Mudderslanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mudderslanger
Xenopeltis unicolor
Xenopeltis unicolor
Vitenskapelig(e)
navn
:
Xenopeltis
Boie, 1827
Norsk(e) navn: mudderslanger
Hører til: Alethinophidia,
slanger,
skjellkrypdyr
Antall arter: 2
Habitat: gravende
Utbredelse: Sørøst-Asia
Arter:

Mudderslanger er en gruppe slanger som er utbredt i Sør-Kina og Sørøst-Asia.

De kan bli opptil 1,3 m lange. Buksiden er lys, mens ryggen er svart eller mørkebrun. I sol skinner skjellene med en sterk irisering, noe som er opphavet til gruppens trivialnavn på mange språk, for eksempel «glansormar» på svensk. Skjellene på hodet er store, og minner om dem hos snoker. Det finnes ingen ytre rester av baklemmene.

Mudderslangene er nattaktive, og ligger mye av tiden i underjordiske ganger. Når de kommer til overflaten, jakter de på øgler, frosker, mus og andre virveldyr. Disse slangene er eggleggende.

Alle mudderslanger hører til slekten Xenopeltis. De ble tidligere regnet til kvelerslangene (Boidae), men er nå plassert i en egen familie, Xenopeltidae. De nærmeste slektningene er spisshodepyton og pytonslanger.[1] Caspar Georg Carl Reinwardt blir ofte angitt som autor for slekten Xenopeltis, men sannsynligvis er Friedrich Boie korrekt.[2]

Arter[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen til de to artene er som følger:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ N. Vidal og S.B. Hedges (2009). «The molecular evolutionary tree of lizards, snakes, and amphisbaenians». C. R. Biologies, 332 (2–3), s. 129–139. doi:10.1016/j.crvi.2008.07.010. ISSN 1631-0691. 
  2. ^ O.S.G. Pauwels m.fl. (2003). «Reptiles of Phetchaburi Province, Western Thailand: a list of species, with natural history notes, and a discussion on the biogeography at the Isthmus of Kra». Natural History Journal of Chulalongkorn University, 3 (1), s. 23–53. ISSN 1513-9700. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Xenopeltis – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Xenopeltis – detaljert artsinformasjon