Slaget ved Düna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Düna
Konflikt: Den store nordiske krig
Slaget ved Düna
Svensk bombardement av festningen Dünamünde ved Dünas utløp i Riga
Dato 19. juli 1701
Sted Ved elven Düga ved Riga i Livland
Resultat
Svensk seier
Parter
Sverige Sverige Kong Sigismund III Vasas banner Polen-Litauen
Sachsen Sachsen
Kommandanter
Sveriges orlogsflagg Karl XII Kong Sigismund III Vasas banner August den sterke
Sachsen Grev Steinau
Styrker
7 000 mann i første angrep 10 000 polakker
9 000 saksere
Tap
100 døde, 400 sårede 2 000 døde
Slag under den store nordiske krig
PühhajoggiNarvaDünaRaugeErrastferHummelshofKliszówNöteborgDorpatPułtuskJakobstadtPoznańPunitzGemauerthofGrodnoFraustadtKaliszGolovtsjinMoljatitsjiLesnajaPoltavaPerevolotsjnaHelsingborgKøgeFladstrandGadebuschBenderPälkäneStorkyroHangöuddFemernRügenStresow1. NorgesfelttogetAkershus festningNordkleivaStralsundDynekilenStrömstadFredrikstenKarolinernes dødsmarsjÖselStäketLedsundSelånger

Slaget ved Düna eller Overgangen ved Düna var et slag under store nordiske krig som stod den 9. julisve./ 19. juli 1701greg. ved elven Düna (dagens Daugava eller Vestre Dvina) ikke langt fra Riga. Slaget kom som en følge av den svenske seieren i slaget ved Narva et halvt år tidligere.

Slaget stod mellom kong Karl XIIs svenske armé og kong August den sterkes og Adam Heinrich von Steinaus kombinerte polsk/saksiske armé. Den svenska arméen vant en avgjørende seier, og lyktes slik å krysse elven og inntok hele Kurland. Den svenske hæren inntok byen Bauska og hadde dette som oppmarsj til angrepet med Polen-Litauen året etter.