Slaget ved Narva
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Narva | |
| Konflikt: Store nordiske krig | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Koordinater: | {{{koordinater}}} |
| Dato: | 30. november 1700 |
| Sted: | Narva |
| Resultat: | Svensk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Sverige | Russland |
| Kommandanter | |
| Karl XII | Charles Eugène de Croy |
| Styrke | |
| Ca. 10 500 | Ca. 37 000 |
| Tap | |
| 667 døde | Ca. 15 000 døde, 12 000 fanger |
| {{{notater}}}
|
|
| Store nordiske krig |
|---|
| Narva – Düna – Kliszów – Pułtusk – Jakobstadt – Poznań – Punitz – Gemauerthof – Grodno – Fraustadt – Kalisz – Golovtsjin – Moljatitsji – Lesnaja – Poltava – Perevolotsjna – Helsingborg – Gadebusch – Bender – Pälkäne – Storkyro – Hangöudd – Stralsund – Dynekilen – Fredriksten – Ösel – Stäket – Ledsund |
Slaget ved Narva er en av de største seirene i den svenske militærhistorie.
I november 1700 hadde russerne, under tsar Peter den store beleiret den estiske byen Narva, lengst øst i det svenske østersjøriket.
Det var ennå tidlig i den store nordiske krigen og Sverige var fortsatt en stormakt.
Kong Karl XII hadde kommet fra Sverige med en styrke på 8 140 mann og inne i byen hadde han rundt 2 500 soldatar. Russerne var i overtall, rundt 37 000 mann. Om man regner med stort og smått, var de kanskje over 80 000.
Den svenske hæren ble ledet av kongen selv, assistert av general Carl Gustaf Rehnskiöld, mens russerne ble kommandert av hertugen av Croy. Tsar Peter hadde forlatt hæren bare noen dager tidligere.
Klokka to den 19. novemberjul./ 20. novembersve./ 30. novembergreg. ble to signalraketter sendt opp som tegn på at striden kunne ta til. Artilleriet åpna straks ild. I det samme endra været seg radikalt. Det blåste opp en snøstorm, rett i øynene på russerne. Da svenskene fikk se det var de ikke sene om å gå til angrep. De slo raskt gjennom de russiske linjene og hele den russiske hæren fikk panikk. Mange flyktet fra slagmarken og druknet i Narvaelven.
Tapene var store på begge sider. Sverige mistet 667 mann og russerne over 15 000. De overlevende russerne overga seg og la ned våpnene sine. Over 20 000 musketter samlet seierherrene inn.

