Postdoktor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Postdoktor (av de latinske ordene post, etter, og doctor, dvs. doktor(grad)) er i Norge en vitenskapelig stilling for en forsker med doktorgrad som ønsker å kvalifisere seg videre med sikte på å oppnå professorkompetanse. En postdoktor ansettes på åremål. Lengden kan variere mellom 6 måneder og fem år; tre-fire år er vanligst. I løpet av ansettelsesperioden vil en postdoktor ofte gjennomføre forskning minst av samme omfang som en vanlig doktorgrad. Postdoktor er en stilling på samme nivå som førsteamanuensis; forskjellen er at en postdoktor er midlertidig ansatt og har liten eller ingen undervisningsplikt, men kun eller hovedsakelig skal forske.

Internasjonalt er postdoktor, også kalt post doc. etter engelsk postdoctoral fellow e.l., et svært mangetydig begrep og trenger ikke å tilsvare en norsk postdoktor nivåmessig (se nedenfor).

Spesielt innen naturvitenskap og innen grunnforskning finner en ofte postdoktor-stillinger i stedet for faste ansettelser. Det kan være flere begrunnelser for dette:

  1. en mulighet til øket fordypning og ferdighetsforbedring for en doktor og mulighet til å bygge opp en mer omfattende publikasjonsliste.
  2. mulighet til å arbeide i andre forskningsmiljøer, gjerne i et annet land.

Et annet aspekt er at det tidvis har vært få faste stillinger ved universitetene. Postdoktor-stillinger har dermed blitt en mulighet til å drive meritterende forskning for å bedre sine kvalifikasjoner. Bare doktorgrad er normalt ikke tilstrekkelig for å oppnå professorkompetanse; i Norge blir professorkompetanse idag uoffisielt i mange fagmiljøer beregnet å utgjøre publisering tilsvarende 2 eller 2,5 doktorgrader, i enkelte realfag inntil 3 doktorgrader[1], selv om det, avhengig av fagområde og institusjon, også forekommer at personer med bare doktorgradskompetanse blir professorer.

Postdoktorer vil i regelen gjennomføre selvstendig forskning, men kan også inngå i større forskningsprosjekter.

Ulike typer postdoktorstillinger i Norge og internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Ulike typer postdoktorstillinger er langt vanligere i USA enn i Europa, men de siste tiårene har europeiske land i ulik grad kopiert den amerikanske ordningen. Det er likevel store forskjeller i stillingsbetegnelser, ansettelsesforhold, antall postdoktorer og hvordan slike stillinger brukes. En ordning med postdoktorstipend ble i Norge innført av forskningsrådene på 1980-tallet, og i 1998 fikk lærestedene rett til selv å opprette postdoktorstillinger. Internasjonalt er Norge et av de land som har gått lengst i retning av å formalisere postdoktornivået.[2] I Norge ansettes postdoktorer med stillingsbetegnelsen postdoktor, som har stillingskode 1352. Internasjonalt varierer de formelle titlene for personer med denne type stillinger, og nivået kan også variere. Norske postdoktorstillinger ligger nivåmessig i den øvre enden av skalaen siden norske postdoktorer allerede minst er på nivå med førsteamanuensis, eller Associate Professor i mange engelsktalende land, mens i USA er postdoctoral fellow e.l. noe man er før man blir Assistant Professor (universitetslektor). Den norske postdoktortittelen oversettes til engelsk gjerne som Senior Research Fellow (Research Fellow er den normale oversettelsen av doktorgradsstipendiat).

Bruken av ordet postdoktor kan variere som i dette eksempelet:

Nivå Norge USA
Professornivå
USA: «Full» Professor
Førsteamanuensisnivå
USA: Associate Professor
Norsk postdoktor Senior Research Fellow e.l.
Universitetslektornivå
USA: Assistant Professor
Lavere enn universitetslektor Amerikansk post doc.,
en stilling man oftest har før man oppnår
ansettelse som Assistant Professor

Noe av årsaken til diskrepansen i bruken av postdoktorbetegnelsen i Norge og USA er at amerikansk doktorgrad som regel ble regnet som en lavere grad enn norsk doktorgrad.

Antall postdoktorer i Norge[rediger | rediger kilde]

Fagområde 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Antall personer 1991–2001
Humaniora - 1 2 5 12 38 52
Samfunnsvitenskap 11 10 10 17 20 45 92
Matnat 18 77 61 84 99 161 408
Teknologi 7 3 4 26 34 50 115
Medisin 38 73 91 97 139 212 461
Landbruks- og fiskerifag
samt veterinærmedisin
- 2 7 3 9 19 36
Totalt[2] 74 166 175 232 313 525 1154

Referanser[rediger | rediger kilde]