Kapitulasjonen ved Perevolotsjna

Kapitulasjonen ved Perevolotsjna
Konflikt: Store nordiske krig
Røde styrker er russere, de blå er svensker. Nederst til venstre krysser Karl XII Dnepr
Dato	11. juli 1709
Sted	Perevolotsjna i dagens Ukraina
Resultat
Svensk kapitulasjon uten kamp
Parter
Sverige		Tsar-Russland
Kommandanter
Adam Ludwig Lewenhaupt		Alexander Mensjikov
Styrker
Ca. 12 575		9 000
Tap
Hele styrken tatt som krigsfanger		Ingen

Slag under den store nordiske krig

Pühhajoggi – Narva – Düna – Rauge – Errastfer – Hummelshof – Kliszów – Nöteborg – Dorpat – Pułtusk – Jakobstadt – Poznań – Punitz – Gemauerthof – Grodno – Fraustadt – Kalisz – Golovtsjin – Moljatitsji – Lesnaja – Poltava – Perevolotsjna – Helsingborg – Køge – Fladstrand – Gadebusch – Bender – Pälkäne – Storkyro – Hangöudd – Femern – Rügen – Stresow – 1. Norgesfelttoget – Akershus festning – Nordkleiva – Stralsund – Dynekilen – Strömstad – Fredriksten – Karolinernes dødsmarsj – Ösel – Stäket – Ledsund – Selånger

Kapitulasjonen ved Perevolotsjna (Переволочна) 30. juni^jul./ 1. juli^sve./ 11. juli 1709^greg. var den svenske hærens kapitulasjon til Russland umiddelbart etter slaget ved Poltava under den store nordiske krig.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Slaget ved Poltava

Etter nederlaget ved Poltava ønsket Karl XII å ta hæren over elven Vorskla sør for Poltava for å søke tilflukt innen tatarkontrollert område. Ved en feil passerte den svenske hæren det aktuelle vadestedet og rykket videre fram rundt 5 km til byen Perevolotsjna.

Kapitulasjonen

Ved Perevolotsjna sørget Adam Ludwig Lewenhaupt for at Karl XII og andre høyere befalingsmenn fikk krysset Dnjepr for å flykte videre mot osmansk kontrollert område, og eventuelt komme seg videre til Polen. Karl XII ønsket at Lewenhaupt skulle bli med over Dnjepr, men ble etter eget ønske igjen for å holde befalet over hæren, med sikte på å ta den over Vorskla og inn på tatarområdet i henhold til den opprinnelige planen. På morgenen 1. juli ankom imidlertid den russiske styrken, ledet av fyrst Aleksandr Mensjikov, med rundt 9 000 mann, hovedsakelig kavaleri. Lewenhaupt ønsket ikke strid med russerne, og etter rådslagning med det de øvrige høyere offiserene kapitulerte de overfor russerne.

Resultatet av kapitulasjonen

Det styrketapet Sverige led gjennom denne kapitulasjonen var en viktig årsak til at Russland vant i den store nordiske krigen. Adam Ludwig Lewenhaupt ble satt i russisk fangenskap, hvor han døde i 1719. Karl XII gjorde ingen forsøk på å få ham frigitt, og slo seg til i den osmanskkontrollerte byen Bender, noe som etter hvert ledet fram til sammenstøtet i Bender.

Se også

• Slaget ved Poltava
• Sammenstøtet i Bender
• Den store nordiske krig