Rangfølge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Under statsbesøk følger bordplasseringen rangfølgen

En rangfølge er den rekkefølge som personer plasseres i ved hoff, offentlige festligheter, seremonier og lignende.

Det er rangen som bestemmer hvor en eksempelvis kommer til å sitte ved et bord i forbindelse med offentlige handlinger.

Personer som har rang, kan være adelige, de kan besitte et særlig embede, være biskop, eksempelvis være tildelt en orden og så videre.

Danmark[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rangfølgen

Den danske rangfølgen ble etablert i 1693.[trenger referanse] Rangfølgen deles i fem rangklasser, 1 til 5. Kongehuset er ikke del av rangfølgen. Rangklasse 1 er den høyeste og omfatter blant andre grevene av Rosenborg, grevinnen av Frederiksborg, ministre, presidenten for Højesteret og riddere av Elefantordenen.

I tidsrommet 1693–1730 gav besittelsen av en tittel i de tre øverste rangklassene arvelig adelskap (rangadel), men denne praksisen ble opphevet av Christian VI.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]