Pennantnummer

Et pennantnummer er i europeiske mariner og en del andre mariner rundt om i verden en nummer for å identifisere krigsfartøy. Nummeret består vanligvis av bokstaver og tall, men kan også bestå av kun tall. I USA blir det brukt et lignende system, skrogklassifiseringssymbol (hull classification symbol). En rekke land innenfor NATO og Samveldet av nasjoner har inngått en avtale for å sikre en unik identifisering av de enkelte fartøy.

NATO (gjelder ikke US Navy)

Basert på det britiske systemet fra 1948:

Symbol	Norsk navn	Engelsk navn	Forklaring	I bruk	Eksempel	Bilde
A	Støtteskip	Auxiliary	Logistikk og støttefartøy, sørger for etterforsyninger av materiell slik som ammunisjon, drivstoff, reservedeler og mat. Dette gjør at skip i operasjon får vesentlig forlenger rekkevidde og utholdenhet.	Ja	RFA «Argus»
B	Slagskip	Battleship	Et slagskip er et stort pansret krigsskip med et hovedbatteri bestående av grovkalibrede kanoner	Nei	USS «Iowa»
C	Krysser	Cruiser	Krysser har historisk sett vært betegnelsen på de minste krigsskipene som er i stand til å dra på selvstendige tokt uten støtte fra andre skip. Typiske oppdrag for kryssere var tidligere senking eller kapring av handelsskip. I dagens terminologi er kryssere større krigsskip som har kapasitet til å angripe flere mål samtidig.	Ja	USS «Cowpens» (CG-63)
D	Jager	Destroyer	En jager er et hurtiggående krigsskip av middels størrelse (1 000–6 000 tonn, 35–40 knops fart), bevæpnet med torpedoer, antiubåtvåpen og eventuelt raketter. Jagere er større enn fregatter og mindre enn kryssere, men definisjonen på en jager beror typisk på et skjønn eller en politisk definisjon. Typisk vil jagere være 120 til 170 meter lange, ha tonnasjer på 3 000 til 10 000 tonn og besetninger på 250 til 400 mann. På grunn av økt automatisering, vil eldre fregatter kunne ha større besetninger enn moderne jagere.	Ja	HMS «Daring»
E	Eskorteskip	Escorter	Skip satt til konvoi tjeneste under den andre verdenskrig. Ofte ble sivile skip bestykket og innlemmet i en marine for eskortetjeneste.	Nei
F	Fregatt eller korvett	Frigate	Den moderne fregatt stammer fra lette eskortekrigsskip fra den andre verdenskrig, større enn korvetter, men mindre enn destroyere (jagere) og navnet ble introdusert av Royal Navy. Disse første moderne fregattene har hatt merkbart mindre slagkraft enn sine storebrødre, og var først og fremst tenkt brukt til operasjoner i kystnære områder som patrulje- og eskortefartøy. I dag er det meget vanlig at en fregatt har mulighet til å ta opp kamp med både fiendtlige fly og raketter, sjø- og landmål samt ubåter. Veldig viktig for en fregatts mulighet til å kunne føre strid mot fiendtlige ubåter er dets eget helikopter. Mens en korvett er et mindre, lettmanøvrerbart og lett bestykket orlogsfartøy. Den er mindre enn fregatten som en regel. Nesten alle moderne marineflåter benyttet nå fartøyer med mindre deplasement og bestykning enn fregatter for kystnære operasjoner. I nyere tid brukes betegnelsen om krigsskip på 600–1300 tonn for konvoi- og patruljetjeneste.	Ja	KNM «Otto Sverdrup»
H		Hydrographic vessel		Nei
G		Government signal statiions
L	Landgangsfartøy	Amphibious warfare ship	Et landgangsfartøy er et militært fartøy beregnet for amfibisk krigføring, disse deles igjen inn i forskjellige klasser.	Ja	HNLMS Rotterdam (L800)
M	Minesveiper eller minejaktfartøy	Minesweeper	Minesveiper er et krigsskip konstruert for å uskadeliggjøre sjøminer. Prinsippet er eldre enn det som ligger til grunn for den nær relaterte skipstypen minejaktfartøy, som har samme bruksområde, men som retter seg mot mer avanserte miner ved bruk av sonart til søk	Ja	KNM «Oksøy»
N	Minelegger	Minelayer	Fartøy utstyrt for minelegging.	Ja	KNM «Vidar»
P	Patruljebåt, motortorpedobåt eller missiltorpedobåt	Patrol boat	Patruljebåt er en båt bygd med henblikk på inspeksjon, vakthold, ettersøk og befaring fra militære eller andre myndighetsorganer. Det kan være havnevesen, tollvesen eller politi. Patruljebåter er gjerne hurtiggående (20 knop +).  Motortorpedobåt (MTB) er et hurtiggående, lite krigsfartøy som fører torpedovåpen og har bensin-, dieselmotorer eller gassturbin. Betegnelsen missiltorpedobåt tok stort sett over når missilet ble indusert på 70-tallet. Den norske skjold-klassen var opprinnelig destinert som en missiltorpedobåt, men er i dag klasset som en kystkorvett.	Ja	KNM «Skjold» (P960)
R	Hangarskip	Aircraft carrier	Et hangarskip er et krigsskip med start- og landingsbane for luftfartøyer, primært beregnet for å støtte operasjoner med disse samme luftfartøyene. I praksis er altså et hangarskip en flytende flyplass. Hensikten med hangarskipet er å bruke egen luftmakt over større avstander uten å være avhengig av lokale baser.	Ja	«Charles de Gaulle» (R 91)
S	Undervannsbåt	Submarine	En undervannsbåt (ofte forkortet ubåt) er et fartøy som kan operere under havoverflaten (submarint). Ubåter blir i hovedsak brukt til militære formål der man ønsker at dens tilstedeværelse ikke skal være kjent. Fartøystypen er det eneste krigsfartøy som kan operere skjult bak fiendens linjer i lengre tid, og blir derfor ofte brukt i forkant av en konflikt. Ubåtene har fra sin spede begynnelse utviklet seg fra å være et overflatefartøy som kunne dykke for å unngå sine fiender, til å bli et fartøy som opererer skjult fra det går fra kai til det kommer tilbake. Moderne ubåter kan være utrustet med både torpedoer og missiler.	Ja	KNM «Ula»
W	Kystvakt	Coast guard	En kystvaktfartøy har som regel til hovedoppgave å ivareta kyststatens lover og regler i dens sjøområder som territorialfarvann og økonomiske soner. De fleste lands kystvakter opererer med skip og båter, og ofte også luftfartøyer som helikoptre og patruljefly.	Ja	KV «Svalbard»
Y (lagt til av NATO)	Taubåt, flytekraner og flytedokker	Yard vessel	Taubåt (bukserbåt, slepebåt) er en båt som brukes til å taue, slepe eller manøvrere andre båter, lektere, større skip, farkoster og konstruksjoner/installasjoner til og fra havn eller kai eller et annet bestemmelsessted.	Ja

Litteratur

• «Dictionary of American Naval Fighting Ships, Volum 1». Besøkt 14. mars 2016.