Tarja Halonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tarja Halonen
Tarja Halonen
Tarja Halonen (2011)
Født 24. desember 1943 (70 år)
Finland Helsingfors i Finland
Ektefelle Pentti Arajärvi
Yrke jurist
Parti Finlands sosialdemokratiske parti
Finlands 11. president
1. mars 2000 – 1. mars 2012
Forgjenger Martti Ahtisaari
Etterfølger Sauli Niinistö
Signatur
Tarja Halonen sin signatur

Tarja Kaarina Halonen (født 24. desember 1943 i Helsingfors) er en finsk jurist og politiker for Finlands sosialdemokratiske parti. Hun var president i Finland fra 2000 til 2012.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp med moren som eneforsørger i arbeiderbydelen Berghäll i Helsingfors, og er utdannet jurist fra Helsingfors universitet 1968. Sin første jobb hadde hun som sosialpolitisk sekretær og generalsekretær i Finlands Studentkårers Förbund (1969–70). Hun var juridisk saksbehandler i Finlands Fackförbunds Centralorganisation 1970–74 och 1975–79. Året 1974–75 arbeidet hun Statsministerns riksdagssekreterare hos statsminister Kalevi Sorsa.

I 1979 ble hun valgt inn i Riksdagen, hvor hun siden satt til 2000. Hun var leder av tre ulike riksdagskomiteer (sosial 1984–86; nestleder justis 1991–94; EU-komiteen 1995). Hun var sosialminister 1987–90 og justisminister 1990–91, begge deler i Harri Holkeris koalisjonsregjering. 1989–91 var hun samtidig Nordisk samarbeidsminister. Fra 1995 til 2000 var hun utenriksminister i Paavo Lipponens to regjeringer.

Hun har vært medlem av vennskapsforeningen Finland-Chile siden 1973; satt i styret for samvirkelaget Elanto 1975–2000; og var styreleder i foreningen SETA 1980–81. SETA er en forening for homofiles rettigheter.[1] Hun har vært opptatt av teater, særlig barneteater, og er styreleder i teaterorganisasjonen TNL. Hun er opptatt av kunsthistorie, og er selv aktiv som tegner og maler. Hun har vært engasjert i rytmisk sportsgymnastikk, og har vært styremedlem i Finlands gymnastikförbund.

Halonens ektemann Pentti Arajärvi er dosent i sosialrett ved Helsingfors universitet. De giftet seg i 2000, etter 15 års særboerskap. Hun har en datter fra et tidligere ekteskap.

President[rediger | rediger kilde]

Halonen kunngjorde i 1999 at hun ønsket å stille som presidentkandidat året etter. Hun ville dermed bli den andre finske kvinnen som stilte til presidentvalg, etter Elisabeth Rehn (Sfp), som tapte presidentvalget i 1994 med knapp margin mot Ahtisaari. I sosialdemokratenes interne nominasjonsvalg stilte Halonen mot Pertti Paasio og Jacob Söderman. Den sittende presidenten stilte ikke til gjenvalg. Hun vant valget i 2000 med 51,6 % av stemmene, med Esko Aho som sin nærmeste konkurrent. Selv med en knapp valgseier har Halonen hatt solid oppslutning i meningsmålinger, med 88 % i desember 2003 som en topp. Da programmet Suuret suomalaiset (Store finner) ble sendt på YLE i 2004, fikk hun en femteplass i seeravstemningen, som eneste nålevende blant Topp 10. Kommentatorer beskriver hennes som «landsmoder» og «nasjonens Mummimamma».[2]

Ved presidentvalget i 2006 fikk hun 46,3 % av stemmene i første valgomgang, og 51,8 % i andre valgomgang den 29. januar. Sauli Niinistö var den nærmeste konkurrenten i 2006.

Tidlig i karrieren markerte hun seg på venstresiden i partiet. Hun karakteriserer seg fremdeles som «relativt pasifist», er opptatt av menneskerettigheter og er motstander av finsk NATO-medlemskap.

Som president har hun hatt flere internasjonale oppgaver: Styremedlem i Oslosenteret 2006–; medlem av UNCTADs vismannsgruppe 2005–06; leder av ILOs globaliseringskomité 2002–04.

Halonen er æresdoktor ved en lang rekke universitet[3], blant annet Helsingfors universitets juridiske fakultet (2000); Helsingi kauppakorkeakoulu (Helsingfors handelshøgskole) (2001); Ewha-universitet, Sør-Korea (2002) og Finlandia University, USA (2003).

Halonen ble i 2000 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[4] I 2001 mottok hun Den hvite ørns orden fra Polens president.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ For en redegjørelse av hennes tilknytning til SETA, se helsinki.fi: Tarja Halonen & SETA
  2. ^ Henrik Width; Aftenposten, 28. des 2003
  3. ^ For en fullstendig liste; se hennes CV på president.fi
  4. ^ Norges statskalender 2008.
  5. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]