Den finske grunnloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den finske grunnloven (finsk: Suomen perustuslaki) ble vedtatt i 2000, og erstattet i alt fire tidligere forfatningslover: regjeringsloven av 1919, riksdagsforordningen og to lover om Finlands riksrett og ministeransvar. Den nye loven ble begrunnet med behovet for å samordne og revidere bestemmelsene; men det ble ikke gjort noen grunnleggende endringer i forfatningen eller statsskikken. Noen mindre endringer var gjennomført på 1980-tallet, men disse ble vurdert som utilstrekkelige.

Grunnloven ble vedtatt av en nær sagt samlet riksdag; med 175 mot 2 stemmer i den avsluttende avstemningen.

Sammenlignet med de tidligere lovene har riksdagen fått styrket sin stilling vis-à-vis regjeringen, og regjeringen har fått styrket sin stilling vis-à-vis presidenten. Grunnleggende friheter og rettigheter for innbyggerne har blitt tydeligere aksentuert, og bestemmelser om riksdagens interne arbeidsformer er trukket ut av grunnloven.

Lovens innhold[rediger | rediger kilde]

Loven består av 13 kapittel og 131 paragrafer.

  • Første kapittel behandler statsskikkens formål og grunnlag, og angir blant annet at Finland er en republikk, og dertil et demokrati. Videre fastslår man at utøvelse av offentlig makt skal være hjemlet i lov, og at statsmakten tilhører folket, som representeres av Riksdagen. Videre fastslås at Finlands territorium er helt og udelbart.
  • Andre kapittel behandler friheter og rettigheter: legalitetsprinsippet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. I § 17 finnes også en bestemmelse om at Finlands nasjonalspråk er finsk og svensk.
  • Tredje og fjerde kapittel beskriver Riksdagens størrelse, sammensetning, og bestemmelser for valg.
  • Femte kapittel regulerer presidenten og dennes rolle og rammer.
  • Sjette kapittel beskriver prosedyrene rundt lovgivning, og fastlegger også rammene for Ålands selvstyre – dette omtales også i § 120
  • Niende kapittel behandler domstolenes selvstendighet og dommernes rolle
  • Ellevte kapittel beskriver statsforvaltningens organisasjon og tolvte kapittel forsvaret – slik som at hver finsk statsborger plikter å delta i forsvaret av fedrelandet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]