Slaget ved Hangöudd
Koordinater: 59°56′14″N 23°4′54″Ø
| Slaget ved Hangöudd | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den store nordiske krig | |||||
Slaget ved Hangöudd, etsing av Maurice Baquoi fra 1724
|
|||||
|
|
|||||
| Dato | 7. august 1714 | ||||
| Sted | Nord for Hangöudd i Finland | ||||
| Resultat | |||||
| Avgjørende russisk seier | |||||
| Parter | |||||
| Kommandanter | |||||
| Styrker | |||||
| 7 skip 941 mann |
115 galeier | ||||
| Tap | |||||
| Offiserer: 9 døde, 19 tatt til fange Sjømenn: 361 døde, 561 krigsfanger |
125 døde 341 sårede |
||||
Slaget ved Hangöudd var et sjøslag under den store nordiske krig som stod 27. julijul./ 7. august 1714greg. i Rilaxfjärden i Bromarv sogn i Ekenäs, nord for Hangöudd i Finland. Slaget kalles av den grunn slaget ved Rilax på svensk, mens på russisk henvises det til Hangöudd (på russisk transkribert til Гангут). I Finland vises som på svensk til Rilax (finsk: Riilahti).
Slaget stod mellom syv svenske fartøyer fra den såkalte Skärgårdsflottan, ledet av schoutbynacht (kontreadmiral) Nils Ehrenschiöld, og den russiske flåten, ledet av admiral Fjodor Matvejevitsj Apraksin (Фёдор Матвеевич Апраксин), bestående av 115 galeier.
Slaget endte med russisk seier, og Ehrenschiöld ble tatt til fange.
Slaget var den første store seieren til den russiske flåten, og slaget fikk slik sett mye av den samme betydningen som slaget ved Poltava. Den russiske seieren gjorde at svenske skip ikke fikk adgang til Finskebukta øst for Ålandshavet og den russiske okkupasjonen av Finland ble på denne måten forlenget helt til Freden i Nystad i 1721 som var den formelle avslutningen på krigen.
Den russiske marinen feirer fortsatt seieren som en av de største i dens historie og har gitt flere fartøyer navnet Gangut (Гангут), og i tillegg har en skipsklasse fått dette navnet.
I 1869 ble det reist et stort trekors ved slagstedet i Rilaxviken som minnesmerke, avduket av kontreadmiral Nikolaj Rimskij-Korsakov. Dette ble erstattet av et mer permanent steinkors i 1870 etter ordre fra tsar Aleksander II. Steinkorset bærer på russisk og svensk inskripsjonen Till minne af dem som stupade i sjöslaget vid Hangöudd den 27 juli 1714 och äro här i närheten begrafne.[1]
Fotnoter [rediger]
Litteratur [rediger]
- Great Soviet Encyclopedia, Third edition, English translation, bind 6 (1975), side 527, Battle of Hangö.
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Kategori:Battle of Gangut – bilder, video eller lyd |
- Artikel om Nils Ehrenschiöld i Nordisk familjebok, bind 7, spalte 17, 1907
- Pekka Toivanen, Ombord på skampavojan, Bothnia Navalis og Jakobstads museum, 1991
| Slag under den store nordiske krig |
|---|
| Pühhajoggi – Narva – Düna – Rauge – Errastfer – Hummelshof – Kliszów – Nöteborg – Dorpat – Pułtusk – Jakobstadt – Poznań – Punitz – Gemauerthof – Grodno – Fraustadt – Kalisz – Golovtsjin – Moljatitsji – Lesnaja – Poltava – Perevolotsjna – Helsingborg – Køge – Fladstrand – Gadebusch – Bender – Pälkäne – Storkyro – Hangöudd – Femern – Rügen – Stresow – 1. Norgesfelttoget – Akershus festning – Nordkleiva – Stralsund – Dynekilen – Strömstad – Fredriksten – Karolinernes dødsmarsj – Ösel – Stäket – Ledsund – Selånger |