Norsk Ordbok
- For håndordboken med samme navn for riksmål og bokmål se Norsk ordbok, for Ivar Aasens bok fra 1873 se Norsk Ordbog
Norsk Ordbok er et ordboksverk over nynorsk skriftspråk og norske dialekter, og består av 12 bind med over 333 173 oppslagsord og 9637 sider.[1] Verket ble ferdigstilt i 2016 og ble utgitt av Universitetet i Oslo, Kulturdepartementet og Det Norske Samlaget.
Innhold[rediger | rediger kilde]
Norsk Ordbok dekker nynorsk og tilhørende dialekter, omtalt som «det norske folkemålet» av utgiverne.[2] Utgiverne beskriver verket på denne måten:
- «Norsk Ordbok skal gje ei uttømmande vitskapleg framstilling av ordtilfanget i dei norske dialektane frå 1600 og til i dag og av det nynorske skriftmålet. Hovudvekta skal liggje på grundige tydingsanalysar med klåre definisjonar, kjeldefesta døme på bruk i litteraturen og i målføra, opplysningar om grammatiske eigenskapar og om dialektformer med heimfesting.»
Det redaksjonelle språket for hele verket frem til 2016 er nynorsk etter rettskrivningen i 1938, som omfatter former som ikke lenger er tillatt i nynorsk eller som ble sideformer etter 1959. Utgiverne begrunner dette med ønsket om å skape en språklig sammenheng i verket som helhet.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Arbeidet med verket startet hos Det Norske Samlaget i 1930. Det ble etablert en liten fagredaksjon, og utover 1930-tallet bidro rundt 550 frivillige med å samle, registrere og forklare dialektord fra hele landet.[3] I 1950 ble det første heftet gitt ut, og i 1966 det første bindet.
Driften ble gradvis profesjonalisert og i 1972 lagt under Universitetet i Oslo. På slutten av 1990-tallet hadde det imidlertid fortsatt bare kommet ut tre bind, og i 2000 tok samlagsdirektør Audun Heskestad initiativ til en styringsgruppe ledet av Steinulf Tungesvik for å legge en plan for ferdigstillelse av de resterende ni bindene til grunnlovsjubileet i 2014. Med støtte fra Kulturdepartementet ble prosjekt «Norsk Ordbok 2014» lansert i 2002, og staben ble bygd opp fra åtte til 33–34 årsverk.[3] Siden har bind 4–11 kommet ut etter planen, men da prosjektperioden utløp 1. mars 2015 gjensto fortsatt bind 12 samt en brukerveiledning.[4] Universitetet hadde allerede 1. juli 2014 sendt oppsigelsesvarsel til 27 ansatte på prosjektet etter at Institutt for lingvistiske og nordiske studier hadde vedtatt at de ikke ønsket å ha ansvar for ordboken etter prosjektslutt.[5] Venstre-leder Trine Skei Grande kritiserte UiO for håndteringen av prosjektet.[4]
Personale[rediger | rediger kilde]
- Prosjektledelse 1945-2015[6]
- Alf Hellevik (1945 – 1978, fra 1946 med tittelen hovudredaktør)
- Magne Rommetveit (1978 – 1988)
- Lars S. Vikør (1993 – 2002, med tittelen hovudredaktør),
- Kristin Bakken (2002 – 2008, med tittelen prosjektdirektør)
- Åse Wetås (2008 – 2015, med tittelen prosjektdirektør)
- Hovedredaktører 2002–2015 (underordna prosjektdirektøren)
- Lars S. Vikør (fra 2002)
- Laurits Killingbergtrø (2007 – 2008)
- Oddrun Grønvik (fra 2007)
- Dagfinn Worren (fra 2008)
- Helge Gundersen (fra 2013)
Nettutgave[rediger | rediger kilde]
I mars 2012 lanserte prosjektet en nettutgave av ordboka. Nettutgaven har imidlertid bare oppslagsord fra og med I, fordi A-H ikke er ferdig digitalisert, men det fins en testversjon der mer av materialet er tilgjengelig.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ottar Grepstad 333 173 grunnar til å elske norsk 09.03.2016
- ^ a b 1938-normalen
- ^ a b Alfred Fidjestøl (30. august 2013). «Norsk ordbok minutt for minutt». Morgenbladet. Besøkt 16. juli 2015.
- ^ a b Dag Eivind Undheim Larsen (11. mars 2015). «Refser universitetet». Klassekampen. Besøkt 16. juli 2015.
- ^ Åse Wetås (16. januar 2014). «Undermåls om ordbok». Besøkt 25. februar 2014.
- ^ Faktaark laget til presentasjonen i 2016
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- Digitaliserte bind og hefter av Norsk Ordbok hos Nasjonalbiblioteket
- Millioner på bok. Det humanistiske fakultet ved Universtitetet i Oslo har 100 millioner til overs på budsjettet, men legger likevel ned språksamlingene sine.
