Slaget ved Dorpat
| Slaget ved Derpt (1704) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: den store nordiske krig | |||||||
 Dorpat festning (1553) | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Sverige |  Russland | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Carl Gustaf Skytte | Boris Sjeremetev Peter den store | ||||||
| Styrker | |||||||
| over 5 000 mann | 23 000 mann | ||||||
| Tap | |||||||
| cirka 2 000 døde | 700 døde | ||||||
| Slag under den store nordiske krig |
|---|
| Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pułtusk · Jakobstadt · Poznań · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger |
Slaget ved Dorpat, eller beleiringen av Dorpat, ble gjennomført av russiske styrker under Boris Sjeremetev (23 000 mann) i juni-juli 1704. Byen ble forsvart av en 5 000 mann sterk svensk garnison under Carl Gustaf Skytte.
Beleiringen[rediger | rediger kilde]
Kvelden den 4. juni 1704 dukket fortroppen til feltmarskalk Sjeremetev opp ved Dorpat, som var svakt befestet. Jordvollene omkring byen var ennå ikke ferdig. Festningen hadde 84 kanoner, 18 bombekastere, 6 haubitser og 16 mindre kanoner.
8. juni nådde den russiske hovedstyrken byen. Beleiringen ble gjennomført av fem dragonregiment med en total styrke på 4 975 mann, og seks infanteriregiment med i alt 5 702 mann. De førte med seg 55 kanoner og 159 artillerisoldater. Totalt hadde den russiske styrken over 21 000 mann.
Russerne startet å bombardere festningen den 10. juni. De russiske batteriene ble satt ut på begge sider av elva Emajõgis (russisk Amovzji). 3. juli kom brått Peter den store til den russiske armeen og overtok i praksis kommandoen. 6. og 7. juli skjøt russerne mot den «Russiske porten» fra 24 kanoner og 11 bombekastere, og ødela tårnet over den.
Stormingen[rediger | rediger kilde]
Stormingen av festningen startet natten mellom 12. og 13. juli etter et massivt artilleriangrep, eller «ildfesten» som Peter den store kalte det. Gjennom hullet som hadde oppstått i muren, strømmet det russiske infanteriet inn og tok de viktigste festningsverkene. Til tross for den håpløse situasjonen, kjempet de svenske styrkene desperat, og de la først ned våpnene sine etter ti timers kamp.
Som et hederstegn for motet garnisonen hadde vist, lot Peter den store de svenske soldatene få gå fri fra festningen. De fikk med seg en måneds forsyninger, og vogner til å transportere ut eiendelene sine. Offiserene fikk kårdene sine igjen. Deler av kapitulasjonsvilkårene ble derimot brutt av russerne. Sikkerhetsvaktene for deler av de svenske troppene plyndret svenskene for alt de eiet, slik at «de til slutt bare stod igjen i skjortene».[1]
Ettervirkning[rediger | rediger kilde]
Under stormingen tapte russerne 700 mann, mens svenskene tapte omkring 2 000 soldater. Dette var ganske dyrekjøpt for svenskene som under en lang krig hadde vunnet store seirer mot en langt større russisk arme enn dette. Tsaren forlot Dorpat og å fortsette til beleiringen av Narva.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nikolaj A. Sjefov, "Samyje znamenityje vojny Rossii", Moskva, förlaget Vetje, 1999. ISBN 5-7838-0539-4
- Nikolaj A. Sjefov, "Bitvy Rossii", Moskva, förlaget AST, 2002, ISBN 5-17-010649-1
- E.V. Tarle, "Severnaja vojna i sjvedskoje nasjestvije na Rossiju", Moskva, förlaget AST, 2002, ISBN 5-17-014249-8
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenska folkets underbara öden, Carl Grimberg, 1920