Spaghetti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Spaghetti (riksmål) eller spagetti (bokmål) er en type pasta som er lang, tynn og rund i formen og er medium tykk (1,8–2,4 mm). Spaghetti blir laget av durumhvete, men også andre typer mel blir brukt.

Innhold 1 Etymologi 2 Tilbereding 3 Typer 4 Spising 5 Eksterne lenker

[rediger] Etymologi

Ordet spaghetti kommer fra italiensk, flertallsform av ordet spaghetto, som igjen er en forminskelsesform av spago, som betyr streng eller tråd. Altså betyr spaghetti «små strenger»/«små tråder».

[rediger] Tilbereding

Mesteparten av spaghetti som selges er halvfabrikert og tørket. Spaghetti kokes ved at man først koker opp vann med salt og deretter tilsetter pastaen. Kokes til den blir myk, populært er "al dente", som er myk men litt hard i midten, mens andre koker den til den er helt myk.

Spaghetti er basen for tilberedning av sauser som bolognese og carbonara. Bolognese er en kjøttsaus med tomater, mens carbonara er en kremete ostesaus. Spaghetti serveres oftest med en tomatsaus som kan inneholde et utvalg av urter og krydder, olivenolje, kjøtt eller grønnsaker. Spaghetti serveres ofte i middelhavslandene med revet ost, for eksempel: Pecorino Romano, Parmesan eller Asiago. Utenfor Italia serveres ofte spaghetti med kjøttboller, noe som ikke inngår i den typiske italienske oppskrift.

[rediger] Typer

• Spaghetti - den vanligste typen
• Spaghettini - (tynn spaghetti) tar kortere tid å tilberede enn vanlig spaghetti.
• Spaghettoni - (tykk spaghetti) tar lengre tid å tilberede enn vanlig spaghetti.

[rediger] Spising

I USA er det vanlig å spise spaghetti med gaffel og skje, mens i Europa er det vanligst å spise med kun gaffel. I Øst-Asia og Sørøst-Asia spises det vanligvis med spisepinner, som med annen fast mat.

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Spaghetti – bilder, video eller lyd