Norsk Ordbok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For håndordboken med samme navn for riksmål og bokmål se Norsk ordbok

Norsk Ordbok er et ordboksverk over nynorsk skriftspråk og norske dialekter. Det består av 12 bind med over 300 000 oppslagsord. Verket utgis av Universitetet i Oslo, Kulturdepartementet og Det Norske Samlaget.

«Norsk Ordbok skal gje ei uttømmande vitskapleg framstilling av ordtilfanget i dei norske dialektane frå 1600 og til i dag og av det nynorske skriftmålet. Hovudvekta skal liggje på grundige tydingsanalysar med klåre definisjonar, kjeldefesta døme på bruk i litteraturen og i målføra, opplysningar om grammatiske eigenskapar og om dialektformer med heimfesting.»

Arbeidet med verket startet hos Samlaget i 1930. Det ble etablert en liten fagredaksjon, og utover 1930-tallet bidro rundt 550 frivillige med å samle, registrere og forklare dialektord fra hele landet.[1] I 1950 ble det første heftet gitt ut, og i 1966 det første bindet.

Driften ble gradvis profesjonalisert og i 1972 lagt under Universitetet i Oslo. På slutten av 1990-tallet hadde det imidlertid fortsatt bare kommet ut tre bind, og i 2000 tok samlagsdirektør Audun Heskestad initiativ til en styringsgruppe ledet av Steinulf Tungesvik for å legge en plan for ferdigstillelse av de resterende ni bindene til grunnlovsjubileet i 2014. Med støtte fra Kulturdepartementet ble prosjekt «Norsk Ordbok 2014» lansert i 2002, og staben ble bygd opp fra åtte til 33–34 årsverk.[1] Siden har bind 4–11 kommet ut etter planen, men da prosjektperioden utløp 1. mars 2015 gjensto fortsatt bind 12 samt en brukerveiledning.[2] Universitetet hadde allerede 1. juli 2014 sendt oppsigelsesvarsel til 27 ansatte på prosjektet etter at Institutt for lingvistiske og nordiske studier hadde vedtatt at de ikke ønsket å ha ansvar for ordboken etter prosjektslutt.[3] Venstreleder Trine Skei Grande kritiserte UiO for håndteringen av prosjektet.[2]

Nettutgave[rediger | rediger kilde]

I mars 2012 lanserte prosjektet en nettutgave av ordboka. Nettutgaven har imidlertid bare oppslagsord fra og med I, fordi A-H ikke er digitalisert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Alfred Fidjestøl (30. august 2013). «Norsk ordbok minutt for minutt». Morgenbladet. Besøkt 16. juli 2015. 
  2. ^ a b Dag Eivind Undheim Larsen (11. mars 2015). «Refser universitetet». Klassekampen. Besøkt 16. juli 2015. 
  3. ^ Åse Wetås (16. januar 2014). «Undermåls om ordbok». Besøkt 25. februar 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]