Irsk nasjonalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Irsk nasjonalisme refererer til den politiske strømning som virket for irsk autonomi eller uavhengighet fra Storbritannia. Siden delingen av Irland i 1920 har irske nasjonalisme også hatt et forent Irland som mål.

Utover de politiske sider har irsk nasjonalisme også fokusert på den keltiske arven, spesielt det irske språket og gælisk kultur og idrett. Det har til enhver tid vært noen grupper som har fremmet en ekskluderende nasjonalisme, og andre som har fremmet en inkluderende og tolerant form.

Irsk nasjonalisme er oftest forbundet med den katolske delen av befolkningen, og i omtalte av forholdene Nord-Irland blir ofte begrepene katolikk og nasjonalist brukt som synonymer, selv om dette er en forenkling av situasjonen. Noen av de tidligste nasjonalistiske grupperingene, som Society of United Irishmen, var grunnlagt av protestanter, og var klart ikke-sekteriske. Dette endret seg under opprøret i 1798, da britene satte de to religiøse gruppene opp mot hverandre i en klassisk splitt og hersk-manøver.

Selv om katolikker og protestanter i republikken fungerer godt side ved side, har den katolske kirkes betydelige innflytelse på irsk politikk vært et godt argument for nordirene mot et forent Irland.

Motstykkene til den irske nasjonalismen er lojalisme og unionisme.

Irsk nasjonalisme kan ikke uten videre plasseres på det politiske spekteret. Dens tilhengere strekker seg gjennom historien fra det ytterste venstre via sentrum til det ytterste høyre. Tilknytningen mellom irsk nasjonalisme og fascisme ble nokså kortlivet; Eoin O'Duffys Army Comrades Association, «Blåskjortene», var inspirert av italiensk fascisme, men slo aldri virkelig igjennom, og gikk etter mindre enn et år inn i det kristendemokratiske partiet Fine Gael. Marxisme har vært noe mer utbredt, fra James Connollys fagforeningsorienterte Irish Citizen Army som deltok i påskeopprøret til marxistisk inspirerte organisasjoner som Den offisielle IRA (OIRA) og Irish National Liberation Army (INLA). Men også dette har vært et mindretallssyn; Connolly var den eneste overbeviste sosialist blant påskeopprørets ledere, og OIRA og INLA var i skyggen av den langt støtte provisoriske IRA som la mindre vekt på ideologi.

Republikanisme[rediger | rediger kilde]

Den er også nært forbundet med republikanisme. I irsk historieskrivning og politikk er det vanlig å skille mellom nasjonalisme og republikanisme. Termen nasjonalisme brukes om enhver manifestasjon av nasjonal sinnelag, inkludert kulturelle former, for bevegelser som krevde autonomi men ikke nødvendigvis full uavhengighet og til tider for uavhengighetsbevegelser som krevde uavhengig gjennom konstitusjonelle metoder. Republikanisme brukes om de bevegelser som krevde full uavhengighet og opprettelse av en republikk. Denne retningen har oftest vært knyttet til viljen til å bruke væpnet kamp som virkemiddel. Den har også i stor grad vært knyttet med et sekulær eller ikke-sekterismesekterisk standpunkt, mens irsk nasjonalisme i større grad har vært knyttet til katolisismen.

Se også[rediger | rediger kilde]