Kapitulasjonen ved Perevolotsjna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kapitulasjonen ved Perevolotsjna
Konflikt: Store nordiske krig
Kapitulasjonen ved Perevolotsjna
Røde styrker er russere, de blå er svensker. Nederst til venstre krysser Karl XII Dnepr
Dato 11. juli 1709
Sted Perevolotsjna i dagens Ukraina
Resultat
Svensk kapitulasjon uten kamp
Parter
Sverige Sverige Russland Tsar-Russland
Kommandanter
Adam Ludwig Lewenhaupt Alexander Mensjikov
Styrker
Ca. 12 575 9 000
Tap
Hele styrken tatt som krigsfanger Ingen
Slag under den store nordiske krig
PühhajoggiNarvaDünaRaugeErrastferHummelshofKliszówNöteborgDorpatPułtuskJakobstadtPoznańPunitzGemauerthofGrodnoFraustadtKaliszGolovtsjinMoljatitsjiLesnajaPoltavaPerevolotsjnaHelsingborgKøgeFladstrandGadebuschBenderPälkäneStorkyroHangöuddFemernRügenStresow1. NorgesfelttogetAkershus festningNordkleivaStralsundDynekilenStrömstadFredrikstenKarolinernes dødsmarsjÖselStäketLedsundSelånger

Kapitulasjonen ved Perevolotsjna (Переволочна) 30. junijul./ 1. julisve./ 11. juli 1709greg. var den svenske hærens kapitulasjon til Russland umiddelbart etter slaget ved Poltava under den store nordiske krig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slaget ved Poltava

Etter nederlaget ved Poltava ønsket Karl XII å ta hæren over elven Vorskla sør for Poltava for å søke tilflukt innen tatarkontrollert område. Ved en feil passerte den svenske hæren det aktuelle vadestedet og rykket videre fram rundt 5 km til byen Perevolotsjna.

Kapitulasjonen[rediger | rediger kilde]

Ved Perevolotsjna sørget Adam Ludwig Lewenhaupt for at Karl XII og andre høyere befalingsmenn fikk krysset Dnjepr for å flykte videre mot osmansk kontrollert område, og eventuelt komme seg videre til Polen. Karl XII ønsket at Lewenhaupt skulle bli med over Dnjepr, men ble etter eget ønske igjen for å holde befalet over hæren, med sikte på å ta den over Vorskla og inn på tatarområdet i henhold til den opprinnelige planen. På morgenen 1. juli ankom imidlertid den russiske styrken, ledet av fyrst Aleksandr Mensjikov, med rundt 9 000 mann, hovedsakelig kavaleri. Lewenhaupt ønsket ikke strid med russerne, og etter rådslagning med det de øvrige høyere offiserene kapitulerte de overfor russerne.

Resultatet av kapitulasjonen[rediger | rediger kilde]

Det styrketapet Sverige led gjennom denne kapitulasjonen var en viktig årsak til at Russland vant i den store nordiske krigen. Adam Ludwig Lewenhaupt ble satt i russisk fangenskap, hvor han døde i 1719. Karl XII gjorde ingen forsøk på å få ham frigitt, og slo seg til i den osmanskkontrollerte byen Bender, noe som etter hvert ledet fram til sammenstøtet i Bender.

Se også[rediger | rediger kilde]