Alethinophidia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alethinophidia
en boaslange, Corallus horticulus
en boaslange, Corallus horticulus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Alethinophidia
Nopcsa, 1923
Norsk(e) navn:
Hører til: slanger,
skjellkrypdyr,
landlevende virveldyr
Antall arter: ca. 2700
Habitat: terrestrisk, men havslangene er marine
Utbredelse: hele verden, unntatt kalde strøk og noen øyer
Delgrupper:

Alethinophidia er en delgruppe av slanger, og omfatter alle nålevende slanger unntatt ormeslangene. De fleste artene jakter på forholdvis store byttedyr, som regel virveldyr. Etter at de har slukt et bytte, kan de gå i lang tid uten mat.

Det har vært vanlig å dele slangene i tre infraordener: ormeslanger, primitive slanger og avanserte slanger. I gruppen primitive slanger (Henophidia) har en samlet arter som har beholdt opprinnelige bygningstrekk, som er forsvunnet hos de avanserte slangene. De mest kjente primitive slangene er kvelerslangene, altså boa- og pytonslangene, men gruppen omfatter også noen mindre kjente, gravende arter.

Primitive slanger har en ekstra knokkel, coronoidbeinet, i underkjeven, og de har som regel to fungerende lunger. Bukskjellene er ikke så brede som hos de avanserte slangene. Noen primitive slanger har rester av bekkenbeltet i form av to sporer som stikker ut på hver side av analåpningen. Ingen primitive slanger har giftig bitt. I følge Lee et al. er primitive slanger er en parafyletisk gruppe, noe en ikke ønsker i moderne systematikk.[1]

Flere genetiske studier viser at Alethinophidia er en naturlig gruppe. Vidal & Hedges hevder i en artikkel fra 2009 at evnen til å gape høyt (makrostomi) er en opprinnelig egenskap hos Alethinophidia. Falsk korallslange og de asiatiske artene i gruppen Uropeltoidea har sekundært har mistet denne egenskapen i forbindelse med overgang til et gravende liv.[2]

Slangene utviklet seg sannsynligvis i de vestlige delene av superkontinentet Gondwana. Da Sør-Amerika og Afrika skilte lag i midten av kritt, ble Alethinophidia delt i to grupper. Den søramerikanske gruppen Amerophidia omfatter falsk korallslange og dvergboaer, mens den opprinnelig afrikanske gruppen Afrophidia omfatter alle andre arter. Afrophidia har i ettertid spredd seg over hele verden, og er i dag den dominerende gruppen også i Sør-Amerika.

Følgende kladogram viser slektskapsforholdene innenfor Alethinophidia i følge Vidal & Hedges. Den lite kjente sørøstasiatiske slekten Xenophidion er ikke tatt med i denne studien. Afrophidia utenom de avanserte slangene danner en naturlig gruppe som eventuelt kan kalles Henophidia.[3]

   Alethinophidia   
   Afrophidia   

avanserte slanger








pytonslanger



spisshodepyton




mudderslanger




boaslanger (inkl. Ungaliophiinae)




Uropeltoidea (skjoldhaler, valseslanger, dvergvalseslanger)




bolyeriaslanger




   Amerophidia   

dvergboaer



falsk korallslange





Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ M.S.Y. Lee m.fl. (2007). «Phylogeny of snakes (Serpentes): combining morphological and molecular data in likelihood Bayesian and parsimony analyses». Systematics and Biodiversity, 5 (4), s. 371–389. doi:10.1017/S1477200007002290. ISSN 1477-2000. 
  2. ^ N. Vidal og S.B. Hedges (2009). «The molecular evolutionary tree of lizards, snakes, and amphisbaenians». C. R. Biologies, 332 (2–3), s. 129–139. doi:10.1016/j.crvi.2008.07.010. ISSN 1631-0691. 
  3. ^ N. Vidal m.fl. (2009). «Snakes (Serpentes)». I S.B. Hedges og S. Kumar. The Timetree of Life. Oxford University Press. s. 390–397. ISBN 978-0-19-953503-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Alethinophidia – bilder, video eller lyd