Institutt for energiteknikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Institutt for energiteknikk
Institutt for energiteknikk
Type Stiftelse
Org.nummer 959 432 538
Stiftet 25. september 1953[1]
Hovedkontor Kjeller
Adm.dir. Eva Karin Sandanger Dugstad
Virkeområde Norge
Ansatte Ca. 600[2]
Undergrupper IFE Venture AS
Nettside ife.no
Haldenreaktoren er et forskningsverktøy for blant annet utvikling av kjernekraftsikkerhet.
IFE har en egen avdeling for Visualiseringsteknologi. Denne teknologien brukes blant annet til design og evaluering av kontrollrom i kjernekraftverk, olje/gass og romfart.

Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert i 1948 som Institutt for Atomenergi (IFA), og fikk i 1980 dagens navn. IFE har sitt hovedkontor på Kjeller og en nesten like stor avdeling i Halden i Østfold. IFE er vertsorganisasjon for det internasjonale Haldenprosjektet, med deltakere fra 19 medlemsland.

IFE driver forskning på følgende områder: energi-, miljøteknologi og fysikk (Kjeller), nukleærteknologi (Kjeller), petroleumsteknologi (Kjeller), nukleær sikkerhet og pålitelighet (Halden), og tematikken «sikkerhet-menneske-teknologi-organisasjon» (Halden).

IFE driver to forskningsreaktorer. JEEP II-reaktoren på Kjeller brukes til grunnforsking i fysikk og produksjon av legemidler, mens Haldenreaktoren brukes til forskning på materialteknologi og kjernebrenselsikkerhet.

Instituttet har ca. 600 ansatte i Halden og på Kjeller. Instituttets administrerende direktør er Eva S. Dugstad.

Historikk[rediger | rediger kilde]

I de første årene etter krigen satset Norge sterkt på atomforskning. Gunnar Randers startet den norske atomforskningen ved Forsvarets forskningsinstitutt allerede i 1946 sammen med Odd Dahl. Det skjedde med Stortingets godkjennelse. Flere forskere ønsket ikke at atomforskningen skulle foregå i militær regi. Forsvarsministeren, Jens Chr. Hauge, støttet likevel prosjektet og sørget for tilstrekkelig finansiell støtte.[3]

Institutt for Atomenergi (IFA) ble i 1948 etablert som en sivil avlegger fra Forsvarets forskningsinstitutt med Gunnar Randers som direktør frem til 1970. I perioden 1947-51 fikk denne forskningen mer offentlig støtte enn all annen naturvitenskapelig forskning. Norges første atomreaktor (JEEP) stod klar på Kjeller i 1951. På det tidspunktet var det bare stormaktene USA, England, Frankrike, Sovjet og Canada som hadde atomreaktorer.

I 1970 ble over 1000 tønner radioaktivt avfall gravd ned på jordet ved siden av reaktorhallen. Disse ble gravd opp igjen i 2001[4] etter påtrykk fra miljøbevegelsen. Tønnene ble så fraktet til langtidslagring i avfallsdeponiet i Himdalen.

På 1980-tallet gjennomgikk IFE en omstilling med ny programprofil. Bevilgningene fra staten gikk ned, mens egen omsetning økte med inntekter fra oppdragsforskning og kommersialisering. Petroleumsforskning, fornybar energi, kontrollromsteknologi og menneske-maskin-kommuniksjon var blant noen av områdene som vokste i denne perioden.

Fra 1990-tallet fikk IFE en ledende posisjon innenfor norsk energi- og miljøforskning, med fokus på områdene hydrogenlagring, miljøteknologi, solenergi og fornybare energisystemer.

I tilknytning til reaktoren på Kjeller ble spillvannet tidligere sluppet ut i Nitelva. På begynnelsen av 2000-tallet ble det hevdet i den lokale pressen at dette førte til økte krefttilfeller, men så langt har det ikke blitt påvist en sammenheng mellom utslipp og antall krefttilfeller.[5]

I 2006 måtte reaktoren JEEP-II stenges ned noen uker på grunn av en radioaktiv lekkasje inne i reaktorhallen. Driftsforstyrrelsen ble utredet[6] og det ble konkludert med at den sannsynligvis skyldtes en lekkasje i rekombineringskretsen i eller nær en pumpe. Utslippet av radioaktivitet i denne forbindelse var svært lave. Det ble ikke målt utslipp med høyere verdier enn det som følger av normal drift.

IFE har på 2000-tallet satset tungt på solcelleforskning. Det nye solbygget på Kjeller, som sto ferdig i april 2009, har kostet rundt 50 millioner kroner, og er dermed en av de største investeringene IFE har gjort gjennom tidene. Ytterligere millioner kroner har blitt investert i avansert utstyr, med bidrag fra Forskningsrådet og industripartnere. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME)[7], som senteret heter, skal jobbe med blant annet fremstilling og karakterisering av krystallinsk silisium, det viktigste materialet for fremstilling av solceller.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]