Sekterisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sekterisme er en betegnelse på en rigid tilhørighetsfølelse i en spesiell sekt eller konfesjon, med et negativt syn på de som ikke tilhører sekten.[1] Ettersom tilhørighet og synet på ens egen tro er et vanlig fenomen innen religion, begrenser man oftest bruken av begrepet sekterisme til de tilfeller hvor det forekommer diskriminering, fordømmelser eller voldsbruk.

Begrepet brukes helst om konflikter innen en trosretning, for eksempel mellom katolske og protestantiske kristne eller mellom sunni- og sjia-muslimer. Enkelte sekteriske konflikter har vært svært blodige, som krigene etter reformasjonen, konflikten i Nord-Irland og flere konflikter mellom islamske grupper i Midtøsten. Mange av konfliktene blir forsterket av at de to gruppene har forskjellige syn i viktige politiske spørsmål.

I overført betydning kan begrepet brukes om «politisk sekterisme», særlig i tilfeller der ideologier blir satt opp mot hverandre.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]