Jan Guillou
Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou (født 17. januar 1944 i Södertälje i Stockholms län) er en svensk journalist og forfatter med fransk far (Charles Guillou) og norsk mor (Marianne, født Botolfsen). På grunn av farens franske opphav fikk Jan Guillou fransk statsborgerskap ved fødselen. Siden 1975 har han imidlertid vært svensk statsborger.
Utenfor hjemlandet er Guillou mest kjent for bokserien om den svenske agenten Carl Hamilton, som er filmatisert og vist blant annet på norsk TV. I tillegg til den har den historiske romanserien om korsfararen Arn Magnusson og hans innvirkning på historien til det svenske kongeriket vært på bestselgerlistene i flere land.
Guillou kom først i søkelyset som journalist i 1973, da han - sammen med kollegaen Peter Bratt i tidsskriftet Folket i Bild/Kulturfront - avslørte eksistensen av det Svenske Informationsbyrån (IB), IBs agent Gunnar Ekberg, og deres omfattende overvåking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som IB-affären. For sin rolle i avsløringen ble Guillou dømt til fengsel for spionasje.
Guillou har også vært programleder for Magazinet på Sveriges Television 1981–1984 samt Rekordmagazinet.
På slutten av 1990-tallet stiftet Guillou det frittstående bokforlaget Piratförlaget sammen med Sigge Sigfridsson, Liza Marklund og kona Ann-Marie Skarp. Forlaget har nå også fått et norsk søsterforlag, som Guillou publiserer bøkene sine på; Piratforlaget.
Guillou skriver regelmessig for det svenske Aftonbladet, og er en anerkjent deltaker i samfunnsdebatten. Han har opp gjennom årene stått fram med mye krass kritikk av samfunns- og medieutviklingen i Sverige, og på den måten, hele Vesten.
Avisen Expressen slo i 2009 stort opp at Guillou på slutten av 1960-tallet hadde vært betalt agent hos KGB: «När Expressen i går visade Jan Guillou dokumenten valde han att för första gången bekräfta att han verkligen utfört uppdrag åt KGB: - Jag fick också betalt och fick skriva på kvitton, säger Jan Guillou till Expressens Micke Ölander».[1] Guillou har imøtegått Expressens framstilling, og forklart at KGB-kontakten var et journalistisk arbeid, et mislykket forsøk på å «avsløre» KGBs virksomhet i Sverige.[2][3]
Innhold |
[rediger] Bibliografi
[rediger] Bøker på norsk
Bøker om Arn Magnusson:
- 1998 Veien til Jerusalem
- 1999 Tempelridderen
- 2000 Riket ved veiens ende
- 2001 Arven etter Arn
- 2002 I Arns fotspor
Bøker om Hamilton:
- 1986 Coq Rouge
- 1987 Den demokratiske terroristen
- 1988 I nasjonens interesse
- 1990 Fiendens fiende
- 1991 Den aktverdige morderen
- 1992 Vendetta
- 1993 Ingenmannsland
- 1994 Siste seier
- 1995 I Hennes Majestets tjeneste
- 1996 Hevet over enhver mistanke
- 1997 Hamlon: En skisse til en mulig fortsettelse
- 2006 Madame Terror
- 2008 Men ikke hvis det gjelder din datter
Andre romaner:
- 1974 Den store avsløringen
- 1981 Ondskapen
- 1997 Om jakt og jegere (sammen med Leif G.W. Persson)
- 2002 Heksenes forsvarere
- 2004 Tyvenes marked
- 2007 Den indre fiende
Andre bøker:
- 2002 I Arns fotspor - foto- og faktabok om steder og historier knyttet til Arn Magnusson-bøkene.
- 2009 Ordets makt og avmakt (om livet som journalist og forfatter).
[rediger] På svensk
[rediger] Priser (utvalg)
[rediger] Referanser
- ^ Expressen 24. oktober 2009
- ^ Jan Guillou, Ordets makt och vanmakt. Mitt skrivande liv. Ny versjon med del 2 om KGB-affären. Pocketförlaget, Sverige (2010) ISBN 978-91-86369-47-7
- ^ Jan Guillou om KGB-historien på det svenske Piratförlagets nettsider (Besøkt 14. okt. 2010)
[rediger] Eksterne lenker
- Svensk: Spalte i Aftonbladet
- Svensk: Expressens oppslag om Guillou som KGB-agent
| Forrige mottaker: Olov Svedelid |
Vinner av Svenska Deckarakademins pris för bästa svenska kriminalroman (1988)
|
Neste mottaker: Kjell-Olof Bornemark |
