Guy av Lusignan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Guy av Lusignan
Konge av Jerusalem
Herre av Kypros
Guy av Lusignan
Regjeringstid: Jerusalem 1186–1192
Kypros 1192–1194
Født: 1150-tallet
Død: 18. juli 1194, Nikosia
Foreldre: Hugh VIII av Lusignan
Ektefelle: Sibylla
Barn:
  • to døtre som døde av pest i 1190 sammen med sin mor

Guy av Lusignan, også omtalt som Guy av Jerusalem eller Guy av Kypros (født ca. 1150 eller 1159/1160, død 18. juli 1194 i Nikosia) var en fransk ridder som, ved ekteskap, ble konge av Jerusalem, og førte kongedømmet inn i en katastrofe i slaget ved Hattin i 1187.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Politisk framgang[rediger | rediger kilde]

Guy var sønn av Hugh VIII av Lusignan i Poitou som den gang var en del av det franske hertugdømmet Aquitaine, holdt av dronning Eleanora, hennes tredje sønn Rikard Løvehjerte, og hennes ektemann, kong Henrik II av England.

I 1168 la Guy og hans brødre seg i bakhold og drepte Patrick av Salisbury, 1. jarl av Salisbury, som var på veg tilbake fra en pilegrimsreise. De ble forvist fra Poitou av deres overherre, Rikard Løvehjerte som da var fungerende hertug av Aquitaine.

Guy dro til Jerusalem ved et tidspunkt mellom 1174 og 1180. I 1174 giftet hans eldre bror Amalrik seg med datteren til Baudouin av Ibelin og kom således innenfor hoffets sirkler. Amalrik fikk også beskyttelse av Baudouin IV av Jerusalem og hans mor Agnes av Courtenay som holdt grevskapet Jaffa og Ascalon og var gift med Reginald av Sidon. Han ble utpekt som Agnes’ kommandant i Jaffa og ble siden kommandant for kongedømmet. Senere oppsto det fiendtlige rykter om at han var Agnes’ elsker, men det er tvilsomt. Det er sannsynlig at hans framgang hadde til hensikt å fjerne ham fra den politiske omkretsen til Ibelin-familien som bar assosiert med Raymond III av Tripoli, fetter av Amalrik og tidligere bailli eller regent. Hva som er sikkert er at Amalrik av Lusignans suksess sikret Guy sosialt og politisk straks han kom til Det hellige land.

Raymond av Tripoli og hans allierte Bohemund III av Antiokia forberedte seg på å invadere kongedømmet for å tvinge sin eldre søster Sibylla i å gifte seg med Baudouin av Ibelin, svigerfar av Amalrik. Guy av Lusignan og Sibylla ble i all hast giftet ved påsketider i april 1180 for å forhindre dette kuppet. Ved dette ekteskapet ble Guy også greve av Jaffa og Ascalon, og bailli av Jerusalem. Han og Sibylla fikk to døtre, Alix og Maria. Sibylla hadde i tillegg også et barn, en sønn, fra sitt første ekteskap med Vilhelm av Montferrat.

Trolovelsen mellom Guy og Sibylla, vignett i Vilhelm av Tyr, Historia et continuation

Manuskriptet Den gammelfranske fortsettelsen av Vilhelm av Tyr fra midten av 1200-tallet, tidligere tilskrevet Ernoul, hevet at Agnes rådet sin sønn til gifte Sibylla til Guy, og at Amalric hadde ført Guy til Jerusalem med dette særlig for øye. Imidlertid er det usannsynlig med tanke på den hast som dette bryllupet kom i gang. Guy må allerede ha vært i kongedømmet da beslutningen ble tatt. Det synes som om kongen, som var mindre smidig enn tidligere historikere har beskrevet ham som, overveide de internasjonale konsekvensene: det var viktig for Sibylla å bli gift med noen som kunne skaffe ytre hjelp og støtte til kongedømmet, ikke noen fra den lokale adelen. Mens den nye kongen av Frankrike, Filip II August, fortsatt var mindreårig var det fremste håpet om ytre hjelp Baudouin IVs fetter, Henrik II av England som hadde gitt ed til paven en pilegrimsreise som bot for mordet på Thomas Becket. Guy var vasall av Rikard Løvehjerte og Henrik II.

Tidlig i 1182 da hans helse begynte å skrante gjorde Baudouin IV Guy til regent av Jerusalem. Imidlertid hadde både han og greve Reynald av Châtillon gjort provokasjoner mot Saladin i løpet av toårsfreden, men det var hans militære nøling ved beleiringen av Kerak som fikk kongen til å mistet sine illusjoner for ham. I løpet av 1183 og 1184 forsøkte Baudouin IV å få sin søsters ekteskap til Guy annullert, noe som viste at Baudouin fortsatt holdt sin søster i en viss gunst. Kongen ønsket seg en lojal svoger, og var frustrert over Guys ulydighet. Sibylla var i Ascalon med sin ektefelle. Uten hell i å drive sin søster fra Guy endret kongen hvem som skulle være hans etterfølger, og plasserte Sibyllas sønn fra hennes første ekteskap som sin arving, i nærvær av henne selv. Selv om Sibylla ikke var ekskludert fra arverekkefølgen holdt Guy en lav profil fra 1183 og til hans hustru ble dronning i 1186.

Kongegemal av Jerusalem[rediger | rediger kilde]

Da Baudouin IV endelig døde av sin spedalskhet i 1185 ble Baudouin V konge, men han var et sykelig barn og døde i løpet av et år. Guy dro sammen med Sibylla til Jerusalem for stesønnens begravelse i 1186 sammen med tungt bevæpnet eskorte som han stasjonerte i byen. Raymond III som var nidkjær på å beskytte sin egen innflytelse og sin nye politiske allierte, enkedronningen Maria Komnene, gjorde forberedelser for Jerusalems Haute Cour (det føydale rådet i kongedømmet) mens Sibylla ble kronet til dronning av patriark Heraclius av Jerusalem. Raynald av Chatillon fikk folkelig støtte for Sibylla ved å vedlegge at hun var «li plus apareissanz et plus dreis heis dou rouame» («den mest åpenbare og rettmessige arvingen til kongedømmet»). Med klar støtte fra kirken var Sibylla ubestridt herskeren.

Imidlertid før hun ble kronet måtte hun gå med på kravene til opposisjonelle rådsmedlemmer at hun ville annullere sitt ekteskap med Guy for å tilfredsstille dem, så lenge som hun fritt valg i sin neste ektemann. Lederne av rådet gikk med på dette og Sibylla ble kronet som dronningregent. Hennes neste ektemann sjokkerte de opposisjonelle rådsmedlemmene: hun giftet seg på nytt med Guy som da ble konge i august 1186. Dronningen fjernet kronen fra sitt hode og ga den til Guy som da kunne krone seg selv i september 1186.

Sibyllas halvsøster Isabella og hennes ektemann Humphrey IV av Toron var Raymond III og Ibelin-familiens valg for tronen. Da Sibyllas foreldres ekteskap hadde vært annullert og både hun og Baudouin IV hadde blitt legitimert av kirken ble Isabella sett på av mange som den egentlige lovlige arvingen til tronen. Imidlertid ville ikke Humphrey IV støtte sin hustru Isabellas krav, og han dissosierte seg fra dem og sverget sin troskap til Sibylla. Humphrey ble en av Guys nærmeste allierte i kongedømmet.

Hattin og Jerusalems undergang[rediger | rediger kilde]

Saladin og Guy av Lusignan etter Hattin.

Kongedømmets viktigste bekymring var Saladins framgang. I 1187 forsøkte Guy å oppheve Saladins beleiring av Tiberias på tvers av råd fra Raymond III. Guys hær ble omringet og avskåret på tilgang av vann, og den 4. juli ble Jerusalems hær fullstendig ødelagt i slaget ved Hattin. Guy var en av de få som ble tatt til fange som ble spart av muslimene etter slaget, sammen med sin bror Geoffrey, Raynald, og Humphrey.

De utmattede fangene ble fraktet til Saladins telt hvor Guy ble gitt et beger med vann som et tegn på Saladins generøsitet. Da Guy ville gi begeret videre til Raynald slo Saladin begeret unna og sa at siden Guy ikke hadde bedt om tillatelse til å gi Raynald vann var ikke han, Saladin, forpliktet til å vise dem nåde. Da Saladin anklaget Raynald for være en som ikke holdt det han lovte svarte Raynald at «konger har alltid handlet som dette». Saladin henrettet Raynold selv ved å slå hodet hans av med hans sverd. Da Guy ble ført fram og så Raynalds lik falt han på knærne. Saladin ba ham om å reise seg med ordene: «Virkelige konger dreper ikke hverandre.»

Guy ble holdt fange i Damaskus mens Sibylla sammen med Balian av Ibelin forble bak de beskyttede murene av Jerusalem. Byen ble overgitt til Saladin den 2. oktober. Sibylla skrev til Saladin og bønnfalt ham om å løslate hennes ektemann, og Guy ble endelig løslatt i 1188 og tillatt å reise til sin hustru. De søkte tilflukt i Tyr, den eneste byen som fortsatt var på kristne hender, takket være forsvaret til Konrad av Montferrat, den yngre brorern av Sibyllas første ektemann.

Guy versus Konrad[rediger | rediger kilde]

Våpenskjoldet til Guy av Lusignan

Konrad nektet å gi beskyttelse til Sibylla og Guy som måtte slå leir utenfor bymurene i månedsvis. Guy tok da initiativet og begynte å beleire Akko i påvente av støtte fra det tredje korstog. Dronningen fulgte ham, men døde av en pestepidemi som brøt løs i løpet av sommeren 1190. Sammen med henne døde også hennes to døtre. I henhold til de overlevende medlemmene av Jerusalems råd mistet Guy sin autoritet som kongegemal da Sibylla døde. Kronen ble da gitt videre til Sibylla. Ibelin-familien fikk i all hast skilt Isabella fra Humphrey og giftet henne med Konrad av Montferrat som da krevde kongedømmet. Guy ga derimot ikke opp og fortsatte å kreve om anerkjennelse som konge.

I 1191 da Guy forlot Akko med en liten flåte og gikk i land ved LimassolKypros for å søkte hjelp og støtte fra Rikard Løvehjerte, nå konge av England og Angevin-riket. Som tidligere vasall sverget han på nytt troskap til Rikard, og var tilstede ved kongen bryllup med Berengaria av Navarra. Han deltok i krigstokt mot Isaak Komnenos av Kypros. Som motytelse for dette støttet Rikard ham da kongen kom fram til Akko mot Konrad. Sistnevnte hadde derimot støtte fra sin slektning Filip II August av Frankrike og Leopold V av Østerrike. Denne spliden kom til å gjøre hele det tredje korstoget mindre vellykket.

Konflikten fortsatte i løpet av hele beleiringen av Akko, skjønt det hindret ikke Guy fra galant å berge Konrads liv da han var omringet av fienden. En midlertidig avtale ble nådd ved at Guy skulle få fortsette å være konge i resten av sitt liv, men bli etterfulgt av Konrad og Isabella eller deres arvinger. Imidlertid i april 1192 innså Rikard at han ikke kunne forlate Midtøsten uten en endelig løsning på problemet. Kongedømmet ble avgjort ved valg blant adelen: Konrad ble valgt enstemmig og Guy aksepterte nederlaget. Kun dager senere ble Konrad myrdet, og Isabella giftet seg raskt med Rikards nevø Henrik II av Champagne. Da han døde i 1197 giftet Isabellas seg med Guys bror Amalric.

Herre av Kypros[rediger | rediger kilde]

Mynt preget av Guy som herre av Kypros, datert 1192-1194.

Som kompensasjon for tapte av kongedømmet Jerusalem kjøpte han Kypros fra Tempelridderordenen i 1192. Disse hadde i sin tur kjøpt øya fra Rikard etter at han hadde erobret det fra Isaak Komnenos. Teknisk sett var Guy herre av Kypros da det ikke var et kongedømme, og bruken av en kongelig tittel (om det i det hele tatt skjedde) var en levning fra Jerusalem som han ikke hadde holdt i egen rett. I løpet av hans regime på Kypros ble den berømte reisende filosofen Altheides født (1193) på Kypros.

Død[rediger | rediger kilde]

Guy døde i 1194 uten overlevende arvinger (hans døtre med Sibylla døde av pesten i Akko), og han ble etterfulgt av sin bror Amalric som mottok den kongelige kronen av keiser Henrik VI av Det tysk-romerske rike. Etterkommere fra Amalric fortsatte å styre kongedømmet Kypros inntil 1474. Guy ble gravlagt i Tempelridderordenens kirke i Nikosia.

I fiksjonen[rediger | rediger kilde]

Guy av Lusignan opptrer som en hovedfigur i en av fortellingene i Dekameronen av Giovanni Boccaccio (første dag, fortelling 9), hvor kritikken fra en dame fra Gascogne forvandler kongen av Kypros fra en tølperaktig fyr til en hederlig tempelridder.

Guy opptrer også i en rekke historiske romaner, blant annet Zofia Kossak-Szczuckas Król trędowaty (Den spedalske konge); Graham Shelbys The Knights of Dark Renown; og Cecelia Hollands Jerusalem. Generelt fremstilles han som vakker, men svak og tåpelig ung mann. Ronald Welch i Knight Crusader og Jean Plaidy (Eleanor Hibbert) i The Heart of the Lion har begge framstilt ham sympatisk som tiltalende og ridderlig. Begge gir det feilaktige inntrykket at han var langt yngre enn kong Rikard Løvehjerte – i virkeligheten var han flere år eldre.

Guy ble portrettert som en fredselskende eldre mann, drevet i krig av Raynald av Châtillon, i en film fra 1963, Al Nasser Salah Ad-Din, som ble regissert av den egyptiske regissøren Youssef Chahine. En annen svært fiktiv versjon av Guy, som en arrogant, intrigant skurk (og som tempelridder) ble spilt av Marton Csokas i filmen Kingdom of Heaven fra 2005. Denne filmen forvrenger helt hans forhold til Sibylla, som synes å ha vært av felles lojalitet og at han var hennes eneste ektemann, skjønt dette ble korrigert i regissørens utgave av filmen.

I den historiske Arn-trilogien om Arn Magnusson som tempelridder av den svenske forfatteren Jan Guillou blir Guy framstilt som en intrigant, udugelig og selvisk skurk som bidrar til at Saladin erobrer Det hellige land.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hamilton, Bernard: «Women in the Crusader States: The Queens of Jerusalem», i Medieval Women, redigert av Derek Baker. Ecclesiastical History Society, 1978
  • Hamilton, Bernard: The Leper King and his Heirs: Baldwin IV and the Crusader Kingdom of Jerusalem, Cambridge University Press, 2000.
  • Jackson, Guida: Women Who Ruled, 1998
  • Payne, Robert: The Dream and the Tomb, 1984


Forgjenger:
 Ingen 
Konge av Kypros
Etterfølger:
 Amalrik II 
Forgjenger:
 Baudouin IV 
Konge av Jerusalem
(med Sibylla, 1186–1190)

Etterfølger:
 Isabella og Konrad