Reinhard Gehlen
| Reinhard Gehlen | |||
|---|---|---|---|
Gehlen i 1943
|
|||
| Født | 3. april 1902 Erfurt i Sachsen |
||
| Død | 8. juni 1979 (77 år) Berg ved Starnberger See, Bayern |
||
| Troskap | Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 Forbundsrepublikken Tyskland 1955–1964 |
||
| Tjenestetid | 1920–1945 1955–1968 |
||
| Rang | Generalmajor | ||
| Enhet | .svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer Bundeswehr |
||
| Kommandoer | Fremde Heere Ost, Bundesnachrichtendienst | ||
| Militære slag | Andre verdenskrig | ||
| Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset Det tyske kors Bundesverdienstkreuz |
||
| Senere arbeid | Ledet Organisation Gehlen rett etter krigen | ||
Reinhard Gehlen (født 3. april 1902 i Erfurt, død 8. juni 1979 i Berg ved Starnberger See) var general i Wehrmacht og leder for avdelingen Fremde Heere Ost (FHO) som drev militæretterretning fra 1942.
Innhold |
Bakgrunn [rediger]
Reinhard Gehlen var født inn i en middelklassefamilie i Erfurt, faren hadde tidligere vært løytnant, men i 1908 etablerte han seg som bokhandler i Breslau hvor den unge Reinhard deretter vokste opp. Moren Katharina von Vaernewyk kom fra Flandern. Reinhard Gehlen var fetter til sosiologen Arnold Gehlen.
Etter abitur i Breslau i 1920, gikk han 20. april samme år inn i Reichswehr. I 1926 gikk han på kavaleriskole i Hannover og ble deretter oberleutnant. Han tok stabsutdannelse og fullførte denne i 1935, da han ble utnevnt til hauptmann og knyttet til hærens generalstab, selv om denne formelt sett var forbudt etter Versaillestraktaten.
I 1931 giftet han seg med Herta von Seydlitz-Kurzbach.
Andre verdenskrig [rediger]
Etter utbruddet av andre verdenskrig arbeidet han fra juni 1940 som adjutant for sjefen for generalstaben Franz Halder, og deltok fra oktober samme år i operasjonsavdelingens gruppe øst under ledelse av Adolf Heusinger. Han deltok her i planleggingen av Operasjon Barbarossa.
Etter nederlagene på Østfronten, særlig etter slaget om Stalingrad ble det erkjent at det var behov for en ny ledelse av etterretningsarbeidet, og selv om Gehlen verken hadde slik bakgrunn, ikke hadde kjennskap til fremmedspråk, eller særlige kunnskaper om Sovjetunionen, ble han utnevnt til oberstløytnant og satt til å ledet dette arbeidet som leder av Abteilung Fremde Heere, og erstattet Eberhard Kinzel som leder av avdelingen.
Sommeren 1942 ble han ifølge sine egne memoarer, kontaktet av oberstene Henning von Tresckow og Claus von Stauffenberg og sin egen overordnet general Adolf Heusinger for å sikre hans deltakelse i et attentat mot Adolf Hitler. Han rolle i dette skulle være liten, men da 20. juli-attentatet i 1944 viste seg å bi mislykket, ble hans forbindelser med kuppmakerne tilslørt, og han unngikk hevnaksjonene og massehenrettelsene i kjølvannet av attentatet. Men under hele hans tid som etterretningssjef tillot han at konspiratoriske møter og diskusjoner ble avholdt innen hans seksjon, og han var tilstede i Berchtesgaden at de siste planene for 20. juli-attentatet ble avsluttet.
Gehlen var fullstendig klar over manglene på kompetanse inne sin seksjon, og gikk igjennom hærens personellister for å finne personer som hadde språkkunnskaper, geografer, antropologer og jurister, alle som kunne høyne det intellektuelle nivået i seksjonen. Tilstrømningen av unge, velutdannede medarbeidere førte til mer realistiske og kunnskapsrike rapporter til Hitler og ledelsen, men også rapporter som fortalte at krigen vanskelig kunne vinnes. Til slutt førte dette til at Hitler avskjediget Gehlen i april 1945, på et tidspunkt han hadde nådd graden generalmajor.
22. mai 1945 meldte Gehlen seg, sammen med sine arkiver, for de amerikanske militærmyndighetene i Bayern som drev med kontraspionasje. Han ble etter avhør sendt til USA, hvor han kunne avsløre en rekke agenter i Office of Strategic Services som var hemmelige medlemmer av kommunistpartiet.
Etterkrigstiden [rediger]
I juli 1946 ble han sendt tilbake til Tyskland, og var offisielt løslatt. Her gjenoppbygget han etterretningsorganisasjonen under det uoffisielle navnet Organisation Gehlen (OG) på oppdrag fra amerikanerne. Da OG ble til Bundesnachrichtendienst i 1956 ble han dens første president.
Gehlen besøkte Norge som en del av samarbeidet med norsk etterretningstjeneste etter krigen.
Utmerkelser [rediger]
- Krigsfortjenestekorset av første klasse med briljanter
- Krigsordenen av det tyske kors i sølv
- Store fortjenstkors med stjerner og skulderbånd (30. april 1968)
Publikasjoner [rediger]
- Reinhard Gehlen: Der Dienst. Erinnerungen 1942-1971, Droemer, München 1973. 329 s.
- Reinhard Gehlen: Verschlußsache, v. Hase & Koehler Verlag, Mainz 1980. 168 s.
