Jan Guillou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan Guillou under Oslo bokfestival 2011

Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou (født 17. januar 1944 i Södertälje i Stockholms län) er en svensk journalist og forfatter med fransk far (Charles Guillou) og norsk mor (Marianne, født Botolfsen). På grunn av farens franske opphav fikk Jan Guillou fransk statsborgerskap ved fødselen. Siden 1975 har han imidlertid vært svensk statsborger.

Utenfor hjemlandet er Guillou mest kjent for bokserien om den svenske agenten Carl Hamilton, som er filmatisert og vist blant annet på norsk TV. I tillegg til den har den historiske romanserien om korsfararen Arn Magnusson og hans innvirkning på historien til det svenske kongeriket vært på bestselgerlistene i flere land.

Guillou kom først i søkelyset som journalist i 1973, da han – sammen med kollegaen Peter Bratt i tidsskriftet Folket i Bild/Kulturfront – avslørte eksistensen av det Svenske Informationsbyrån (IB), IBs agent Gunnar Ekberg, og deres omfattende overvåking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som IB-affären. For sin rolle i avsløringen ble Guillou dømt til fengsel for spionasje.

Guillou har også vært programleder for MagazinetSveriges Television 1981–1984 samt Rekordmagazinet.

På slutten av 1990-tallet stiftet Guillou det frittstående bokforlaget Piratförlaget sammen med Sigge Sigfridsson, Liza Marklund og kona Ann-Marie Skarp. Forlaget har nå også fått et norsk søsterforlag, som Guillou publiserer bøkene sine på; Piratforlaget.

Guillou skriver regelmessig for det svenske Aftonbladet, og er en anerkjent deltaker i samfunnsdebatten. Han har opp gjennom årene stått fram med mye krass kritikk av samfunns- og medieutviklingen i Sverige, og på den måten, hele Vesten.

Avisen Expressen slo i 2009 stort opp at Guillou på slutten av 1960-tallet hadde vært betalt agent hos KGB: «När Expressen i går visade Jan Guillou dokumenten valde han att för första gången bekräfta att han verkligen utfört uppdrag åt KGB: - Jag fick också betalt och fick skriva på kvitton, säger Jan Guillou till Expressens Micke Ölander».[1] Guillou har imøtegått Expressens framstilling, og forklart at KGB-kontakten var et journalistisk arbeid, et mislykket forsøk på å «avsløre» KGBs virksomhet i Sverige.[2][3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker på norsk[rediger | rediger kilde]

Bøker om Arn Magnusson:

Bøker om Hamilton:

Bøker i serien Brobyggerne

Andre romaner:

Andre bøker:

På svensk[rediger | rediger kilde]

  • 1971 Om kriget kommer
  • 1974 Det stora avslöjandet
  • 1977 Irak – det nya Arabien (sammen med Marina Stagh)
  • 1979 Reporter
  • 1982 Berättelser från det nya riket (sammen med Göran Skytte)
  • 1983 Justitiemord
  • 1984 Nya berättelser (sammen med Göran Skytte)
  • 1989 Reporter (reviderad nyutgåva)
  • 1990 Åsikter
  • 1990 Gudernas berg
  • 2005 Kolumnisten
  • 2006 Madame Terror
  • 2007 Fienden inom oss
  • 2008 Men inte om det gäller din dotter
  • 2009 Ordets makt og vanmakt
  • 2011 Brobyggarna
  • 2012 Dandy (Brobyggarna II)
  • 2013 Mellan rött och svart (Brobyggarna III)

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Expressen 24. oktober 2009
  2. ^ Jan Guillou, Ordets makt och vanmakt. Mitt skrivande liv. Ny versjon med del 2 om KGB-affären. Pocketförlaget, Sverige (2010) ISBN 978-91-86369-47-7
  3. ^ Jan Guillou om KGB-historien på det svenske Piratförlagets nettsider (Besøkt 14. okt. 2010)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Olov Svedelid 
Vinner av Svenska Deckarakademins pris för bästa svenska kriminalroman
Neste mottaker:
 Kjell-Olof Bornemark