Bestikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spisebestikk er redskaper som brukes når en spiser mat. Bildet viser spisepinner, porselensskje for varme supper, teskje, spiseskje, middagsgaffel og -kniv samt fiskekniv.
Denne artikkelen handler om spise- og serveringsbestikk. Se ellers bestikk (andre betydninger)

Bestikk er redskap som man bruker til å håndtere maten under et måltid eller når man spiser. Spisebestikk, også kalt spiseredskap eller spisestell, består vanligvis av kniv, skje og gaffel. Serveringsbestikk, for eksempel salatbestikk og steikebestikk, er ofte grovere og større enn spisebestikket.

Bestikket inngår som en del av dekketøyet på et spisebord.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt spiste en bare med fingrene eller en kniv. Bildet viser et veggmaleri fra Det gamle Egypt der maten blir servert i boller.
Bord dekket med steintøy og bestikk av tinn fra Belgia omkring 1465
Oppdekning av et spisebord i Danmark på 1600-tallet
Borddekking med tysk sølvtøy fra særlig slutten av 1800-tallet
Spisepinner er det vanligste spisereddskapet i Øst-Asia. Det ble tatt i bruk i Kina for over tre tusen år siden og brukes som en klype til å gripe og holde maten. Bildet viser ei jente som spiser riskake (mochi) i Japan.
Flere steder i verden spiser mange fortsatt bare med fingrene når retten tillater det. Bildet viser et bord dekket uten bestikk, men med tallerkner av blader og drikkeglass av plast under en festival i Kolkata (Calcutta) i India.
Gatekjøkkenmat serveres ofte med engangsbestikk i plast. Selv om løsningen er reinslig og billig, blir det sammen med poser, pappbegre, glass og sugerør enormt mye søppel og unødvendig sløsing med ressurser. Det er gjort forsøk med bestikk av nedbrytbare materialer for å minske miljøbelastningen litt.

Vanligvis har menneskene bare brukt fingrene som bestikk når de har spist mat, men etter hvert ble også kniver tatt i bruk. Skjeer av sølv, horn og tre er kjent fra antikken, mens spisegafler er kjent fra midtøsten på 900-tallet. Gafler ble imidlertid ansett som unødvendig jåleri da skikken spredte seg via Venzia til Italia og resten av Europa. Gafler ble derfor ikke vanlige i den europeiske overklassen før på 1700-tallet. Ellers var det fram til inn på 1800-tallet vanlig at alle brakte med seg sin egen kniv og skje når en skulle spise. Spisekniv med buet tupp stammer fra adelen i Frankrike og skulle blant annet forhindre at noen brukte den som våpen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet bestikk kommer fra det tyske Besteck eller Bestech, avledet av verbet bestecken, som betyr «stikke inn i». Bestikk betegnet derfor opprinnelig «noe en stikker noe inn i» og kunne brukes om etuier eller skrin til forskjellige slags instrumenter og redskaper, deriblant futteral, det vil si stive hylstre, med plass til skje, kniv og gaffel, utstyr som tidligere oftest var personlig. Betegnelsen bestikk kan også brukes om legebestikk, det vil si kirurgiske instrumenter, og tegnebestikk eller sirkelbestikk, tegneredskap som passer og rissefjær, både om redskapene og selve etuiet.

Bestikk kan også bety «opptegnelser og beregning av posisjonen til et skip». Se bestikk (andre betydninger).

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bestikk består hovedsakelig av håndredskapene kniv, skje og gaffel:

  • En kniv består av et flatt, mer eller mindre skarpt blad og et skaft å holde i. Kniver brukes først og fremst til å skjære og dele opp maten, og til å smøre med. Tidligere brukte en vanlige, spisse kniver når en spiste slik at en kunne stikke og holde maten med kniven.
  • En skje har et skålformet blad og et skaft, og brukes til å øse, helle, løfte, grave og røre i myke og mer eller mindre flytende retter.
  • En gaffel har to eller flere spisse tenner eller tinder på ei rekke og et håndtak. Den brukes til å stikke, gripe, holde og løfte maten, men også til å knuse og mose den.

Typer[rediger | rediger kilde]

Det er mange typer bestikk som er tilpasset forskjellig bruk. Det kan for eksempel være spinkle teskjeer og praktiske barneskjeer, lange middagsgafler og brede kakegafler, avrundede smørkniver, fiskebestikk med spadeformede fiskekniver og kjøttkniver med skarpe sagtenner. Det finnes også spesialbestikk som hummertenger og maisspyd.

Formvarianter[rediger | rediger kilde]

Bestikk finnes også i et utall formvarianter. Metallhåndverkere, gull- og sølvsmeder har i alle tider forsøkt å forene praktiske bruksegenskaper med estetiske kvaliteter i større eller mindre grad. Anvendelig bestikk kan derfor være utstyrt med for rikt dekorerte skaft eller være tilpasset hele bordserviser med tallerkner, fat, kopper og drikkeglass som sett i samme stil.

Også mange nyere designere har utformet serier av bestikk, gjerne i samtidas moteriktige formspråk. Av formgivere som har arbeidet med bestikk, kan nevnes arkitekten Arne Korsmo som sammen med Grete Prytz Kittelsen ble internasjonalt premiert for deres Korsmo-plett fra tidlig på 1950-tallet. Også gullsmeden Guttorm Gangnes, som i flere tiår arbeidet for David-Andersen i Oslo, tegnet et populært bestikk som ble kalt Rådhus med vifte. Industridesigneren Tias Eckhoff lagde bestikkene Maya og Una i henholdvsis 1961 og 1973. Den danske formgiveren Arne Jacobsen utformet det modernistiske bestikket AJ-bestik i 1958, mens den finske designeren Stefan Lindfors har utformet bestikk for det tidligere design- og industrikonsernet Hackman, blant annet under varemerket Arabia.

Materialer[rediger | rediger kilde]

Bestikk lages vanligvis av metall, enten hardt stål, kostbart sølv eller billigere legeringer. Også plett, det vil si messing og andre uedle metallegeringer påført et tynt overtrekk av sølv, har vært mye brukt til bestikk. Det samme gjelder kobberlegeringen nysølv. Både simpelt engangsbestikk og moderne serveringsbestikk kan være støpt av plast i forskjellige farger. Skjeer kan også lages av tre og porselen. Tidligere var det dessuten vanlig å bruke horn, tinn og tre som materialer.

Spisebestikk ved formell bordekking[rediger | rediger kilde]

Når en dekker et spisebord på en tradisjonell og formell måte, har alt bestikket en bestemt funksjon under måltidet og sin faste plass rundt tallerkenen på bordet:

  • Til kalde og varme forretter brukes en liten kniv og gaffel
  • Til suppe brukes skje og eventuelt gaffel hvis det er mye tilbehør i suppa
  • Til en kuvertasjett brukes en butt smørkniv
  • Til fisk brukes en tretinnet gaffel og en kniv med bredt blad
  • Til kjøtt brukes en firtinnet gaffel og en skarp kniv, eventuelt en biffkniv med tagger
  • Til dessert brukes skje med gaffel som eventuelt tillegg
  • Til skalldyr som hummer, kreps og krabbe brukes hummergaffel og hummertang
  • Til østers brukes en østersgaffel
  • Til frukt en liten kniv og gaffel
  • Til ost brukes en liten kniv og gaffel

Bestikket blir lagt rundt tallerkenen utenfra og innover i den rekkefølgen det skal brukes. Kniven blir lagt med knivbladet innover på den høyre sida av tallerkenen, mens gaffelen blir lagt på den venstre. Dersom gjesten bare skal bruke gaffel eller skje, skal gaffelen eller skjea legges ved den høyre handa. Bestikket til desserten skal legges over tallerkenen med skjeskaftet til høyre og gaffelskaftet til venstre. En kan også legge bestikket på den tallerkenen som det skal brukes til, eller bytte det ut når det kommer nye retter under måltidet.

Kuvert er oppdekning med tallerkener og porselen, bestikk og glass for én person.

Serveringsbestikk[rediger | rediger kilde]

Hver person ved et matbord har sitt eget spisebestikk som en bare bruker mellom egen tallerken og munn. En bruker annet bestikk eller serveringsredskap når en tar eller får maten fra fat og boller og forsyner seg. Det kan være større skjeer, sleiver, øser, kakespader og annet bestikk som er beregnet for det. Steikebestikk er bestikk til å servere steik med og består av en grov, totinnet gaffel og en stor, skarp forskjærkniv. Salatbestikk er et sett med en lang skje og en bred gaffel som brukes til å forsyne seg fra salatbollen med.

Andre spiseredskaper[rediger | rediger kilde]

I Øst-Asia er det vanlig å bruke spisepinner som redskap når en spiser. Spisepinner er to tynne pinner som vanligvis er laget av tre eller plast. Pinnene håndteres med den ene handa og brukes som en klype for å gripe maten. Skikken med spisepinner kommer opprinnelig fra Kina for over tre tusen år siden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Borddekking[rediger | rediger kilde]