Newry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Newry
Irsk navn: An tIúr
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land Nord-Irland Nord-Irland
Distrikt: Newry and Mourne
Grevskap: Newry and Mourne og Down
Status By (city)
Befolkning 27 433 (2001)

Utsikt over Newry fra sentrum av byen
Katedralen i Newry

Newry (irsk: An tIúr, norsk: barlind) er en by i Nord-Irland. Den ligger dels i Armagh og dels i Down, og er administrasjonssenter for distriktet Newry and Mourne.

Byen oppsto omkring et cistercienserkloster som ble grunnlagt i 1144. Den fikk etterhvert charter som markedsby, og en garnison ble plassert der. I 1742 ble Irlands første kanal, Newrykanalen, mellom Lough Neagh og Newry åpnet, og byen fikk charter som havneby. I forbindelse med Elisabeth II av Storbritannias gulljubileum i 2002 fikk den status som city.

De mest fremtredende bygningene er den katolske katedralen og rådhuset. Elven Newry renner under rådhuset som er bygd over en bro. Katedralen har et temmelig normalt utseende på utsiden, men inne er den rikt dekorert med mosaikker, noe som bringer tankene til østlige kirker mer enn til tradisjonell irsk kirkekunst. To av Irlands eldste kirker står i Newry.

Byen regnes som ett av de beste steder å handle i Nord-Irland, og mange reiser av den årsak dit fra andre deler av provinsen og fra republikken.

Distriktet Newry and Mourne har den høyeste andelen katolikker blant Nord-Irlands distrikter, og dette fører til at byen har et byråd som er dominert av Social Democratic and Labour Party og Sinn Féin.

Det irske navnet på byen, An tIúr, er en moderne, sammentrukket form. Den eldre formen er An Iubhir Chinn Traha, som betyr barlinden ved enden av stranden. Dette er en henvisning til legenden om at St. Patrick skal ha plantet en barlind på stedet i det 5. århundre.