Liste over Finlands statsoverhoder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sauli Niinistö (til venstre) ble valgt til Finlands president ved valget i 2012. Bilde fra Det europeiske folkepartis møte i Helsingfors i 2011.
Det finske presidentflagget

Liste over Finlands statsoverhoder omfatter flere typer statsoverhoder, som avspeiler Finlands ulike statsformer gjennom historien.

Fra 1249 var Finland en del av det svenske riket. Etter Sveriges tap mot Russland i den såkalte finskekrigen (1808–09) måtte Sverige avstå Finland, og fra 1809 til 1917 var Finland et storhertugdømme under det russiske keiserriket. Ved tsar-Russlands fall og den russiske revolusjon i 1917 ble Finland selvstendig. I en overgangsperiode fra 1917 til 1919 ble det forsøkt ulike modeller for statsform og statsoverhode, inntil man i 1919 festet seg ved en valgt president.

Finlands president utøver sitt embete i henhold til bestemmelser i den finske grunnloven, som ble totalrevidert i 2000: vedkommende er øverstkommanderende for de finske styrkene, og styrer republikkens utenrikspolitikk. Presidenten velges for en periode av 6 år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten tiltrer på den første dagen i måneden, i måneden etter valget. Statsministeren er presidentens stedfortreder.

Valget har tidligere vært gjennomført som indirekte valg, og ved unntakssituasjoner har presidenten blitt valgt av Riksdagen; valget skjer fra 1994 som direkte valg.

Del av Sverige 1249–1809[rediger | rediger kilde]

I perioden fra 1249 til 1809 var det nåværende Finland en integrert del av det svenske riket. Tittelen Storfyrste av Finland var en del av den svenske kongens titulatur fra 1581 til 1809. For en liste over de svenske kongene; se Liste over Sveriges monarker.

Den første kjente generalguvernør[1] over Finland var Claes Eriksson Fleming, fra 1594. Av særlig betydning for Finland regnes grev Per Brahe d.y. (1602–1680), som var generalguvernør fra 1637–40 og 1648–54, og som grunnla både byer og læresteder.

Russisk storfyrstedømme 1809–1917[rediger | rediger kilde]

Tsar Alexander II regnes både i Russland og Finland som en fremskrittsvennlig hersker.
Maleri av K. Makovskij
Carl Gustaf Mannerheim er finnenes nasjonalhelt fra flere kriger. Han ble valgt til president ved utgangen av fortsettelseskrigen.
Urho Kekkonen var president i en mannsalder.
Navn Innsatt Avgikk Levetid
1. Aleksander I Alexander I of Russia.jpg 29. mars 1809 1. desember 1825[2] 17771825
2. Nikolaj I Nicholas1.jpg 26. desember 1825 2. mars 1855 17961855
3. Aleksander II AlexII.JPG 2. mars 1855 13. mars 1881 18181881
4. Aleksander III Shilder AlexanderIII.jpg 13. mars 1881 1. november 1894 18451894
5. Nikolaj II Nicholas II of Russia cropped.jpg 1. november 1894 15. mars 1917 18681918

Tsaren var representert i Finland av en generalguvernør.[3] Nikolai I. Bobrikov, som var guvernør 1898-1904 utmerket seg særlig ved sin brutale opptreden overfor den gryende finske separatismen.

Den provisoriske russiske regjeringen fra mars til november 1917 var representert ved de to siste generalguvernørene: Mikhail A. Stakhovitsj fra 31. mars til 17. september 1917 og Nikolaj V. Nekrasov fra 17. september 1917 til bolsjevikregjeringens inntreden 7. november 1917.

Overgangstiden 1917–1919[rediger | rediger kilde]

Den finske borgerkrigen 1918[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den finske borgerkrigen

Da båndene til Russland ble brutt i og med oktoberrevolusjonen 7. november 1917 ble Pehr Evind Svinhufvud (NSP) fungerende statsoverhode, i kraft av sin stilling som president for Riksdagen.[4]

Under den finske borgerkrigen var Svinhufvud både statsoverhode og statsminister i den parlamentarisk baserte regjeringen, som hadde militær støtte i de de hvites paramilitære styrker. Kullervo Manner og Otto Ville Kuusinen var forgrunnsfigurer i Finlands sosialdemokratiske parti, og ledet opprørsregjeringen for de røde. De to var slik sett statsministre i den ikke anerkjente Finske sosialistiske arbeiderrepublikk fra januar til mai 1918.

Riksforstandere 1918-1919[rediger | rediger kilde]

Navn Innsatt Avgikk Parti
1. Pehr Evind Svinhufvud
(1861–1944)
P.E.Svinhufvud.jpg 18. mai 1918 12. des 1918 Samlingsp.
2. Carl Gustaf Mannerheim
(1867–1951)
Talvisoda marski.jpg 12. des 1918 27. juli 1919 Partiløs

Det urealiserte kongeriket Finland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kongeriket Finland

Fra oktober til desember 1918 var Fredrik Karl av Hessen valgt konge av Finland.[5] Han rakk aldri å besøke Finland, og frasa seg tronen da det ble klart at stemningen både i Finland og hans hjemland Tyskland var imot monarkier. Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig hadde dessuten hans rolle som garantist for en tysk-finsk allianse tapt sin betydning for Finland. Svinhufvud gikk av som riksforstander da det ble klart at hans plan om et tysk-orientert monarki ikke lot seg gjennomføre.

Finlands presidenter 1919–[rediger | rediger kilde]

Navn Innsatt Avgikk Levetid Parti Valgform
1. Kaarlo Juho Ståhlberg KJ-Ståhlberg-1965.jpg 27. juli 1919 1. mars 1925 18651952 Framskrittsp Valgt av Riksdagen
2. Lauri Kristian Relander Relander LC.jpg 1. mars 1925 1. mars 1931 18831942 Agrarförb. Valgmenn, tre omg.
3. Pehr Evind Svinhufvud P.E.Svinhufvud.jpg 1. mars 1931 1. mars 1937 18611944 Samlingsp.
4. Kyösti Kallio Kyösti-Kallio-1973.jpg 1. mars 1937 19. des 1940 18731940 Agrarförb. Valgmenn, to omg.
5. Risto Ryti Ryti.jpg 19. des 1940 4. aug 1944 18891956 Framskrittsp Valgmenn[6]
6. Carl Gustaf Mannerheim Talvisoda marski.jpg 4. aug 1944 11. mars 1946 18671951 Partiløs Valgt av Riksdagen
7. Juho Kusti Paasikivi Paasikivi fi01 06a.jpg 11. mars 1946 1. mars 1956 18701956 Samlingsp. Valgt av Riksdagen[7]
8. Urho Kekkonen Urho-Kekkonen-1986.jpg 1. mars 1956 27. jan 1982 19001986 Centern Valgmenn[8]
9. Mauno Koivisto Koivisto Mauno.JPG 27. jan 1982 1. mars 1994 1923 Sosialdem Valgmenn, to omg.[9]
10. Martti Ahtisaari Martti Ahtisaari at the World Economic Forum.jpg 1. mars 1994 1. mars 2000 1937 Sosialdem Direktevalg, to omg.
11. Tarja Halonen Tarja Halonen 2003.jpg 1. mars 2000 1. mars 2012 1943 Sosialdem Direktevalg, to omg.[10]
12. Sauli Niinistö Sauli Niinistö.jpg 1. mars 2012 - 1948 Samlingsp. Direktevalg, to omg.
Valg 2012

Det er vanskelig å påpeke statistiske mønstre i en gruppe på tolv personer, men det er noen trekk som kan påvises: Seks av presidentene hadde vært statsminister før de ble president (Svinhufvud, Kallio, Ryti, Paasikivi, Kekkonen og Koivisto), og alle seks var sittende statsminister idet de ble valgt. Av de seks som var født før 1883, hadde fire finnifisert enten hele navnet sitt, eller bare fornavnet (Ståhlberg, Relander, Kallio og Paasikivi) i løpet av oppveksten. Syv av de tolv var/er jurister (Ståhlberg, Svinhufvud, Ryti, Paasikivi, Kekkonen, Halonen, Niinistö) ; to var bønder (Relander og Kallio); og dertil kommer en sosiolog/bankmann (Koivisto), en offiser (Mannerheim) og en lærer/diplomat (Ahtisaari).

Da Koivisto ble president i 1982, var han den første sosialdemokraten; og begge hans etterfølgere var også sosialdemokrater.

Mannerheim, Ryti, Kekkonen og Halonen var blant de fem første i YLEs kåring av 100 Suuret suomalaiset (Store finner)[11] i 2004. Mer oppsiktsvekkende var det at Ahtisaari ikke var på listen i det hele tatt. Heller ikke Relander nådde opp i kåringen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En liste over Sveriges generalguvernører i det finske storfyrstedømmet finnes hos worldstatesmen.org. Listen fremstår som i overkant grundig.
  2. ^ Konstantin (1779–1831) ble utropt til storhertug 1. desember 1825, men aksepterte ikke stillingen. Han ble avløst 26. desember samme år.
  3. ^ En liste over Russlands generalguvernører i det finske storfyrstedømmet finnes hos worldstatesmen.org
  4. ^ I en kort overgangsperiode på tre uker var først Eemil Nestor Setälä (NSP, fra 7. november til 15. november 1917) og deretter Otto Johannes Lundson (NSP, fra 15. november til 28. november) fungerende statsoverhode.
  5. ^ Det har dannet seg en oppfatning av at Fredrik Karl ville ha tatt kongenavnet Väinö I, og dette nevnes i flere bøker, men er når alt kommer til alt vanskelig å verifisere.
  6. ^ På grunn av vinterkrigen ble det supplerende presidentvalget etter Kallios død i 1940 gjennomført med valgmennene fra 1937, etter at Riksdagen hadde endret loven for å gi rom en slik løsning. Valget i 1940 skjedde for resten av Kallios opprinnelige periode, inntil 1943. Samme valgprosedyre ble fulgt da Ryti ble gjenvalgt i 1943.
  7. ^ Paasikivi ble 1946 valgt av Riksdagen. I 1950 ble han gjenvalgt av valgmenn, i én valgomgang
  8. ^ Valget i 1956 ble gjennomført med valgmenn, i tre omganger. Valget i 1962 ble gjennomført med valgmenn, i én omgang. Valget i 1968 ble gjennomført med valgmenn, i én omgang. Valget i 1973 ble «gjennomført» ved at Riksdagen vedtok en unntakslov som forlenget presidentens valgperiode med 4 år. Valget i 1978 ble gjennomført med valgmenn, i én omgang.
  9. ^ Koivisto ble valgt med valgmenn, i to valgomganger både i 1982 og 1988
  10. ^ Halonen ble valgt i direkte valg, i to valgomganger både i 2000 og i 2006
  11. ^ jfr http://en.wikipedia.org/wiki/Suuret_Suomalaiset

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]