Kulelyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et kulelyn er et uforklarlig atmosfærisk elektrisk fenomen. Kulelyn blir beskrevet av vitner som luminøse, sfæriske kuler i varierende størrelser. De minste på størrelse med en ert og de største opptil flere meter i diameter. Det er foreløpig ikke vitenskapelig anerkjent, da man ikke har klart å gjenskape fenomenet eksperimentelt.

Det finnes ingen bredt akseptert forklaring på kulelyn. Én av mange teorier som ofte nevnes, er at kulelyn består av glødende plasma holdt sammen av et magnetfelt som dannes i den ladede luften i lynkanalen fra et vanlig lyn.

En annen teori går ut på at det skyldes bittesmå silisiumpartikler fra jorden, som kastes opp i luften ved lynnedslag og går i forbindelse med oksygen og karbon. Denne blandingen vil så danne trådballer som kan brenne og sende ut lys.

Selv om eksistensen av kulelyn er omstridt, kommer det fra tid til annen inn vitneobservasjoner og bilder av kulelyn. Disse kan være forfalsket, men kulelyn har vært omtalt i alle tider. Dessuten observeres de meget sjelden og spredt. Hvis kulelyn er oppspinn, burde det være stor variasjon i observasjonshyppighet avhengig om kulelyn er på "moten" eller ikke. Dette ser ikke ut til å være tilfelle. I Norge observeres det hyppigst på kysten av Sørlandet. Noen mente at naturfenomenet som ofte observeres i Hessdalen også var et kulelyn, helt til det ble motbevist.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]