Tiberias

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 32°47′23″N 35°31′29″Ø

Luftfoto av byen
Tiberias ved havnen i Genesaretsjøen

Tiberias (Teveryah, Tverya) (hebraisk: טבריה) er en by i Israel med rundt 40 000 innbyggere (2006). Byen ligger ca. 200 meter under havet, i fjellskråningene ved vestbredden av Genesaretsjøen med utsikt over sjøen og mot Golanhøyden (Ha'Golan) i bakgrunnen.

Byen ble grunnlagt i år 20 e.Kr. av Herodes Antipas, sønn av Herodes den store og ble oppkalt etter den samtidige romerske keiser Tiberius. Tiberias navn i Romerriket, og derav også det norske, var den greske formen Τιβεριάς Tiberiás.

Etter at Jerusalem og Templet ble ødelagt i 70 e.Kr., ble Tiberias det jødiske religiøse sentrum, og byen var en av de fire hellige jødiske byene.

I 613 fant det jødiske opprøret mot Østromerriket sted i Tiberias. Etter at Jerusalem ble erobret av araberne, fikk 70 familier fra Tiberius tillatelse til å vende tilbake til byen. Kalifene i Umajjadene oppførte et av sine palasser i det nordre Tiberias, ved Khirbet al-Minya.

Under Korstogene stod slaget ved Hattin 4. juli 1187 rundt 8,5 km vest for byen.

Mange jødiske historiske personer har bodd i byen eller omegnen, og en del av dem er begravet her, for eksempel Maimonides og rabbi Akiva. Byen har derfor hatt en stor rolle i den jødiske historie. Vest for Tiberias er drusernes største helligdom, Jetros grav. Byen er i dag en populær ferieby med et mildt vinterklima og meget varme sommerdager.

Byen er videre et administrativt, handelsmessig og kulturell senter i regionen.