 8 202
4. mai 2013
16:15
Russland Russland 6 – 0
(1–0, 3–0, 2–0)
Latvia Latvia Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 5 293
4. mai 2013
20:15
Finland Finland 2 – 0
(1–0, 0–0, 1–0)
Slovakia Slovakia Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 12 078

5. mai 2013
12:15
Frankrike Frankrike 3 – 1
(2–0, 1–0, 0–1)
Østerrike Østerrike Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 3 471
5. mai 2013
16:15
Tyskland Tyskland 1 – 4
(0–0, 0–2, 1–2)
Russland Russland Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 3 705
5. mai 2013
20:15
Latvia Latvia 1 – 4
(0–0, 1–2, 0–2)
USA USA Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 5 048

6. mai 2013
16:15
Tyskland Tyskland 2 – 3
(1–0, 0–1, 1–2)
Slovakia Slovakia Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 5 078
6. mai 2013
20:15
Finland Finland 3 – 1
(0–0, 2–0, 1–1)
Frankrike Frankrike Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 12 158

7. mai 2013
16:15
Østerrike Østerrike 6 – 3
(2–1, 2–1, 2–1)
Latvia Latvia Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 3 051
7. mai 2013
20:15
Russland Russland 5 - 3
(2-2, 1-1, 2-0)
USA USA Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 6 038

8. mai 2013
16:15
Østerrike Østerrike 0 - 2
(0-0, 0-1, 0-1)
Tyskland Tyskland Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 6820
8. mai 2013
20:15
USA USA 4 - 1
(1-1, 0-0, 3-0)
Finland Finland Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 12484

9. mai 2013
16:15
Russland Russland 1 - 2
Frankrike Frankrike Hartwall Areena, Helsingfors
9. mai 2013
20:15
Slovakia Slovakia 3 - 5
Latvia Latvia Hartwall Areena, Helsingfors

10. mai 2013
16:15
Slovakia Slovakia 1 - 2 ESD
Østerrike Østerrike Hartwall Areena, Helsingfors
10. mai 2013
20:15
Russland Russland 2 - 3
Finland Finland Hartwall Areena, Helsingfors

11. mai 2013
12:15
USA USA 12:15 Frankrike Frankrike Hartwall Areena, Helsingfors
11. mai 2013
16:15
Finland Finland 16:15 Østerrike Østerrike Hartwall Areena, Helsingfors
11. mai 2013
20:15
Tyskland Tyskland 20:15 Latvia Latvia Hartwall Areena, Helsingfors

12. mai 2013
16:15
USA USA 16:15 Tyskland Tyskland Hartwall Areena, Helsingfors
12. mai 2013
20:15
Slovakia Slovakia 20:15 Russland Russland Hartwall Areena, Helsingfors

13. mai 2013
16:15
Latvia Latvia 3 – 1
(1–0, 1–0, 1–1)
Frankrike Frankrike Hartwall Areena, Helsingfors
13. mai 2013
20:15
Østerrike Østerrike 4 - 8
(3-3, 1-3, 0-2)
Russland Russland Hartwall Areena, Helsingfors

14. mai 2013
12:15
Slovakia Slovakia 4 - 1
USA USA Hartwall Areena, Helsingfors
14. mai 2013
16:15
Frankrike Frankrike 2 - 3 ESD
Tyskland Tyskland Hartwall Areena, Helsingfors
14. mai 2013
20:15
Latvia Latvia 2 - 3 ESD
Finland Finland Hartwall Areena, Helsingfors

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Oppsett[rediger | rediger kilde]

  Kvartfinaler Semifinaler Finale
                           
  H1  Finland Finland 4  
H4  Slovakia Slovakia 3  
  KF1  Finland Finland 0  
  KF2  Sverige Sverige 3  
S2  Canada Canada 2
  S3  Sverige Sverige GWS 3  
    SF1  Sverige Sverige 5
  SF2  Sveits Sveits 1
  H2  Russland Russland 3  
H3  USA USA 8  
  KF3  USA USA 0 Bronsefinale
  KF4  Sveits Sveits 3  
S1  Sveits Sveits 2 TSF1  Finland Finland 2
  S4  Tsjekkia Tsjekkia 1   TSF2  USA USA GWS 3

Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

Kvartfinalene blir spilt mellom lag innenfor deres respektive gruppe, hvilket betyr at intet lag behøver å reise fra et land til et annet i kvartfinalen. Gruppens beste lag spiller mot den fjerde beste, mens gruppens andre beste spiller mot gruppens tredje beste. Cross-over systemet blir først implementert i semifinalene, som blir spilt i Stockholm i Sverige. Om Finland kvalifiserer seg til kvartfinalen kommer de til å spille kveldskampen i Helsingfors. Om Sverige kvalifiserer seg til kvartfinalen kommer de til å spille kveldskampen i Stockholm.[6]

Alle tider er lokale (UTC+2 for Stockholm og UTC+3 for Helsingfors).
16. mai 2013
13:00
Russland Russland 3 – 8
(1–2, 0–2, 2–4)
USA USA Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 5 506
16. mai 2013
14:45
Sveits Sveits 2 – 1
(1–0, 1–0, 0–1)
Tsjekkia Tsjekkia Globen, Stockholm
Tilskuere: 2 237
16. mai 2013
18:30
Finland Finland 4 – 3
(3–0, 0–2, 1–1)
Slovakia Slovakia Hartwall Areena, Helsingfors
Tilskuere: 9 520
16. mai 2013
20:15
Canada Canada 2 – 3 GWS
(0–0, 1–0, 1–2)
(OT: 0–0)
(SO: 1/4–2/4)
Sverige Sverige Globen, Stockholm
Tilskuere: 11 153

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

Alle tider er lokale (UTC+2).
18. mai 2013
15:00
Finland Finland 0 – 3
(0–1, 0–1, 0–1)
Sverige Sverige Globen, Stockholm
Tilskuere: 11 674
18. mai 2013
19:00
Sveits Sveits 3 – 0
(0–0, 1–0, 2–0)
USA USA Globen, Stockholm
Tilskuere: 7 136

Bronsefinale[rediger | rediger kilde]

Tiden er lokal (UTC+2).
19. mai 2013
16:00
Finland Finland 2 – 3 GWS
(0–2, 0–0, 2–0)
(OT: 0–0)
(SO: 1/4–2/4)
USA USA Bronsemedalje Globen, Stockholm
Tilskuere: 6 836

Finale[rediger | rediger kilde]

Tiden er lokal (UTC+2).
19. mai 2013
20:30
Sølvmedalje Sveits Sveits 1 – 5
(1–2, 0–0, 0–3)
Sverige Sverige Gullmedalje Globen, Stockholm
Tilskuere: 12 500


Sluttresultater[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttresultater ifølge IIHF:

Gullmedalje Sverige Sverige
Sølvmedalje Sveits Sveits
Bronsemedalje USA USA
4. Finland Finland
5. Canada Canada
6. Russland Russland
7. Tsjekkia Tsjekkia
8. Slovakia Slovakia
9. Tyskland Tyskland
10. Norge Norge
11. Latvia Latvia
12. Frankrike Frankrike
13. Danmark Danmark
14. Hviterussland Hviterussland
15. Østerrike Østerrike
16. Slovenia Slovenia
Gullmedaljevinner ved Ishockey-VM 2013
Sweden
Sverige
9. tittel


Det svenske ishockeylandslaget feirer gullet. Det svenske ishockeylandslaget feirer gullet.
Det svenske ishockeylandslaget feirer gullet.
Det svenske og det sveitsiske ishockeylandslaget etter medaljeseremonien.

Prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Direktoratets prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Følgende spillere ble kåret til turneringens MVP og turneringens beste målvakt, forsvarsspiller og angrepsspiller av det internasjonale ishockeyforbundets direktorat:

Pris Utøver Nasjon
Beste målvakt Jhonas Enroth Sverige Sverige
Beste forsvarsspiller Roman Josi Sveits Sveits
Beste angrepsspiller Petri Kontiola Finland Finland
Turneringens MVP Roman Josi Sveits Sveits

All-star lag[rediger | rediger kilde]

Turneringens All-Star lag ble stemt frem av internasjonale medier ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:

Posisjon Utøver Nasjon
Målvakt Jhonas Enroth Sverige Sverige
Forsvarsspiller Roman Josi Sveits Sveits
Forsvarsspiller Julien Vauclair Sveits Sveits
Angrepsspiller Petri Kontiola Finland Finland
Angrepsspiller Paul Stastny USA USA
Angrepsspiller Henrik Sedin Sverige Sverige

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

Rangering Utøver KS M A Poeng +/- STR
1 0 0 0 0 0
2 0 0 0 0 0 0
3 0 0 0 0 0 0
4 0 0 0 0 0 0
5 0 0 0 0 0 0
6 0 0 0 0 0 0
7 0 0 0 0 0 0
8 0 0 0 0 0 0
9 0 0 0 0 0 0
10 0 0 0 0 0 0

Hat-tricks[rediger | rediger kilde]


Beste målvakter[rediger | rediger kilde]

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

Rangering Utøver Minutter Skudd på mål Mål mot Redninger Gjennomsnittlig mål mot Redningsprosent Ingen mål mot
1 00:00 0 0 0 0.00 0,00 0
2 00:00 0 0 0 0.00 0,00 0
3 00:00 0 0 0 0.00 0,00 0
4 00:00 0 0 0 0.00 0,00 0
5 00:00 0 0 0 0.00 0,00 0

Ingen mål mot[rediger | rediger kilde]

Dommere[rediger | rediger kilde]

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under ishockey-VM 2013:[11]

Dommere
Navn Nasjon
Vladimír Baluška Slovakia Slovakia
Lars Brüggemann Tyskland Tyskland
Vjatsjeslav Bulanov Russland Russland
Ian Croft USA USA
Martin Fraňo Tsjekkia Tsjekkia
Antonín Jeřábek Tsjekkia Tsjekkia
Morgan Johansson Sverige Sverige
Keith Kaval USA USA
Matt Kirk Canada Canada
Konstantin Olenin Russland Russland
Daniel Piechaczek Tyskland Tyskland
Aleksi Rantala Finland Finland
Brent Reiber Sveits Sveits
Jyri Rönn Finland Finland
Marcus Vinnerborg Sverige Sverige
Derek Zalaski Canada Canada
Linjedommere
Navn Nasjon
Roger Arm Sveits Sveits
Petr Blümel Tsjekkia Tsjekkia
Chris Carlson Canada Canada
Jimmy Dahmen Sverige Sverige
Ivan Dedjulja Hviterussland Hviterussland
Pierre Dehaen Frankrike Frankrike
Sirko Hunnius Tyskland Tyskland
Johannes Käck Sverige Sverige
Jon Kilian Norge Norge
Johnathan Morrison USA USA
André Schrader Tyskland Tyskland
Sergej Sjeljanin Russland Russland
Sakari Suominen Finland Finland
Miroslav Valach Slovakia Slovakia
Jesse Wilmot Canada Canada
Christopher Woodworth USA USA

Symboler[rediger | rediger kilde]

Maskot[rediger | rediger kilde]

Icy, mesterskapets offisielle maskot.

Den offisielle maskoten til mesterskapet er Icy, en gaupe utstyrt med kølle, hjelm og en gul og blå ishockeydrakt. Navnet ble valgt gjennom en konkurranse vunnet av Lars Ingels fra Leksand.[12][13][14]

Ambassadører[rediger | rediger kilde]

Blant de offisielle ambassadørene for ishockey-VM 2013 er en lang rekke svenske NHL- og landslagsstjerner som målvakten Tommy Salo, forsvarsspilleren Nicklas Lidström og angrepsspillerne Peter Forsberg og Mats Sundin.[14][15][16]

Sponsorer[rediger | rediger kilde]

Den tsjekkiske bilprodusenten Škoda Auto er turneringens offisielle hovedsponsor. Škoda Auto startet i 1992 med å sponsere ishockey-VM, og har en verdensrekord for det lengst varende hovedsportssponsoratet noensinne. Under turneringen blir 45 Škoda Superb Combi stilt til rådighet for IIHF for å transportere spillere, dommere og gjester til og fra arenaene.[17]

Andre sponsorer inkluderer AJ Produkter, Bauhaus, Finalgon, Henkel, Kyocera, Nike, Nivea, Ohota (Охота), Raiffeisen, Tissot og Zepter.

Billetter og priser[rediger | rediger kilde]

På grunn av problemene relatert til høye billettpriser og sviktende publikum under VM 2012, har man sørget for å senke prisene innen ishockey-VM 2013. Ifølge Tony Wiréhn, generalsekretær for organiseringskommitéen, har salget for både viktigere oppgjør som Canada-Sverige og mindre oppgjør som Sverige-Slovenia gått bra, med salg av 60% av billettene for sistnevnte kamp. Priser for kampene varierer fra 95-795 SEK for voksne og 75-195 SEK for barn og unge til kampene i grunnspillet og fra 345-1495 SEK for voksne og 175-250 SEK for barn og unge til kampene i sluttspillet.[18]

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:2012 IIHF World Championship – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «News from IIHF Congress: Day Two» (engelsk). IIHFs hjemmeside. 26. september 2007. Besøkt 31. mai 2011. 
  2. ^ «FIN-SWE to co-host two Worlds» (engelsk). IIHFs hjemmeside. 5. mai 2009. Besøkt 31. mai 2011. 
  3. ^ «Malmö slopas från hockey-VM 2013» (svensk). Dagens Nyheter. 22. juni 2009. Besøkt 10. mai 2012. 
  4. ^ «Helsinki host in 2012 & 2013» (engelsk). International Ice Hockey Federation. 7. mai 2011. Besøkt 10. mai 2012. 
  5. ^ «Hockey-VM på Stockholmsarenan» (svensk). Svenska Dagbladet. 10. september 2010. Besøkt 10. mai 2012. 
  6. ^ a b «Turneringsinformation» (svensk). 2012 IIHF World Championship. Besøkt 27. mai 2011. 
  7. ^ «Format & Rules» (engelsk). International Ice Hockey Federation. Besøkt 10. mai 2012. 
  8. ^ «Format» (engelsk). International Ice Hockey Federation. Besøkt 18. februar 2013. 
  9. ^ «Groups announced for 2013» IIHF, 20. mai 2012
  10. ^ «2013 IIHF ICE HOCKEY WORLD CHAMPIONSHIP - Schedule» (engelsk). IIHF. 2. juli 2012. Besøkt 2. juli 2012. 
  11. ^ «Worlds officials nominated» (engelsk). IIHFs hjemmeside. 12. februar 2013. Besøkt 13. februar 2013. 
  12. ^ «Name our Mascot!» (engelsk). IIHFs hjemmeside. 15. oktober 2012. Besøkt 31. januar 2013. 
  13. ^ «Maskoten till nästa hockey-VM en ”hen”» (svensk). IIHFs hjemmeside. 3. oktober 2012. Besøkt 31. januar 2013. 
  14. ^ a b «Icy welcomes the world» (engelsk). IIHFs hjemmeside. 8. november 2012. Besøkt 31. januar 2013. 
  15. ^ «Legends get in on Worlds hype» (engelsk). IIHFs hjemmeside. 7. januar 2013. Besøkt 31. januar 2013. 
  16. ^ «Swedish legend promoting Worlds» (engelsk). IIHFs hjemmeside. 13. desember 2012. Besøkt 31. januar 2013. 
  17. ^ «ŠKODA also supports the 2012 IIHF Ice Hockey World Championship» (engelsk). Škoda Auto. 5. mai 2012. Besøkt 17. mai 2011. 
  18. ^ «Positive sales in Stockholm» (engelsk). IIHFs hjemmeside. 25. november 2012. Besøkt 31. januar 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Verdensmesterskap i ishockey
VM 2012
FinlandSverige Helsingfors og StockholmFinland og Sverige
VM 2013
SverigeFinland Stockholm og HelsingforsSverige og Finland
VM 2014
Hviterussland MinskHviterussland
Gullmedalje 1. Russland Russland
Sølvmedalje 2. Slovakia Slovakia
Bronsemedalje 3. Tsjekkia Tsjekkia
Gullmedalje 1. Sverige Sverige
Sølvmedalje 2. Sveits Sveits
Bronsemedalje 3. USA USA
Gullmedalje 1.
Sølvmedalje 2.
Bronsemedalje 3.