Maistang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dans rundt en tradisjonell svensk maistang (midsommarstången eller majstången) under feiring av Midsommar (Sankthans) i Åmmeberg.

Maistang eller midtsommerstang er en høy og lang trestang eller staur, ofte lønn eller bjørk, som kles med løv og blomster, lange fargete bånd i henhold til lokale skikker, som siden reises slik at man kan danse rundt stangen for å feire sommersolverv eller jonsok.

Maistangen er et symbol på fruktbarhet, men den populære koblingen til en fallos (det mannlige kjønnsorgan) skal skyldes nyere tids seksualromantikk. Maistangen er blant annet utbredt i Sverige og svensktalende områder i Finland i forbindelse med feiring av midtsommeraften (St. Hansaften), men det er ikke noe tilsvarende i norsk. Vanlig i Sverige er tradisjonelle ringdanser hvor man vekselvis danser og gjør bevegelser og fakter i henhold til sangene slik at man later som man skrubber tøyvask når man synger om vasking, eller hopper som frosker ved sangen Små grodorna (Småfroskene). I dag er ringdansene naturlig nok mest populære blant små barn.

Skikken har røtter i germansk førkristen hedendom og knyttet til germansk og norrøn mytologi. Skikken har derfor tradisjonelt opptrådt i germanske land eller land preget av germanske stammer i folkevandringstiden etter Romerrikets fall (som Spania, Frankrike og Italia). Skikken er i dag mest populært i Tyskland, Sverige, Østerrike, England, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, og Finland ved festivaler og ritualer knyttet til våren, maidager, skotske beltane, og midtsommer.

Symbolikk[rediger | rediger kilde]

«Karl den store får Irminsul ødelagt» (1882) av Heinrich Leutemann.

Maistangen har røtter i førhistorisk fruktbarhetsreligion eller fruktbarhetskulter, sammenfallende med dyrkingen av Frøy og Frøya. Antagelig er de moderne feiringene rester av tidligere praksis som tilsvarende danser rundt falloser som «de hvite steiner», slik som eksempelvis den hvite stein på Dønna i Nordland, som visuelt er en avbildning av en penis og indirekte er et symbol på en fruktbarhetskult. Også i utlandet er funnet mange tilsvarende gjenstander, særlig i det antikke Hellas og i Roma.

Andre mulige meninger kan omfatte symbolisme knyttet til Yggdrasil, verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen, og hvor aksen er festet til underverden, de levendes verden, himlene og tallrike andre riker. Tilsvarende finnes det symbolske treet i andre myter innenfor norrøn mytologi, tuntreet (opprinnelig et hellig tre plantet der haugbonden var gravlagt), Adam av Bremens redegjørelser av hellige lunder og den germanske Irminsul, en høy påle som sto i Sachsen i nærheten av Weser i Tyskland. I hedensk tid ble den oppfattet som en Verdenssøyle inntil den ble bevisst ødelagt av den kristne Karl den store i 772.

Annen avledning av fallisk symbolisme knyttet til maistangen er semiotiske verdier som feiring, fellesskap, ungdom og sommerens begynnelse.