Hauk-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hauk-klassen
KNM «Lom»
Karriere
LandNorge
SkipstypeMissiltorpedobåt
UnderklasserSuper-Hauk-klassen (2001–2008))
Bygget ved 
Operativ1979–2001, 2001–2008 (Super-Hauk)
Byggeperiode1979–1980
Skip planlagt14
Skip bygget14
Skip i tjeneste0
Skip ute av tjeneste14
Skip bevart0 (?)
Tekniske data
Deplasement150 tonn
Lengde36,5 m
Bredde6,2 m
Dypgående1,5 m
Framdrift2 × MTU 16V 3 600 hk diesel (Totalt 7 200 hk)
Hastighet32 knop
Bestykning6 × Penguin Mk 2 SSM
2 × TP613 torpedoer
2 × Mistral Simbad + Manpad SAM
1 × Bofors 40mm L/70 kanon
3 × 12,7mm mitraljøser
SensorerOverflateradar, elektronisk overvåkning
KommandokontrollLink 11, Senit 2000 CMS
Mannskap25 (13 menige og 12 vervede/befal)

Hauk-klassen er en norsk klasse missiltorpedobåter. Båtene ble bygd i 1979 og 1980, og var i bruk til 2008. Fartøyene ble oppgradert/modernisert i 2001 for å kunne brukes operativt frem til 2015, men alle fartøyene ble tatt ut av tjeneste i 2008. Fartøyene som ble oppgradert ble omtalt som Super-Hauk grunnet den kraftige oppgraderingen av KKI-systemet – det samme våpensystemet som blir brukt i Skjold-klassen, den nye klassen MTB-er. Super-Hauk-klassen skulle etter planen fases ut etterhvert som fartøyene i Skjold-klassen ble overtatt, men noen av fartøyene ble i stedet hugget opp, i det den første MTBen i Skjold-klassen ble operativ.

Mot slutten av sin operative karriere opererte ikke fartøyene lenger i skvadroner på samme måte som tidligere. Blant annet ble hele 21. MTB-skvadron lagt ned.[1]

Opprinnelig var planen å fase ut Hauk-klassen i takt med overtagelse av fartøyer i Skjold-klassen, men dette ble endret: «Dagens missiltorpedobåter i Hauk-klassen blir faset ut i takt med innfasingen av Skjold-klassen. For hver nye MTB som kommer inn i strukturen, går to gamle ut. De besetningsmedlemmene som til nå er tatt ut til de nye MTB-ene kan bemanne de fartøyer i Hauk-klassen som er i opplag ved behov, samtidig som produksjonen i Mandal fortsetter.»[2]

De fleste fartøyene i Hauk-klassen ble i stedet hugget opp, men brukbart materiell ble tatt ut og brukt videre andre steder.

Forsvarets avhendingsprosjekt forsøkte fra 2009 å selge seks av de utfasede båtene.[3] 11. november 2012 rapporterte Aftenposten[4] at fem fartøy av SuperHauk-klassen var solgt sammen med KNM «Horten», til en ikke oppgitt kjøper i England. Det ble ikke opplyst fra UDs side hva fartøyene skulle brukes til.

Internasjonale operasjoner[rediger | rediger kilde]

Fartøyene ble benyttet som eskorte for allierte fartøyer gjennom Gibraltarstredet som en del av Operation Active Endeavour[5]. Det norske bidraget besto av 21. MTB Skvadron og dens 4 fartøyer. Skvadronen var stasjonert i Cádiz sammen med to danske fartøyer av Flyvefisken-klassen. Oppdraget varte fra april til oktober 2003, og fartøyene fikk mye skryt for innsatsen.

I november 2006 ble fartøyene nok en gang kalt inn til internasjonal tjeneste da 22. MTB-skvadron ble en del av UNIFIL II – et maritimt FN-bidrag i kystområdet utenfor Libanon som skulle forhindre våpensmugling i området. Fartøyene ble stasjonert i LimassolKypros.

Fartøyer i klassen[rediger | rediger kilde]

  • Hauk (P986)
  • Ørn (P987)
  • Terne (P988)
  • Tjeld (P989)
  • Skarv (P990)
  • Teist (P991)
  • Jo (P992)
  • Lom (P993)
  • Stegg (P994)
  • Falk (P995)
  • Ravn (P996)
  • Gribb (P997)
  • Geir (P998)
  • Erle (P999)

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Flagg
Sjøforsvarets klasser av MKB, MTBer og Kystkorvetter
«Rap» 1873–1920
Rapp-klassen 1952–1972?
Tjeld-klassen 1959–1992
Storm-klassen 1965–2000
Snøgg-klassen 1970–1994
Hauk-klassen 1979–2009
Skjold-klassen 1999–dags dato