Tyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Tyr (andre betydninger)
Tyr (arabisk الصور aṣ-Ṣūr, innfødt fønikisk Ṣur, latin Tyrus, akkadisk Ṣurru, gresk Τύρος Týros) er en antikk fønikisk by i dagens Libanon på kysten av Middelhavet, rundt 37 km nord for Akko og 32 km sør for Sidon. Dagens navn er fremdeles kalt Sur. Byens navn betyr «klippe».
Tyr er administrasjonssete for distriktet Tyr i guvernementet Sør-Libanon.
Tyr betod av to adskilte deler, en festning på noen klipper ved strandlinjen, kalt «gamle Tyr», og byen, bygd på en liten befestet klippeøy rundt 1 km fra strandlinjen.
Litt sørøst for Tyr ligger flyktningeleiren Burj el Shamali.
[rediger] Grunnleggelse
Tyr ble grunnlagt en gang rundt 2750 f.Kr. i henhold til den gresk historikeren Herodot og det fremstår på monumenter så tidlig som 1300 f.Kr. Herennius fra Byblos (Philo Byblius) i tekster fra Eusebius av Cæsarea siterer den antikvariske autoriteten Sanchuniathon (fønikisk forfatter av tre tapte verk) ved å hevde at byen først ble okkupert av en Hypsuranius. Sanchuniathons verk er sagt å ha vært dedikert til «Abibalus, konge av Berytus», muligens den Abibaal som var konge av Tyr [1].
Amarnabrevenes Tyr fra 1350 f.Kr. har 9 detaljerte brev fra Tyrs borgermester Abi-Milku skrevet til farao Akhenaton i Egypt. Emnet er ofte vann, trevare og at Habiru (en folkegruppe) tar over landsiden av fastlandet, og hvordan det har påvirket øybyen.
[rediger] Tidlig historie
Handelsvirksomheten i den antikke verden var samlet i varehusene i Tyr. «Tyriske handelsmenn var de første som våget å navigere i Middelhavet og de grunnla sine kolonier på kystene og naboøyer i Egeerhavet, i Hellas, på nordkysten av Afrika, i Kartago, og andre steder, på Sicilia og Korsika, i Spania ved Tartessos, og selv bortenfor Herkules’ søyler ved Gadeira (Cádiz)» [2]. På tiden til kong David (ca 1000 f.Kr.) ble det inngått en vennlig allianse mellom kongedømmet Israel og Tyr som da ble styrt av Hiram I.
Byen Tyr var spesielt kjent for produksjonen av en sjelden og meget spesiell form for purpurfarge, produsert fra et skalldyr (murex), kjent som tyrisk purpur. Denne fargen var så sjelden eller kostbar at den i mange kulturer og helt fram til moderne tid, reservert for kongelige eller i det minste adelen.
Tyr ble ofte angrepet av Egypt, beleiret av Salmanassar V av Assyria, som ble snikmyrdet av fønikere på fastlandet, i fem år, og av Nebukadnesar II (586–573 f.Kr.) fra Babylonia i tretten år, dog uten suksess, skjønt et kompromiss av en fredsavtale ble inngått hvor Tyr betalte tributt til Babylonia. Byen kunne dog ikke motstå makten til perserne og ble erobret.
I år 332 f.Kr. ble byen erobret av Aleksander den store etter beleiring som varte syv måneder. Alexander fikk bygget en veifylling fra fastlandet og til øya [3], men byen fortsatte å opprettholde mye av sin kommersielle betydning fram til den kristne tidsalder. Aleksanders veifylling påvirket vannet og sørget for at sedimenter samlet seg og gjorde forbindelsen permanent.
I år 315 f.Kr. begynte Aleksanders tidligere general Antigonus sin egen beleiring av byen [4], og erobret Tyr året etter [5].
I år 126 f.Kr. fikk Tyr igjen sin uavhengighet [6] fra Selevkidriket og fikk senere beholde mye av denne uavhengigheten selv da området ble en romersk provins i år 64 f.Kr. [7].
[rediger] Referanser
- ^ Vance, Donald R. (March 1994): «Literary Sources for the History of Palestine and Syria: The Phœnician Inscriptions» i The Biblical Archaeologist 57(1), sidene 2-19
- ^ Fra emneordet «Tyre» i Easton's Bible Dictionary
- ^ Nick Marriner, Christophe Morhange, and Samuel Meulé (May 2007): «Holocene morphogenesis of Alexander the Great's isthmus at Tyre in Lebanon». Proceedings of the National Academy of Sciences of the USA 104 (22): 9218–9223. doi:10.1073/pnas.0611325104
- ^ 315 B.C. - events and references
- ^ 314 B.C. - events and references
- ^ 126 B.C. - events and references
- ^ 64 B.C. - events and references
