Lord av Irland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lord av Irland (engelsk Lord of Ireland, latin Dominus Hiberniae) var en tittel som ble brukt om herskeren i Irland mellom 1185 og 1541.

The Lordship of Ireland var nominelt en irsk stat som dekket hele øya, som ble opprettet i 1171, som en følge av normannernes invasjon i 1169. I realiteten var det engelske herredømmet begrenset til et område som senere ble kjent som the Pale eller Pale of Dublin, et navn det fikk fordi forsvaret av området var organisert på samme måte som for Pale of Calais.

Den første lord av Irland var den senere kong Johan av England. Da Henrik II av England fordelte besittelser mellom sine sønner ble Johan sittende uten noe, hvilket er årsaken til at han fikk tilnavnet «Johan uten land» («John Lackland»). For å rette på dette fikk han i 1185 tittelen lord av Irland, og Henriks besittelser i Irland ble dermed til the Lordship of Ireland.

Ettersom Johans eldre brødre døde før ham ble han konge, og i stedet for at besittelsene i Irland ble styrt av en yngre prins, slik tanken opprinnelig var, ble området underlagt kronen.

Senere monarker fortsatte å bruke denne tittelen helt frem til 1541, da parlamentet etter krav fra Henrik VIII endret den til konge av Irland.