Jiddisch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Jiddisch språk)
Gå til: navigasjon, søk
Jiddisch
ייִדיש yidish
Brukt i Hviterussland Hviterussland
Israel Israel
Latvia Latvia
Litauen Litauen
Russland Russland
Tyskland Tyskland
Ukraina Ukraina
USA USA
Og andre
Antall brukere 3 142 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Vestgermansk
Høytysk
Jiddisch
Offisiell status
Offisielt i Russland Den jødiske autonome oblasten (Russland)
Normert av Ingen formelle organer; YIVO de facto
Språkkoder
ISO 639-1 yi
ISO 639-2 yid
ISO 639-3 yid – jiddisch (generisk)
yddøstjiddisch
yihvestjiddisch

Wikipedia på jiddisch
Jiddisch på Wiktionary
Portal: Språk

Jiddisch eller jiddisk er et germansk språk som tales av over tre millioner mennesker, hovedsakelig askenasiske jøder, over hele verden. Språket oppstod i Sentral-Europa i høymiddelalderen som en blanding av middelhøytysk og sentraltyske dialekter, og med mange lånord fra hebraisk, senere også fra slaviske språk. Navnet jiddisch betyr 'jødisk' og er opprinnelig en kortform for ייִדיש טיַיטש 'jidish taitsh', eller 'jødisk tysk'. Ordforrådet består av ca. 80 % gjenkjennelige tyske ord, enkelte står nærmere standard høytysk enn mange høytyske dialekter; jiddisch betraktes av og til også som en tysk dialekt. Jiddisch skrives vanligvis med det hebraiske alfabetet.

Fram til andre verdenskrig var både østjiddisch og vestjiddisch dialekt i bruk. Vest-jiddisch som ble talt i Tyskland, Italia, Østerrike, Nederland, Frankrike og andre land er i dag nesten utdødd som følge av at de som talte denne dialekten ble utslettet i holocaust.

Forfatteren Isaac Bashevis Singer (1904–1991), som skrev på jiddisch, fikk Nobelprisen i litteratur i 1978. Den jiddischspråklige lingvisten Max Weinreich formulerte den meget siterte metaforen «A shprakh iz a diyalekt mit an armey un a flot» (et språk er en dialekt med en armé og en flåte).

Jiddisch i geografien[rediger | rediger kilde]

Tyske jøder betegnes som ashkenaziske, mens de sefardiske kommer fra Spania og Portugal. Forklaringen på disse betegnelsene kan hentes fra Det gamle testamente, der Ashkenaz var sønnesønn av Jafet, eldste sønn til Noah. I 551 utga historikeren Jordanes verket "Getica" om goterne, der han i avsnitt 1,4 omtaler Skandinavia med betegnelsen Skandza. Likheten mellom Ashkenaz og Skandza er slående når man skriver dem på hebraisk, altså uten vokaler. Avstanden mellom Skandinavia og Tyskland er heller ikke stor.

Sefarad var området der jødene levde i eksil etter at babylonerne inntok Judea. Konsonantene i Sefarad og Spania minner om hverandre, siden f og p ble stavet med samme bokstav både i hebraisk og arameisk.

Enda mer underfundig er forklaringen på at slaviske og baltiske områder kalles Knaan på jiddisch. Kanaan var navnet både på lavlandet ut mot Middelhavet og på en av sønnene til Kam, Noahs andre sønn. 1. Moseboks 9. kapittel forteller hvordan Noah drakk seg så full at han kledde seg naken, og sønnene Sem, Kam og Jafet måtte dekke ham til. Da han våknet av rusen, ropte han i sinne: «Lovet være Herren, Sems Gud! Kanaan skal være hans slave!» Man hentet altså assosiasjonen Kanaan = slave fra Bibelen, samtidig som slaverne som bor i de baltiske land, er opphav til vårt ord slave i betydningen trell.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

En av de første forfatterne som begynte å skrive bøker på det jiddiske språket var Salomon Abramovitsj.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall for østjiddisch
  2. ^ Rolf Theil: "Skyformasjonane på San Fransiscos sørhimmel", forlaget Samlaget, Oslo 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • W.B. Lockwood: Lehrbuch der modernen jiddischen Sprache. Mit ausgewählten Lesestücken, Hamburg 1995.
  • Marion Aptroot; Holger Nath: Einführung in die jiddische Sprache und Kultur, Hamburg 2002.
  • Solomon A. Birnbaum: Yiddish. A Survey and a Grammar, Toronto 1979.
  • Salomo A. Birnbaum: Die jiddische Sprache. Ein kurzer Überblick und Texte aus acht Jahrhunderten, Hamburg 1974, 2. Aufl. 1986.
  • Dovid Katz: Grammar of the Yiddish Language, London 1987.
  • Uriel Weinreich: Modern English-Yiddish Yiddish-English Dictionary, New York 1968 (seither mehrfach neu aufgelegt).
  • Ronald Lötzsch: Jiddisches Wörterbuch, Leipzig 1990 (seither neu aufgelegt als Duden-Taschenbuch).
  • Hans Peter Althaus: Mauscheln. Ein Wort Als Waffe, Berlin 2003.
  • Leo Rosten: Jiddisch. Eine kleine Enzyklopädie, München 2002.
  • Ulf Diederichs (Hrsg.): Das Ma'assebuch – Altjiddische Erzählkunst, München 2003, 848 S., ISBN 3-423-13143-8