Reinhard Gehlen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reinhard Gehlen
Reinhard Gehlen
Gehlen i 1943
Født 3. april 1902
Kongedømmet Preussen Erfurt i Sachsen
Død 8. juni 1979 (77 år)
Tyskland Berg ved Starnberger See, Bayern
Troskap Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1945
Tyskland Forbundsrepublikken Tyskland 19551964
Tjenestetid 19201945
19551968
Rang Generalmajor
Enhet Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Bundeswehr Bundeswehr
Kommandoer Fremde Heere Ost, Bundesnachrichtendienst
Militære slag Andre verdenskrig
Utmerkelser Tyskland Krigsfortjenestekorset
Tyskland Det tyske kors
Tyskland Bundesverdienstkreuz
Senere arbeid Ledet Organisation Gehlen rett etter krigen

Reinhard Gehlen (født 3. april 1902 i Erfurt, død 8. juni 1979 i Berg ved Starnberger See) var general i Wehrmacht og leder for avdelingen Fremde Heere Ost (FHO) som drev militæretterretning fra 1942.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Reinhard Gehlen var født inn i en middelklassefamilie i Erfurt, faren hadde tidligere vært løytnant, men i 1908 etablerte han seg som bokhandler i Breslau hvor den unge Reinhard deretter vokste opp. Moren Katharina von Vaernewyk kom fra Flandern. Reinhard Gehlen var fetter til sosiologen Arnold Gehlen.

Etter abitur i Breslau i 1920, gikk han 20. april samme år inn i Reichswehr. I 1926 gikk han på kavaleriskole i Hannover og ble deretter oberleutnant. Han tok stabsutdannelse og fullførte denne i 1935, da han ble utnevnt til hauptmann og knyttet til hærens generalstab, selv om denne formelt sett var forbudt etter Versaillestraktaten.

I 1931 giftet han seg med Herta von Seydlitz-Kurzbach.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter utbruddet av andre verdenskrig arbeidet han fra juni 1940 som adjutant for sjefen for generalstaben Franz Halder, og deltok fra oktober samme år i operasjonsavdelingens gruppe øst under ledelse av Adolf Heusinger. Han deltok her i planleggingen av Operasjon Barbarossa.

Etter nederlagene på Østfronten, særlig etter slaget om Stalingrad ble det erkjent at det var behov for en ny ledelse av etterretningsarbeidet, og selv om Gehlen verken hadde slik bakgrunn, ikke hadde kjennskap til fremmedspråk, eller særlige kunnskaper om Sovjetunionen, ble han utnevnt til oberstløytnant og satt til å ledet dette arbeidet som leder av Abteilung Fremde Heere, og erstattet Eberhard Kinzel som leder av avdelingen.

Generalmajor Reinhard Gehlen, foto fra 1945

Sommeren 1942 ble han ifølge sine egne memoarer, kontaktet av oberstene Henning von Tresckow og Claus von Stauffenberg og sin egen overordnet general Adolf Heusinger for å sikre hans deltakelse i et attentat mot Adolf Hitler. Han rolle i dette skulle være liten, men da 20. juli-attentatet i 1944 viste seg å bi mislykket, ble hans forbindelser med kuppmakerne tilslørt, og han unngikk hevnaksjonene og massehenrettelsene i kjølvannet av attentatet. Men under hele hans tid som etterretningssjef tillot han at konspiratoriske møter og diskusjoner ble avholdt innen hans seksjon, og han var tilstede i Berchtesgaden at de siste planene for 20. juli-attentatet ble avsluttet.

Gehlen var fullstendig klar over manglene på kompetanse inne sin seksjon, og gikk igjennom hærens personellister for å finne personer som hadde språkkunnskaper, geografer, antropologer og jurister, alle som kunne høyne det intellektuelle nivået i seksjonen. Tilstrømningen av unge, velutdannede medarbeidere førte til mer realistiske og kunnskapsrike rapporter til Hitler og ledelsen, men også rapporter som fortalte at krigen vanskelig kunne vinnes. Til slutt førte dette til at Hitler avskjediget Gehlen i april 1945, på et tidspunkt han hadde nådd graden generalmajor.

22. mai 1945 meldte Gehlen seg, sammen med sine arkiver, for de amerikanske militærmyndighetene i Bayern som drev med kontraspionasje. Han ble etter avhør sendt til USA, hvor han kunne avsløre en rekke agenter i Office of Strategic Services som var hemmelige medlemmer av kommunistpartiet.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I juli 1946 ble han sendt tilbake til Tyskland, og var offisielt løslatt. Her gjenoppbygget han etterretningsorganisasjonen under det uoffisielle navnet Organisation Gehlen (OG) på oppdrag fra amerikanerne. Da OG ble til Bundesnachrichtendienst i 1956 ble han dens første president.

Gehlen besøkte Norge som en del av samarbeidet med norsk etterretningstjeneste etter krigen.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Reinhard Gehlen: Der Dienst. Erinnerungen 1942-1971, Droemer, München 1973. 329 s.
  • Reinhard Gehlen: Verschlußsache, v. Hase & Koehler Verlag, Mainz 1980. 168 s.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]