Thorax (leddyr)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Thorax er gresk for brystparti, og utgjør hos de fleste leddyr ett av kroppsavsnittene. Hos leddyr med vinger består brystpartiet hovedsakelig av musklatur for vingene. De fleste indre organer finnes i bakkroppen.

Generelt om kroppen[rediger | rediger kilde]

Virvelløse dyr har ikke et indre skjelett som holder og støtter opp kroppen, men hudplater (kutikula), et ytre skjelett, noe lignende som hos en soldats rustning. Mellom huplatene er det fleksible, membranøse partier som muliggjør bevegelse. Derfor er kroppen hos leddyr er sammensatt av ledd, antall ledd varierer. Leddene gjør det mulig for dyret å bevege seg. Hudplatene fungerer også som «fuktsperre» slik at dyret kan leve selv i tørre omgivelser.

Edderkoppdyr og krepsdyr[rediger | rediger kilde]

Edderkoppdyr og krepsdyr, har en todelt kropp. Hodet og brystet er sammenvokst til et segment, et hodebryststykke (cephalothorax), resten utgjør, det andre segmentet som er bakkroppen (abdomen). Hos noen grupper, som vevkjerringer og de fleste midder, er disse to delene igjen mer eller mindre sammenvokste og danner en enhet.

Insekter[rediger | rediger kilde]

Undersiden av en flue, med tredelt kropp: Hodet med munn og øye (rødt), brystpartiet med tre par bein og et par vinger, og bakkroppen som hos høyere fluer har seks synlige ledd. Det bakerste bærer forplantningsorganene. Dette er en hann fra kjøttfluene.

Insekter har en tredelt kropp, og thorax brukes om det andre kroppsavsnittet, som sitter mellom hodet (caput) og bakkroppen (abdomen). Bryststykket hos insekter består av tre segmenter, ett forbryst (prothorax), ett mellombryst (mesothorax) og et bakbryst (metathorax).

Brystet kan ha flere stive børster (seta), og noen arter er delvis hårkledde. Fargene kan være alt fra svart til lyst gul, ofte i brungule nyanser. Men noen er metallisk farget, en farge som oppstår ved lysbrytning.

Sideplatene (pleuron), har navn etter segmentene de tilhørerer. De er ikke alltid like godt synlige, som hos billene. Men hos flere grupper, som hos tovinger og veps, er de lett synlige.

Buksiden (sternum) er nokså komplisert sammensatt av mange mindre hudplater som har navn etter segmentene de tilhører. I hovedsak er også buksiden tredelt, med er ett par bein på hvert av disse tre brystsegmentene, tilsammen blir det seks bein, eller føtter. Insekter, eller hexapoda, betyr «seksfotinger». Beina brukes til å gå med, men også for å fange (holde) byttedyr, som hos øyenstikkere og enkelte fluer, som dansefluer og andre.

Ryggsiden (notum) av brystet har navn etter segmentene de tilhører, forryggen (pronotum), mellomryggen (mesonotum) og bakryggen (metanotum). Det bakerste ryggsegmentet danner hos mange et trekantet bakoverrettet stykke (mesoscutellum eller scutum) med et enda mindre scutellum lengst bak.

Oppe på ryggsiden kan det være langsgående rekker med børster, som hos tovingene. Disse børsterekkene har navn, og er viktige i artsbestemmelsen. Den miderste rekken heter akrosticale børster, utenfor der dorsocentrale børster. Langs kanten finnes mindre grupper med børster, foran noen posthumerale børster, bakover, presuturale børster, notoplurale børster, på scuttellumet' finnes ofte scutellare børster. Navn på børstene er ofte det samme som navnet (det latinske navnet) på den del av brystet børstene finnes på.

Ofte er det også et eller to par vinger plassert henholdsvis på for- og mellombrystet.

Se også[rediger | rediger kilde]

biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.