Paul Celan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paul Celan 18 år gammel (Passfoto, 1938)

Paul Celan (født 23. november 1920 i Tsjernivtsi, i daværende Romania, antatt dødsdato 20. april 1970 i Paris) var en rumensk og jødisk dikter. Han ble født som Paul Antschel med jødisk herkomst i tidligere Kongedømmet Romania (nå Ukraina), og skiftet navn til «Paul Celan» (hvor Celan i rumensk vil uttales Chelan, avledet fra Ancel, uttales Antshel),[1] Han er en av de mest kjente tyskspråklige poeter etter andre verdenskrig.

Han er kanskje mest kjent for sitt dikt "Todesfuge" som skildrer jødiske erfaringer fra nazitiden. Celan var påvirket av symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Paul Celans foreldre var tysktalende jøder som døde i tyske arbeidsleire. Selv var han i arbeidsleir i 18 måneder før han rømte til Den røde armé i 1944. Etter krigen arbeidet han i forlag, og publiserte etter hvert sine egne dikt og oversettelser under en rekke pseudonymer. En stund levde han i Wien, før han slo seg ned i Paris. Han studerte, og senere underviste i tysk språk og litteratur ved prestisjetunge École Normale Supérieure. Etter å ha blitt beskyldt for plagiat av en fremstående tysk dikter, ble Celans psykiske problemer forsterket.

Omstendighetene rundt og datoen for Celans død er ikke kjent. Liket hans ble funnet i Seinen 1. mai 1970 ved Courbevoie, ti kilometer nedenfor Paris. Mest sannsynlig begikk han selvmord 20. april ved å hoppe fra Pont Mirabeau. Han ble bisatt på gravplassen Thiais i Val-de-Marne den 12. mai 1970.

Temaer og teknikk[rediger | rediger kilde]

Paul Celan var influert av symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen, og hans erfaringer fra nazitiden satte dype spor i diktningen. I sitt mest berømte dikt, ”Todesfuge”, beskrives nettopp den jødiske erfaringen av nazitiden. Diktet kombinerer en fast og harmonisk rytme med tung Holocaust-symbolikk og et gruoppvekkende tema.

På 50-tallet ble Celans poesi kjent for sin brukne syntaks og radikale minimalisme som uttrykte hans oppfatning av en knust livsverden. Lyrikken hans var på denne tiden fortsatt sosialt engasjert, og inneholdt elementer av både ekspresjonisme og surrealisme. I tillegg til diktningen var han aktiv som oversetter av fransk, engelsk og russisk litteratur. Fra 1960-tallet av kom hans eget turbulente følelsesliv til å dominere diktningen, hvilket resulterte i et nærmest hermetisk lukket språk bygd opp av et privat system av allusjoner som mange fant vanskelig å tolke. Med «Die Niemandsrose» (1963) gjenopptok Celan refleksjonen over det meningsløse ved menneskets lidelser.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Der Sand aus den Urnen, 1948
  • Edgar Jené und der Traum vom Traume, 1948
  • Mohn und Gedächnis, 1952
  • Von Schwelle zu Schwelle, 1955
  • Sprachgitter, 1959
  • Der Meridian, 1961
  • Gedichte, 1962
  • Die Niemandsrose, 1963
  • Atemwende, 1967
  • Fadensonnen, 1968
  • Lichtzwang, 1970
  • Scheepart, 1970
  • Gedichte II, 1975
  • Zeitgehöft, 1976
  • Gedichte 1938-1944 II, 1985
  • Selected Poems and Prose of Paul Celan, 2000 (trans. by John Felstiner)

Norske oversettelser[rediger | rediger kilde]

  • Språkgitter: utvalgte dikt (1983), oversettelse og etterord ved Øyvind Berg (les fulltekst).
  • Etterlatt (1996), dikt og prosa i utvalg [og gjendiktning] ved Øyvind Berg.
  • Snøpart (2012). Fullstendig gjendiktning av Schneepart ved Anders Bærheim og Cornelia Simon

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Celan er et anagram av den rumenske skrivemåten av etternavnet hans, Ancel. Det har blitt spekulert (blant annet av Rachel Blau DuPlessis i hennes Statement for Pores) om at Celan når han skiftet navn fra Antschel, den tyske skrivemåten, kastet han ut bokstavene : H for Adolf Hitler og ST for Josef Stalin