Slaget ved Stresow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Stresow
Konflikt: Elleveårskrigen som del av den store nordiske krig
Dato 16. november 1715
Sted Stresow på Rügen
Resultat
Allierte seier
Parter
Sverige Danmark-Norge, Sachsen og Prøyssen
Kommandanter
Karl XII av Sverige Feltmarskalk Prins Leopold av Ansalt-Dessau
Styrker
2 000 soldater 10 000 soldater, en mindre del på mellom 3 500 og 4 000 deltok i kampene
Tap
600 døde, sårede og fanger 93 dansk-norske, 36 saksiske og 49 prøyssiske døde og sårede
Slag under den store nordiske krig
PühhajoggiNarvaDünaRaugeErrastferHummelshofKliszówNöteborgDorpatPułtuskJakobstadtPoznańPunitzGemauerthofGrodnoFraustadtKaliszGolovtsjinMoljatitsjiLesnajaPoltavaPerevolotsjnaHelsingborgKøgeFladstrandGadebuschBenderPälkäneStorkyroHangöuddFemernRügenStresow1. NorgesfelttogetAkershus festningNordkleivaStralsundDynekilenStrömstadFredrikstenKarolinernes dødsmarsjÖselStäketLedsundSelånger

Slaget ved Stresow var oppgjøret om herredømmet over den strategisk viktige Rügen som avgjorde beleiringen av Stralsund. Der hadde de dansk-norske styrkene spilt en meget viktig rolle for å beskytte landstigningsoperasjonen som involvere mellom 19 000 og 22 500 mann hvorav 7 000 dansker og 1500 nordmenn.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

Etter viseadmiral Sehested hadde forsert innløpet gjennom Westtief under trefningen ved Westtief. Den 13. til 14. september 1715 hadde de allierte tatt herredømme over Greifswalden Boddensjøen mellom Rügen og det tyske fastlandet mot øst. Dermed behersket de allierte farvannet omkring Rügen og kunne foreta en landstigning med overlegne styrker fra Danmark-Norge, Prøyssen og Sachsen hvor som helst. Sehested som i oktober var blitt utnevnt til admiral av Frederik IV ledet nå operasjonen med sin eskadre og ville forville svenskene om hans hensikter.

Den 12. november 1715 dro så den store transportflåten på opptil 200 fartøyer eskortert av eskadren til Palmer Ort ved sundet som ledet til byen Stralsund på den sørøstlige kysten av Rügen. Der hadde Karl XII kommet fra Stralsund med en sterk styrke på 4 500 mann og avventet landgangen de visste ville komme. Men Sehested forledet Karl XII, og i ly av dårlig vær med storm som forsinket bevegelsene, lot han skipene med kavaleri ombord ankre opp utenfor Palmer Ort mens skipene med infanteri kom seg nordøstover til Putbus, ikke langt fra Stresow på østlige kyst av Rügen. Regn, tåke og dårlig sikt gjorde det lett for Sehested å kunne landsette de første styrker uten å støte på motstand. Den 15. november etter to timer var 10 000 allierte på land.

Ettersom de allierte visste at et angrep var på vei måtte de straks anlegge feltbefestninger og etter få timer var en provisorisk jordvoll reist for å beskytte landstigningen. Landstigninger skjer i så stor uorden at bare en mindre del av de landsatte styrker kunne bemanne jordvollen. 1 800 dansker, 800 nordmenn, 600 sakserne og nær 600 prøysserne måtte stå i de fremste forsvarsverker med tilsammen mellom 3 500 og 4 000 menn.

Karl XII, etter å ha fått rapport fra flere dragoner som hadde observert landstigningen ved Stresow, rykket raskt fram til Stresow der han ved aftenstid kunne se mange bål på innsiden av en lang jordvoll som hadde sitt fremspring på en kolle hvor et sterk brystvern var reist. De mange bål var tent fordi mange soldater hadde blitt våte og måtte få deres klærene tørket. De mange bålene røpet beliggenheten og størrelse på landstigningsstedet.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Ved 4-tiden om morgen den 16. november 1715 rykket 2 000 svenske soldater fram mot kollen der brystvernet lå i en trang, dyp kolonne som rykket langs jordvollen og så snudde ned på kollen der de overrasket danskene i Jyske regimentet. Karl XIIs taktikk var å konsentrere hele angrepstyrken på et eneste punkt i forsvaret for å bryte seg gjennom og bryte opp garnisonen eller de fiendtlige styrker fra innsiden i en rasende nærkamp. Denne taktikken var vellykket under Slaget ved Narva, men dette gang møtte Karl XII andeledes motstander.

Etter at danskene i det Jyske regimentet var slått vekk fra brystvernet, reorganisere de seg og rettet knusende ild mot de angripende svenskene som så blir tatt på deres flanker av danskene i Prins Carls regiment og Norske Geworbne regiment. Disse angriper meget hissigt inn i de svenske rekke. Karl XII, som var overrasket over den tunge motstanden, kom inn i brutale nærkamper med dansker og nordmenn som ved hvert tilbakeslag returnerte med dødelige salver som ble gitt på kloss hold. Han blir hindret sammen med sine døde eller sårete offiserer, fire generaler hadde allerede falt.

Bare et kvarter inn i slaget rykket fem prøyssiske og saksiske skvadroner frem under general Dewitz fra jordvollen mot sjøsiden og overfalte de svenske infanteristene på deres flanke. Karl XII var nå fanget under et angrep fra venstre flanke og under hissige motangrep av dansker og nordmenn og måtte se seg nødt til å oppgi angrepet. Under retretten falt kongen av sin hest med en muskettkule i brystet og blir i siste liten reddet fra å blir hakket opp av de allierte. Såret han fikk var ikke dødelig.

Tapene[rediger | rediger kilde]

Slaget som varte i minst en time var blodig. Det svenske infanteriet var ødelagt, med stor tap og hele artilleriet på 12 kanoner var tatt av de allierte. De allierte som hadde mistet 178 soldater hvorav 93 dansker og nordmenn i hver bataljon fra Jyske regimentet, Prins Carls regimentet og Norske Geworbne regimentet som hadde utkjempet de hardeste delene av kampene med stor heder. Svenskene hadde mistet 600 soldater under blodbadet, en del var tatt til fange av de seierrike allierte som kunne fortsetter å landsatte sine styrker og forsyninger.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Nederlaget var et hardt slag mot den svenske garnisonen på Rügen og Karl XII så seg nødt til å evakuere alle gjenværende styrker tilbake til forsvarsverket Altefahr. Men moralen sank med nyheten om krigerkongens nederlag, så 1 200 soldater desertere og overga seg til de allierte som i løpet av få dager sikret seg hele øya. Karl XII måtte til slutt forlate Rügen over til Stralsund. Dette resulterte i at 642 flere overgir seg. De allierte hadde dermed tatt nær 2 000 til fange og drept minst 500 av de 4 500 som var på Rügen.

Beleiringen av Stralsund kunne nå skyte fart da de allierte hærer nærmet seg den sterkt befestede byen og begynner å rettet sine kanoner på den. Flere utfall fra Stralsund under den aggressive Karl XII ble slått tilbake mens de allierte systematisk tok ut det ene forsvarsverket etter den andre. Den 22. desember 1715 rodde en robåt ut til en lastegaliot som så navigere seg gjennom sundet ut til det vestre innløpet mellom isflak der briggen Snappup ventet på den viktige lasten. Så satte briggen seil og seilte ut på Østersjøen. Da hadde kommandanten i Stralsund tatt kontakt med de allierte om kapitulasjonsforhandlinger.

Den 24. desember 1715 overgir Stralsund seg til de allierte som fire dager senere toget inn i triumf. Men deres viktigste bytte, Karl XII, var unnsluppet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]